Rådende hverdagsbevisthet anser at <<politikk>> er det som politikere driver med. Dette står i motsetning til <<økonomi>>, som næringslivet driver med. Men hva er egentlig politikk ? Begrepet kommer av det greske ordet polis, som betegner felllesskapet av borgere innenfor staten (den gang: bystaten).

I Statsvitenskapelig leksikon defineres politikk som den virksomhet innen et samfunn <<som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt>>. Politisk strid er dermed striden om hvilke mål som skal settes, hva som skal investeres og produseres og fordeles, og hvem som skal prioriteres. Politikk er striden som styrer polis.

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro ? Hva bedriver de mektige styremedlemmer med om ikke nettopp å sette mål, ordner prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler ? Er det ikke politiske beslutninger hver dag treffes, når storselskapene legger sine strategier ? Jo.

Kapitaleierne fatter politiske beslutninger. Men denne delen av politikken er av en eller annen grunn privatisert. Den kalles <<økonomi>>. Store sektorer av samfunnet er demokratifri sone, tross alle 17. mai taler. Hva de høyreaggressive driver med, slik som Siv Jensen, er å utvide denne sonen mest mulig og forsvare dens grenser mot demokratiet med nebb og klør. Todelingen av polis i en del for demokrati og en annen for diktat fører til politisk schizofreni.

Fra boken Mannen uten egenskaper av Magnus Marsdal 2008

“For å tåkelegge virkeligheten, skaper regjeringen ikke bare nye ord, men nye språk, der virkeligheten redefineres av PR-folk, konsulenter og lobbyister. Ord som «frihet», «fleksibilitet», «felles løft», «valgfrihet», og så videre, ligger som fikenblad over regjeringens ideologisk motiverte markedsliberalisme. Regjeringen minner om en illusjonist, også kalt tryllekunstner. Den forsøker å lede blikkene våre, for at triksene den benytter ikke skal bli avslørt.

Det er lett å forutse hva Heidi Nordby Lunde (H) og NHO-direktørene kommer til å si i sine synkroniserte svar på det jeg skriver her. De vil hevde at jeg er en sosialist. Men det har jeg aldri vært. Jeg er bare en av mange som ikke liker tanken på å bli lurt, ved at investorer overtar nasjonale verdier, og ordner seg slik skattepengene mine går til dem. Det føles snikete, ja tjuvaktig. Politikken, satt i system, er neppe legitim i den norske majoriteten.

Hele utviklingen bunner i at NHO-Høyre har omfavnet utopiske ideer rundt markedet, og med religiøs iver forsøker å innføre disse på alle samfunnsområder.

Jeg er konservativ i forhold til dem.

La oss følge regjeringens logikk til enden. Private gjør alltid den beste jobben. Hvorfor drive halvveis, slik som nå? Hvorfor ikke legge politikken ut på anbud, slik at ulike kapitalinteresser fikk mer innflytelse? Da ville man fått en mer åpen og rettferdig kamp mellom ulike aktører. Vi som fellesskap kunne for eksempel fått sjansen til å konkurrere med konsernene, for vi har egentlig langt større ressurser enn dem. Slik det er nå, beskyttes ikke våre felles interesser.”

http://www.bt.no/meninger/kommentar/Den-blabla-planeten-3392813.html#.VZZULay-7d4.facebook

“TISA Hotell ? et hjem for «oss», et helvete for deg” av Svein Kåre Takle gir et godt men forstyrrende bilde av fremtiden med TISA. Bruk tid på den! Den er velskrevet og vel verdt å lese.

“Du sitter rundt bordet med dine venner, du har forsynt deg med begge hendene av hors-d?oeuvre, forrett, hovedrett, dessert og snacks. Ettersom det ikke var så rent lite mat tilgjengelig for deg og dine venner har du ikke akkurat vært sjenert når du har forsynt deg, og nå er du mett. Stappmett.

Men hva gjør du når du er stappmett? Ser du på maten? Tenker du på den?(…)Maten ligger der, den er et faktum, men du tar ikke inn inntrykk fra den, for du er ferdig. Du er stappmett.

Men hva hvis du fikk vite at dette var siste måltid? Hva da? Hva hvis kelnerne kom inn og ryddet rent bord med den skjebnesvangre beskjeden om at fra nå av er det slutt på all servering? Ville du da tenkt på all den maten som står foran deg? Ville du reagert? Ja det ville du, men da er det jo for sent.

Kelneren og hans medarbeidere ventet med å gi den beskjeden til etter de hadde ryddet bordet. Du kan protestere, trygle, gråte, hisse deg opp eller legge deg ned på gulvet å skrike, men ingenting nytter nå lenger. Det er nemlig allerede bestemt at du fra nå av ikke får mer å spise.

Jeg snakker om TISA avtalen, og det faktum at Norge per i dag er farlig nært å skrive under på den, og alt dette skjer mens du sitter med albuene på bordet og nipper til vinen mens du snakker med de andre gjestene om løst og fast. Kelneren som nettopp kom inn og hentet all maten rett foran nesen på deg er nettopp TISA, det er hans navn.

Han raner deg ikke, han begår ingen lovbrudd av noe slag. Nei, tvert imot, han gjør nøyaktig det han har rett til å gjøre mot deg, for hans kolleger i Really Good Friends of Services (RGFoS), altså de politikerne du stoler på når du stemmer, har nemlig sagt at han bare kan forsyne seg.

http://radikalportal.no/2015/07/30/tisa-hotell-et-hjem-for-oss-et-helvete-for-deg/

En milliard av jordens mellom syv og ni milliarder mennesker lever på eller under fattigdomsgrensen – av Verdensbanken stipulert til 1,25 amerikanske dollar eller mindre pr. dag. Samtidig sitter hundretusenvis av skarpe hjerner i utallige finansinstitusjoner på samme klode og kjøper billig i ett marked og selger litt dyrere i et annet, uten at de produserer noe som helst av verdi for menneskeheten.

Utrolig nok er bare fire-fem prosent av alle transaksjoner i finansmarkedet betaling for reelle varer og tjenester, mens 95- 96 prosent gjelder oppdiktede verdier, viser en oversikt i det tyske magasinet Der Spiegel fra 22.08.11. Den nobelprisvinnende økonomen Manfred Max-Neef hevdet i 2012 at finansindustrien har en omsetning som er 50 ganger større enn realøkonomiens. Det vil si at 98 prosent er fiktiver og bare to prosent er reelle varer og tjenester. Finansindustrien produserer med andre ord kun tall.

Mange av finansindustriens spekulasjonene fører til prisstigning i de utvalgte markedene slik at alle ekstremfattige her får for lite penger til mat. De dør ikke fordi det er matmangel. De dør av mangel på penger fordi disse gjennom inflasjon har tapt sin verdi. Disse lite påaktede drapene pågår hver eneste dag.

Det er ikke det minste merkelig at alle klodens storbanker, og de fleste små, tviholder på finansindustriens fordeler. Spørsmålet er vel snarere om vi forbrukere må tviholde på slike banker?

http://www.bt.no/meninger/debatt/Finansindustrien-skaper-fattigdom-3181815.html

EU forhandler med USA om frihandelsavtalen TTIP og med Hellas om gjeldsbyrden. Begge dramaene har tilspisset seg denne uka. Og i begge dramaene handler det om folkestyre versus konsernmakt og nyliberalisme. Velgerne i Hellas sa nei til kuttpolitikken. Det blir ikke respektert av EU. Statsminister Alexis Tsipras presses av EU til å godta innsparinger folket har sagt nei til.

Innsparingene virker ikke, engang. Josepf Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, sier kuttpolitikken virker mot sin hensikt. Den har ført til at gjelden har vokst. Europa kommer ikke tilbake med mindre eurosonen reformeres og innstramningene oppheves, ifølge Stiglitz.

Likevel fortsetter EU-toppene med Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble & co i spissen å flikke på fortellingen om de nye, umodne greske politikerne som må orientere seg i virkeligheten. Fortellingen er velegnet til å dekke over det mange mener er hovedhensikten: Å tvinge gjenom nyliberalistisk privatisering på tvers av grekernes ønsker. Det er ikke snakk om å hjelpe Hellas.

Forhandlingene om frihandelsavtalen TTIP er den andre fronten for nedbygging av demokrati. Det som siver ut fra de hemmelige forhandlingene, har greid å mobilisere europeere til tiårets største borgerbevegelse på tvers av landegrenser.

EU har åpnet for å registrere borgerinitiativ for å bli mer demokratisk. Da TTIP-kritiske organisasjoner i 22 EU-land prøvde å bli registrert, fikk de tommelen ned. De satte likevel igang og har så langt samlet over to millioner navn. Det er dobbelt så mange som det kreves for et EU-godkjent initiativ. EU kan ikke lenger ignorere motstanden.

Denne uka skulle EU-parlamentet stemme over rammeverket for TTIP-forhandlingene. Parlamentspresident Martin Schulz sørget for at avstemningen ble forskjøvet. Det blir tolket som et forsøk på å kneble debatten om hvorvidt de omstridte tvistedomstolene skal inn i avtalen.

Slike tvistedomstoler (ISDS) er ved siden av mat og landbruk det punktet som har ført til sterkest folkelig motstand mot TTIP. Det er næringslivslobbyen som presser på både for å liberalisere handelen med landbruksprodukter og for å få inn stat-investor-avtaler.

Private tvistedomstoler står utenfor det ordinære rettsvesenet. Ingen vil ha shariadomstoler som parallelljustis. Men konserner skal få muligheten til å trekke stater inn for private domstoler og kreve erstatning dersom nye lover påvirker inntjeningen. Det finnes alt en rekke slike avtaler og erstatningssaker.

PROTEST

«Det er med andre ord en grunn til at europeerne protesterer.»

Et standardeksempel er tobakksgiganten Philip Morris som har saksøkt Australia og Uruguay fordi landene har vedtatt at det skal være advarsler om helsefare på sigarettpakningene. Bra for folkehelsa, men uheldig for profitten.

Joseph Stiglitz mener denne mekanismen i nye handelsavtaler er en trussel mot demokrati og rettsvesen. Det handler ikke om å beskytte investorer, skriver han: «Intensjonen er å hemme reguleringer innen helse, miljø, sikkerhet og finans.»

Altså påvirke lovgivningen. Det er naivt å tro at politikere ikke vil bry seg om trusselen om store erstatningskrav når de vedtar nye lover. I TTIP legges det dessuten opp til en reguleringsmekanisme hvor konserner på begge sider av Atlanteren skal få si sin mening før et lovutkast kommer til de folkevalgte.

Det er med andre ord en grunn til at europeerne protesterer. De burde få støtte av Norge. I stedet har den blåblå norske regjeringen selv laget en modell for stat-investor-avtaler. Dermed blir det lettere å tilpasse Norge til en TTIP-avtale. Men vanskeligere å vedta strengere lover når det gjelder miljø, helse og forbrukerrettigheter. Forslaget er sendt på høring i den politiske sommerdvalen, og skal visstnok ikke behandles av de folkevalgte på Stortinget.

Frihandelsavtalene som utformes nå, er i konsernenes og ikke i folkets interesse. For å sitere Stiglitz enda en gang: «Avtalene tvinger gjennom grunnleggende endringer i lands juridiske, rettslige og regulerender rammeverk, uten at det går gjennom demokratiske institusjoner.»

Alternativet er ikke stengte grenser, men handel som kommer folket til gode. Rikere konserner og økte privatformuer betyr ikke bedre liv for folk flest. Verden trenger rettferdig handel i stedet for dagens beinharde konkurranseøkonomi. Systemet med spis eller bli spist, vinn eller forsvinn, betyr rasering av arbeidsplasser, større sosiale forskjeller og utpining av naturressurser.

Det er et system som stanger i taket. Den europeiske borgerbevegelsen mot frihandelsavtalene og den nye politiske bevisstheten i Hellas og Spania viser at det finnes agendaer for forsvar av demokratiet. Så vil det vise seg om det vokser fram en norsk folkelig protest mot frihandelsavtalene TTIP og TISA med samme styrke som den europeiske protestbevegelsen. Det er tross alt Norge som har tradisjon for kamp mot de fire friheter.

http://www.nationen.no/meninger/demokrati-versus-konsernmakt/?share=VcIg6lgzYY1%2F3vAEift7Sg2E1D5tRUS%2FkxrkGfTWsGq3+5F8Zal5hK5r4ZUQ1kdbzg6RVKHh5hCqZBckY3RwnJi24qtA%2F4phNtzDgZhmAzVfIGNLCkOsBcrRt1A5wup0PY0YlYnEabf1ltpNDqGRbUKLqvUPVT5JKYnxs0acwXA%3D

Solberg-regjeringen erklærte at den skulle kaste seg aktivt inn for å påvirke EU i alle spørsmål av stor viktighet for Norge.

Men Brende og regjeringen vil overlate til EU å avgjøre TTIP-striden uten noe innspill fra norsk side.

Innad i EU er det svære diskusjoner om investorenes rettigheter til å saksøke stater i TTIP. En slik tvisteløsningsrett for investorer mot stater, ISDS, har svært omstridte virkninger.

Mens Norge holder kjeft, har EU avholdt en offentlig høring på internett om TTIP og ikke minst om investorbeskyttelsen ISDS. Der kom det inn hele 149.399 innspill.

– Jeg mener det er helt uholdbart at Brende og regjeringen ikke har spilt inn en holdning, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.”

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/10/31/210757/regjeringen-passiv-i-strid-som-kan-ramme-norge

Økonomisk fascisme

I dag opplever vi mye støy i verden. Kriger, terrorhandlinger, flyktninger og asylsøkere har den sist tiden opptatt media fullstendig.

Alt dette tåkelegger andre saker som burde vært førstesidestoff og til debatt i alle media. Finansverdenen og eierne av store multinasjonale selskaper er i ferd med å tilrane seg en makt, som kan medføre herredømme når det gjelder økonomiske rettigheter på bekostning av befolkninger i landene som blir berørt.

Trade in Services Agreement, (TISA) og Transatlantic Trade and Investment Partnership, (TTIP). To avtaler som handler om deregulering av tjenester og handel uten demokrati.

TISA er avtalen om tjenestehandel som EU, USA, Norge og et tyvetalls andre WTO-land forhandler om. Landene utgjør rundt 70 prosent av verdens tjenestehandel. Avtalen vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester, hindre reguleringer av finanssektoren og undergrave personvernlovgivningen på nett.

To sentrale prinsipper i forhandlingene om både TISA og TTIP innebærer deregulering av offentlige tjenester. Frys-klausulen betyr at myndigheter ikke skal innføre nye restriksjoner på områdene den gjelder. Liberalisering som er gjennomført skal ikke omgjøres. Skralle-klausulen betyr at fremtidige beslutninger om tjenesteytelser skal føre til økt konkurranse, ikke det motsatte. Liberaliseringen skal bare kunne skrus en vei.

Begge disse prinsippene skal sørge for «ikke-diskriminerende markedsadgang», som betyr at utenlandske selskap skal ha rett til å etablere seg og selge en tjeneste på lik linje med nasjonale selskap.

TTIP er avtalen EU og USA nå forhandler om. TTIP er et av de verste eksemplene på hvordan handelsavtaler blir forhandlet frem gjennom udemokratiske prosesser. Forhandlingene foregår i hemmelighet, og folkevalgte og sivilsamfunn holdes utenfor. Endel lekkasjer har kommet fra politikere som mener denne informasjonen anses som nødvendig. En lekkasje viser at TTIP åpner for ett eget lobbyråd for store selskaper og før forhandlingene startet ble større selskaper informert og invitert til å delta. De fleste og største lekkasjene har vi fått fra Wikileaks.

Avtalen er en trussel mot demokratiet, forbrukerbeskyttelse, arbeidsforhold, miljøvern og matsikkerhet som nå er under press. USA har blant annet reist krav om å tillate matvarer med GMO, hormonbehandlet storfekjøtt, mer antibiotika og klorvasket kyllingkjøtt på begge sider av Atlanteren.

Norge blir berørt gjennom EØS-avtalen. Med TTIP vil nye EØS-regler kunne bli utviklet både i Washington og Brussel, og det blir enda vanskeligere å forhandle frem norske unntak. TTIP-avtalen vil forsterke det demokratiske underskuddet i EØS.

http://www.standpunktet.no/2015/12/10/okonomisk-fascisme/

Globaliseringen, automatiseringen, u-hjelp og den tredje verden. Globalisering: En ny økonomisk verdensuorden, eller multinasjonale selskapers tilgang til å drive for offentlige midler og føre overskuddet ut av landet uten kontroll eller begrensninger https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set set=a.10202167967591675.1073742102.1563436195&type=3

0 kommentarer

olehartattordet

TISA, når kapitaleirene overtar offisielt for politikerne

Økonomisk fascisme

Siste innlegg