Når de som går på skolen i dag har blitt voksne og skal prøve å få seg en jobb, så vil de måtte konkurrere om jobber som avisbud og ansatte på Rema eller Kiwi hvis de er heldige, og det selv om man har tatt en høyere utdannelse. Det er bare å se på hvor mange søkere det er til en jobb i dag. Det er vel ingen som tror at det vil bli lettere å kjempe på jobbmarkedes slagmark i fremtiden ? Og den som vinner kampen om en jobb vil ikke være trygg, men må slave under arbeidskjøperens nåde, da arbeidernes rettigheter blir dårligere og dårligere.
“Vi har mer kunnskap, men mindre klokskap. Utdanningen er spesialisert og instrumentell, og gir et dårligere grunnlag for helhetlig og dyptgående forståelse. Dette gir dårlig vilkår for politisk aktivitet og deltakelse i samfunnsdebatten. Mangelen på helhetsforståelse fremmer dessuten en problemforståelse der man primært leter etter tekniske løsninger. Betydningen av sosiale forhold og samfunnsansvar kommer i bakgrunnen.” Fra boken Frankensteins dilemma utg 1992 av Håkon Width Andersen og Knut Holtan Sørensen, og som kan leses i sin helhet her – https://www.nb.no/nbsok/nb/0441a9774d66317469564e96579f9445?lang=no#0
Skal man ha en nogenlunde sjanse til å forstå hvordan verden henger sammen og hvordan den har har blitt slik så må man sette seg inn i svært mange emner og se på disse emnene i fra mange vinkler, noe som fordrer at man har en glødende interesse for å tilegne seg kunnskap, hvis ikke så vil ens virkelighetsforståelse bli fragmentert. Utdanningssystemet oppmuntrer ikke til dette.
Det finnes et hav av informasjon, og ut av dette havet så bruker man en liten øse til å hente opp informasjon som man mener allmenheten skal kunne noe om, mens resten av havet det enses ikke. Og dette er ikke noe nytt, det er slik utdannelsessystemet alltid har vært. Og dette beskrev den kjente filosofen Bertrand Russell særdeles godt allerede i 1928 https://olehartattordet.blogg.no/1442153870_illusjonen_av_fri_vil.html
Og den økonomiske veksten vil ikke vare i all evighet, den vil til slutt punktere slik at vi som foreløpig bor i verdens rikeste land også vil få føling med det, det er bare et spørsmål om tid, og da vil ikke skjemaer og all verdens teori hjelpe oss. Det mest fornuftige skoler i dag kan gjøre er å sette i gang med å lære elevene hvordan de skal klare å overleve i naturen med minimalt utstyr, slik at de blir selvstendig og kan klare seg selv på egenhånd.
http://olehartattordet.blogg.no/1453407107_tisa_nr_kapitaleirene.html
We need fewer exams and more wilderness in education: Les videre her: http://www.theguardian.com/teacher-network/2015/dec/17/we-need-fewer-exams-and-more-wilderness-in-education?CMP=fb_gu
” Kunnskapsbløffen. Dette er den viktigste boka som er utgitt om norsk skole på mange år.
Boka er en advarsel mot en norsk skolehverdag prega av tester og
prøver fra barna er knøttsmå. Drivkraften i dette systemet er hard
konkurranse på alle nivåer: mellom elevene, mellom lærerne, mellom
skolene og mellom regionene.
Skolene skal styres som fabrikker der
elevene er kunder, og produksjonen dreier seg om å skaffe best mulig
målbare resultater. Et grunnleggende premiss er mistillit til
«arbeiderne», det vil si lærerne, som hele tida antas å sluntre unna, og
derfor må de dokumentere alt de gjør, og overvåkes av diverse inspektører
på flere nivåer.
Dette systemet er inspirert av det amerikanske og engelske
skolesystemet. I Norge er det særlig Handelshøyskolen BI som ideologisk
har fremmet disse tankene, og som har skolert rektorer i det nye
systemet, godt støttet opp av diverse konsulentfirmaer.”
Boken kan kjøpes her: https://www.adlibris.com/no/bok/kunnskapsbloffen-9788292866443
På grunnlag av den mest omfattende granskingen på over 40 år konkluderer forskerne i “The Cambridge Primary Review” at: “Det er et presserende behov for en gjennomgående reform av vurderingssystenmet i England” Les videre her: http://www.theguardian.com/education/2009/oct/16/scrap-sats-school-home-work
“Engebråten skole legger opp til er en lydighet hvor de fleste elevene ikke engang skjønner de målene de blir bedt om å nå. Oppover i systemet bør man vise lydighet: eleven følger lærerens mål, læreren følger rektorens mål, rektoren følger kommunens undervisningsetat, som igjen følger Utdanningsdirektoratet, som til slutt følger PISA-undersøkelsens krav til måloppnåelse. Nedover i systemet utfører man kontroll, og da delegerer man ikke genuint ansvar, fordi det forutsetter tillit.
Tillit til at den man delegerer til er i stand til å formulere sine egne mål, og å gjennomføre dem. Jeg tviler på at skolen kommer til å lykkes i å definere alle barns mål i livet, for da definerer man også deres mening med livet. Det er likevel tragisk at de prøver.” Les videre her:
http://www.klassekampen.no/article/20131204/ARTICLE/131209987
“Mange skolebørn har det dårligt med at gå i skole. Tre ud af ti børn primært i Vest- og Sydsjællands kommuner er ikke glade for at gå i skole. Det tal står i klar kontrast til eksempelvis i Nordsjælland, hvor langt flere skolebørn trives. Det er en undersøgelse foretaget af Cevea, som bringes i Berlingske, der viser denne udvikling.” Les videre her: http://nyheder.tv2.dk/samfund/2015-04-12-boern-kan-ikke-lide-skolen-tag-det-meget-meget-alvorligt
Er det sannsynlig at en god metode for leseopplæring for seksåringer også er den beste for 18-åringer som har fordypning i fysikk? Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Skoleforskning-som-bors-og-katedral-7984003.html
Tom Engeskog:
“I boka ‘Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel’ argumenterer Robert Pirsig sterkt og overbevisende for en skole fri for karakterer. Han hevder at karakterer fremmer kun èn egenskap – kunsten å imitere! Den flinkeste imitatoren får høyest karakter, men den kreative eleven som tenker helt anderledes og nye tanker får stryk-karakter.
I en karakterfri skole vil eleven måtte følge andre veier enn den ei dinglende gulrot peker mot. Eleven kan fritt følge sin egen lidenskap og vil lære utfra egen-interesse, og hva godt kan ikke komme ut av det..? Sjekk feks hvor mange norske gründere eller nyskapende kunstnere og artister som kan skryte på seg høy utdannelse.
En stat ønsker selvfølgelig lydige, veloppdratte borgere som kun repeterer tillærte ‘sannheter’.
De ønsker en rektor som løper etter nasjonal måloppnåelse, og de ønsker lærere av typen Flittig-Lise og Flittig-Per. Slik blir skolen en perfekt indoktrinerings- og oppgulpsanstalt for det senere livet som veltilpasset slave.
Så dette handler IKKE om et skoleopprør, det går langt dypere. Hvor lenge skal vi la den formløse, fryktstyrte parasitten ‘Staten’ få lov å eksistere på bekostning av vårt frie, selvstendige liv?” http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/den-store-skolekrigen/a/23459846/
“Skolen er et stort spill – jeg vil ikke leve sånn. Det er mange måter å strukturere et system på, så hvorfor måtte noen innføre akkurat denne kvelende konvensjonen? Og mest av alt: Hvordan kan alle akseptere dens eksistens, leve ved dens premisser og holde ved like det kvelende grepet den har over ungdommen, og dermed vår felles fremtid?
Alt i alt føler jeg bare at skole er et stort spill, mens jeg som obligatorisk spiller ser spillereglene utenfra og savner å leve i en verden av oppriktighet, som har en direkte kontakt med realiteten heller enn et lag med menneskeskapte doktriner og arbitrære regler mellom seg og virkeligheten. Jeg er syk av å se personer med akkurat de samme overbevisningene overalt, hvis oppfatninger av virkeligheten alle bygger på akkurat de samme menneskeskapte premissene, som som sagt bare føles feil.” Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Skolen-har-hemmet-meg-mer-enn-den-har-gitt-meg-8063961.html
“Barn er ikke datamaskiner som kan programmeres til kunnskap. Det er ikke sånn at riktig mengde riktig undervisning gir riktig læringsutbytte. Barn er mennesker i utvikling, og de trenger variasjon i livene sine for å utvikle variert kompetanse.
For å bli hele mennesker. For å bli folk ? ikke bare effektive akademikere. Enhver som tar seg tid til å se lyset i øynene deres må skjønne at barneliv har større mål enn utelukkende å bli effektive bidragsytere til nasjonens brutto nasjonalprodukt ? og kanskje er det den tiden Gerhardsen og Sterri mangler? Kanskje trenger de ferie?” Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Guro-Sibeko-om-sommerferie-Barn-er-ikke-datamaskiner-som-kan-programmeres-til-kunnskap-8100332.html
“Skolen er ikke der primært for å hjelpe individet, for å fremme individets interesser og hjelpe det med å vokse, med å bli. Det er viktig for individet i dag å fullføre skolen, men ikke av noen annen grunn enn at «det bare er sånn».
Problemet ligger i bunn og grunn ikke i at folk dropper ut, men at folk som dropper ut ikke gis muligheter og ikke blir verdsatt i samfunnet. Det er også et problem at skolen rett og slett ikke fremmer individets interesser, personlig vekst, og så videre, nok til at det føles givende for elever til å ville fortsette av egen fri vilje.
Ansvaret må ikke legges på elevene som ikke trives i skolen i dag (30 prosent dropper ut, flere tenker på å droppe ut) ? det må legges på skolen som er mer en meningsløs plikt enn noe tilbud for elevene, og som tilsynelatende ikke klarer å motivere på grunnlag av annet enn frykt.
Svaret på problemet er ikke at flere skal prøve å presse seg gjennom skolesystemet til tross for indre motstand. Ikke legg press på elevene, som om de hadde ansvar for å tilpasse seg skolesystemet ? nei, det er skolesystemet som skal tilpasse seg og tjene elevene!”
Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Det-er-skolesystemet-som-skal-tjene-elevene_-ikke-motsatt–Erlend-Langseth-8232572.html
“Hvordan skal jeg forsvare at jeg på videregående ble hjemme fra skolen for å få tid til skolearbeid? Paradoks, sier du. Virkeligheten, sier jeg.
Det er ikke foreldre som vet hvordan det er å gå i tredje klasse i dag. Det er heller ikke lærere, eller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er jeg. Det er klassekameratene mine. Det er alle 18 åringer i videregående skole i 2015.
Vi kommer aldri til å være flinke nok. Når vi oppnår et mål, strekker vi oss bare etter det neste før vi i det hele tatt har nådd målstreken.
Kan vi ikke bare spole tilbake til den tiden da det holdt å være flink ett fag?
Vi sitter ved skolepulten og utdanner oss til levende leksikon. Vi skal kunne si noe om hvordan imperialismen og kampen om koloniene var én av mange årsaker til 1. verdenskrig. Vi skal kunne drøfte og reflektere rundt hvordan Knut Hamsun bruker litterære virkemidler for å få frem det ubevisste sjeleliv. Vi skal være flinke i fotball, men også i dans, og vi skal kunne svare på spørsmål om mytene rundt guden Shiva uten å blunke.
Alle lærere ønsker og forventer at du skal være best i akkurat deres fag, men hvordan er man best i 7 fag på en gang? Hvorfor er det så mye debatt rundt frafall blant norske elever når svaret ligger rett foran nesen på dere?” Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Generasjon-Nervevrak-8285200.html
“Etter en knapp uke hadde 6-åringen satt fingeren på det psykologer den senere tid har innsett: At skolen motarbeider barns medfødte læringsinstinkter og det til en høy pris.
I disse dager dømmer vi forsvarsløse barn til ti års skolegang der de må sitte stille, høre på lærerne, ta tester, lese det de blir bedt om å lese og skrive det de blir bedt om å skrive. De som av ulike årsaker ikke klarer å sitte stille, medisinerer vi så de klarer det.
Det eneste gale barna har gjort for å få denne straffen, er å være barn.
Våre forfedre visste at motvillig lærdom ikke fester seg. De forsto at bærekraftig læring skjer best når egen motivasjon styrer. Hvorfor stoler vi ikke lenger på barnas evne til å lære og å utvikle seg selv?
Vi har fratatt dem enhver kontroll over egen hverdag, selv om vi vet at det betyr å fremme angst og depresjon.
I vår globale, komplekse og hurtig forandrende verden trenger vi barn med variert kunnskap. Hva som er nyttig å kunne om 10, 20 eller 50 år er umulig å forutsi. Men vi vet at vi trenger barn som har fått like muligheter til å uttrykke sine forskjeller.
Vi må derfor etablere moderne læresentre som kan støtte dem i å finne sin egen vei. De bør bli genier i ordets opprinnelige greske betydning; Geni var ånden som var til stede ved fødselen for å sikre at barnet ble unikt.” Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Barn-blir-fodt-som-laremaskiner-Men-pa-skolen-ma-dette-dempes-8117972.html
Albumet er åpent for alle: Skolen, et fengsel ? – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202265446108577.1073742115.1563436195&type=3
