Vi forventer oss at andre skal ordne opp i våre problemer, politiske partier, organisasjoner, politi og militæret.

Politiske partier og organisasjoner følger ferdig oppsatte programmer som slavisk skal følges. Menneskene innenfor disse sjelløse institusjonene er ikke noe annet enn slaver av sine egne programmer, og så fort man fraviker eller stiller spørsmål ved disse reglene og programmene så er man ikke lenger et fullverdig medlem av virksomheten, men en trussel, ja sand i maskineriet som ikke er det minste interessert i å stoppe opp for et vedlikehold og i veldig mange tilfeller rekonstruksjon.

Hvis man ser på disse institusjonene som kjøretøyer, så vil man se at de kun manøvreres en vei, og det er rett fram, ikke fordi kjøretøyet ikke har en styringsmekanisme som gjør “sjåføren” i stand til å endre retning, men fordi “sjåføren” har blitt fortalt av tidligere sjåfører at denne styreinnretning er et unødvendig onde og at den eneste riktige retningen er rett framover, uansett hva slags hindringer man skulle møte på.

Jeg tror ikke jeg er alene om å undre meg over at de verste av de verste, de som juger, snyter, stjeler og plyndrer fra felleskapet, som gang på gang har blitt tatt i å juge og som skylder på alle andre for å få oppmerksomheten vekk i fra seg selv og sine forbrytelser, også er de som ser på seg selv som de mest moralske og best egnede til å ha makt, og som mener at de vet hvordan folk flest skal leve og hva slags behov vi har. Når de mest skakk-kjørte individene samfunnet har klart å produsere utpeker seg selv til moralens og sannhetens voktere og vi lar dem få lov til å gjøre det, da har vi et veldig stort problem.

Dagens ledere, i så og si alle institiusjoner er ikke individer med empati som ønsker å gjør det beste for sine medmennesker, tvert i mot, det eneste de ønsker er å mele sin egen kake. Mange av dem er så skruppelløse, at hvis det tjener deres karriere å starte en krig og millioner dør som følge av det, så vil de ikke en gang miste nattesøvnen. De kan uten å føle det minste snev av samvittighet, plyndre en hel nasjon og etterlate menneskene der i ufattelig elendighet hvis det gagner dem, og hadde de fått en liten flis i lillefingeren så ville det smertet dem mye mer enn milioner av deres medmenneskers lidelser.

Når vi frivillig har gitt de verst tenkelig kriminelle lov til forvalte våre verdier og stake ut vår framtid, så forteller det meg hvor farlig naive vi er. Svært mange av oss tror på lystløgnere av verste sort når de sier de vil vårt beste, fordi vi tror at siden vi ikke har evnen til å lyve, stjele, og endog drepe så vil heller ikke andre kunne gjøre det, ihvertfall ikke pent kleddde personer som høres ut som om de vil nestens beste, individer som er eksperter på å gi oss fagre løfter som ikke er noe annet enn tomme ord som de bruker til å forføre oss med.

Man kan dynke dritt i parfyme og pakke det inn, men det er allikevel dritt selv om det lukter godt og innpakningen ser fin ut.

 

Når man hver dag året rundt graver i ondskapen og mørket som har infisert verden vi lever i så er man nødt til ha et panser slik at den ondskapen og det mørket ikke infiserer en selv, for uten et slikt panser så er det game over, man vil rett og slett ikke klare å se på all den dritten uten å bli alvorlig syk av det. Men uansett hvor godt det beskyttelsesskjoldet er så vil det av og til slå sprekker og man vil blir påvirket av det mørket man belyser. Og da blir man redd, livredd, og i de tilfellene det skjer så forstår man også hvorfor så mange vegrer seg for å sette seg inn i all den faenskapen som skjer rundt om i verden dagen lang året rundt. Men det som er enda mer skremmende, er at hvis man ikke belyser mørket, hvis man ikke sier i fra hva som er galt, så vil de mørke kreftene som truer oss til slutt infisere alt og alle.

 

Når politikere og såkalte intellektuelle promoterer sensur så må de enten være historieløse, svært lite intelligente, femtekolonister for et kommende diktatur eller en kombinasjon av disse. Vi må beskyttes mot farlige ytringer er det vanligste argumentet fra den kanten, men det vil medføre at vi mister muligheten til å beskytte oss mot samvittighetsløse politikere og andre maktmennesker som garantert vil bruke sensuren som et våpen for å skrenke inn demokratiet og utvide sine farlige holdninger og ideer som garantert ikke vil gagne deg og meg.

Sensur og demokrati er IKKE synonymer.
https://www.amazon.com/Atrocitology-Humanitys-100-Deadliest-Achievements/dp/0857861220/ref=sr_1_1?keywords=Atrocitology&qid=1577801903&s=books&sr=1-1

 

JENS BJØRNEBOE OG YTRINGSFRIHETEN:

“Bare på et eneste punkt tror jeg man kan finne en virkelig erkjennelse av ytringsfrihetens verdi: DEN ER VÅR GARANTI FOR VÅR RETTSSIKKERHET – FORUTSATT AT VI BRUKER DEN!

Hvis min nabo kan bli fengslet uten åpen offentlig rettergang, da kan det også hende meg. Min egen sikkerhet ligger i at jeg protesterer når uretten rammer en annen, og ikke venter med å ytre meg inntil jeg selv er offeret.

Grunnlaget for vårt demokrati, og den moralske bakgrunn for ytringsfriheten er i virkeligheten at vi aktivt gjør bruk av den, at man innser at friheten til å øve kritikk av myndighetene og politikerne, ikke er en borgelig RETTIGHET, men en borgelig PLIKT! Enhver borger av et demokrati er personlig medansvarlig for alt som skjer i landet. Føler han ikke det, har han eller hun ikke behov for ytingsfrihet.

I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.

Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.

Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.

Det betyr at ytringsfriheten i dag er det aller viktigste punkt å forsvare i verden. Bare i ly av den kan de øvrige nødvendige ting finne sted. Det er DEN forpost vi må holde.”

Jens Bjørneboe 1966 https://olehartattordet.blogg.no/1447510890_jens_bjrneboe_og_ytri.html

 

DEN BESTE TALEN SOM NOENSINNE ER SKREVET OM YTRINGSFRIHETEN! https://olehartattordet.blogg.no/1442157589_den_beste_talen_som_n.html

 

DEMOKRATI, NARSISSISME OG PSYKOPATI https://olehartattordet.blogg.no/demokrati-narsissisme-og-psykopati.html

 

POLITIKERE SOM MISBRUKER DEMOKRATIET GROVT STØTTES AV UDEMOKRATISKE JOURNALISTER https://olehartattordet.blogg.no/politikere-som-misbruker-demokratiet-grovt-stottes-av-udemokratiske-journalister.html

 

Have we all gone mad? The snowflake epidemic https://www.youtube.com/watch?v=xdnSweR7F0Q

“University campuses throughout the West are in the grip of a troubling social phenomenon, now in danger of spreading beyond the ivy walls. Once bastions of intellectual rigour and freedom of thought, universities have become closed-minded and self-censoring, pandering to what appear from the outside to be ridiculously heightened sensitivities and undeserved entitlement.

Safe spaces, trigger warnings and counselling on demand have become commonplace. Teaching staff who speak out are being intimidated, silenced and vilified. Students who choose to think against the mainstream are harassed and ostracised. Has normal teenage angst been institutionally mollycoddled and even pathologised?

Join Dr Tiffany Jenkins author, Keeping their Marbles, Claire Lehmann Founder & Editor of Quillette, Professor Steven Schwartz AM Senior Fellow, The Centre for Independent Studies and Lindsay Shepherd Graduate, Wilfrid Laurier University, for a robust debate.”

 

 

 

 

 

 

 

Gjennom tusenvis av år har menneskene blitt kuet av samvittighetsløse individer, og etter så mange år så har underdanigheten satt seg i genene, de fleste tenker ikke en gang etter når de er høflige mot politikere, konger, generaler etc. det bare skjer automatisk at vi bukker og neier for dem enda det er de som alltid har vært undertrykkerne og det er de som også piner og plyndrer oss i dag, forskjellen er bare at de gjør det på en sleipere måte enn tidligere.

Avhengighet til narkotika og alkohol ligger latent i genene hos en del av oss, men vi kan gjennom viljestyrke og trening vinne over genenes innvirkning. Mange tidligere alkoholikere og stoffmisbrukere har vunnet den kampen, de har kjempet tappert og nådd målet.

Er det ikke nå på tide å kjempe i mot den nedarvede underdanigheten for såkalte myndighetspersoner som aldri skulle hatt noen myndighet over oss ? Det må da være minst like viktig som kampen mot alkohol og narkotika. Og de som er hardt angrepet av denne underdanigheten er lett å kjenne igjen, de har et “syndrom” som jeg kaller for Prinsesse på erta syndromet, individer som i tillegg også har aversjoner mot at en spade blir kalt for en spade, og det kommer særlig til utrykk når man ikke viser de som disse anser som myndighetspersoner respekt.

En politiker som er ansvarlig for massemord, skal man i følge slike individer ikke kalle massemorder selv om vedkommende er det. Politikere som bruker brent jords taktikk som nazistene og mange før dem har brukt, skal man heller ikke sammenligne deres strategier med, enda det er akkurat brent jords taktikk de bruker, bare på en mer sofistikert måte.

Alt skal pakkes inn med bomull for at vi ikke skal fornærme overgriperne, det er viktigere å være høflig mot dem enn det er å påpeke hva de faktisk holder på med, det er det disse genetiske robotstyrte individene forlanger, de er bare ikke klar over det selv, fordi de er i fornektelsens klamme grep akkurat som en alkoholiker og en narkoman er det før de har fått gifta ut av kroppen.

Når en løgn presenteres på en behagelig måte og er mer akseptert enn sannheten fordi den i de fleste tilfeller er ubehagelig, da er det noe som er riv ruskende galt. Vi har gjennom årtusener blitt oppdratt til å respektere titler, uansett hva slags grusomheter de som innehar disse titlene har utført. Med andre ord så har titlene rettferdiggjort deres gjerninger. Hvis ikke det er sinnsykt, så har ordet sinnsykt mistet sin betydning.

Jeg kan anbefale denne podcasten på det sterkeste som på en meget god måte forklarer hvorfor vi viser en slik absurd underdanighet og respekt for overgripere https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.sott.net%2Farticle%2F417486-MindMatters-Whole-Lotta-Crazy-Diagnosing-Political-Ideologies%3Ffbclid%3DIwAR1ViBp4OzCSvwzuA0gReoRD3EYexAXR2g2DL3g6B-AOmz9nemnxBhNMqjk&h=AT3ToGSVjZ2oTh4_mtSNfJqJExU6FMl41TIuxCfSGY8AGP3RnaXdt5JHTsvcc-wv9qzFWRh-mrWvSJLmA00AmkSXsNeERdJseNglbblcKExqWI_WD_851pUUYFAFQFVt5_MKmdpQ8STnCHNUW122kmb2

Og dette er  realisitiske filmer som viser hvordan sadistiske overgripere kan holde et lite samfunn eller en hel befolkning under en hjernhæl:

1984 https://www.youtube.com/watch?v=urrqW4_3IBg
De andres liv https://www.youtube.com/watch?v=GN7o05tfGDc
The Death of Stalin https://www.youtube.com/watch?v=kPpXFnHoC-0
Savage Messiah https://www.youtube.com/watch?v=ERX1ImACfvQ
Ondskapen https://www.youtube.com/watch?v=3tCFvaJo9aE

 

Rule from the shadows – the psychology of power – Part 1 https://www.youtube.com/watch?time_continue=7&v=p8ERfxWouXs&feature=emb_logo

 

PSYKOPATENE KONTROLLERER VERDEN, OG DET KAN DOKUMENTERES https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Og under her finner du en meget god beskrivelse på hvordan de som vil manipulere deg kan gjøre det når de vet hvordan hjernen fungerer, men den forklarer også hvordan du kan avprogrammere slik hjernevask:

“Menneskehjernen , denne utrolige kraftige datamaskinen – kontrollsenteret som hver enkelt av oss er utstyrt med, er i stand til å gjøre hva som helst innen fornuftens grenser. Men man må vite hvordan man skal behandle den. Hvis man behandler den riktig og gir den de rette direktivene, vil den arbeide for oss på den rette måten, men hvis man gir den mentale datamaskinen sin gale direktiver, vil den handle på grunnlag av disse gale direktivene som en selv og resten av verden har gitt den, uten i det hele tatt å være klar over det.

Gjentagelse er et overbevisende argument. Hvis noen gjentar noe lenge nok så vil vi begynne å tro på det, hvis vi ikke har en god kritisk sans. Det være seg om det er noe som blir sagt om oss personlig, om andre eller hvordan vi burde oppfatte verden. Med andre ord lar vi andres direktiver trenge inn slik at hjernen godtar dem, vi blir da programmert av andre i stedet for av oss selv.

I de siste fem tiårene har vi lært mer om hvordan menneskehjernen fungerer enn det som har vært kjent opp gjennom hele historien tidligere. Vi vet nå at gjennom en utrolig komplisert psykologis mekanisme, en felles innsats fra hjernen og “sinnet”, blir vi det levende resultatet av våre egne tanker.

Gjennom vitenskaplige oppdagelser har vi påvist vår egen “mentale programmering” og spørsmålet om hvorvidt vi lykkes eller mislykkes med det vi forsøker å utrette i livet, fra noe så viktig som et livsmål til noe så “lite” som hva vi utfører i løpet av en enkelt dag.

Hvordan vi opptrer og oppfatter oss selv og andre er betinget av hvordan hjernen vår er programmert gjennom andre og av oss selv og hvor mye av den forsøkte programmeringen vi har godtatt. Det er umulig for noen av oss å gjøre noe som helst, uansett hvor ubetydlig det er, uten å bli påvirket av betingingen vår. Hvert skritt vi tar, alt vi foretar oss eller hvert ord vi sier, påvirkes og påvirker.

Hvis alt vi foretar oss påvirkes av tidligere programmering, da vil resultatet av handlingene våres selvfølgelig også bli påvirket. Hvordan vi oppfatter oss selv og andre er uløselig knyttet til ord og tanker om oss selv som vi har lagret i underbevisstheten. Og for de fleste av oss er det slik at det som er lagret der, ble bestemt for oss av andre.

Vi blir det vi tenker på mest. Om vi lykkes eller feiler i det vi setter oss fore avhenger av vår programmering, hva vi godtar av andre og hva vi sier når vi snakker til oss selv.

Det spiller ingen rolle om vi tror på dette eller ikke . Hjernen tror ganske enkelt det vi oftest sier til den. Og det vi sier om oss, kommer den til å skape. Med hjernen kontrollerer vi nesten alt i vår tilværelse. Den er uten tvil vårt viktigste organ /muskel.

Uansett hva vi plasserer i hjernen, på en eller annen måte, er det det vi får ut igjen, på en eller annen måte. Uten innsikt i de faktiske prosessene som gjør at menneskehjernen aksepterer informasjonen (programmering) og siden reagerer, dirigerer og kontrollerer oss, ville det være vanskelig (eller umulig) å skape noe som fungerte og fortsatte og fungere i det uendelige.

Hjernen er sjefen. Hvis man er intressert i å få til permanente forandringer av noe slag, er man nødt til å følge reglene. Hvis vi vil få til en forandring og sørge for at den blir permanent, er vi nødt til å gjøre det på den måten hjernen fungerer.

Dette gjøres ved å gi hjernen nye direktiver (omprogrammering). Menneskehjernen gjør alt vi sier til den, hvis vi sier det ofte eller sterkt nok! hvis vi sier noe negativt eller positivt om oss selv, andre eller omgivelsene, aksepterer hjernen det, og handler deretter. Underbevistheten ser ikke forskjell på en uttalelse om at vi er klossete og en uttalelse om at vi er elegante. Den vet ikke forskjellen på å få vite at vi er fattige eller rike. Den godtar programmeringen slik vi gir den.

Den indre programmeringsmekanismen vår behandler alt vi mater inn i den med den samme likegyldigheten. Dette innebærer et konkret “programmerings vokabular” som er formet på en spesiell måte og som alle kan bruke når som helst, for å stryke ut og erstatte den gamle negative programmeringen med positive nye direktiver.

Man kan f.eks bruke denne programmeringen som man gjentar ti ganger etter hverandre to til tre ganger om dagen. “For hvert sekund som kommer og går og på alle mulige måter både fysisk og psykisk, så blir jeg mer og mer intelligent, frisk, tålmodig, vennlig, forståelsesfull, lykkelig, medfølende, kreativ og fleksibel for hvert eneste sekund av døgnet som kommer og går” Du bytter ut mine direktiver med dine egne.

I hjernen oppstår det biokjemiske, elektriske impulser. Disse elektriske impulsene, de spesielle mentale kommandoene som dirigerer og styrer oss , kalles tanker.

Hver tanke vi tenker, hver bevisste eller ubevisste tanke som oppstår i oss, omformes til elektriske impulser som i sin tur dirigerer kontrollsentrene i hjernen vår elektrisk og kjemisk og kontrollerer hver eneste bevegelse, følelse og hver handling vi utfører, hvert sekund, hvert, minutt, hver time og hvert eneste døgn året rundt.

Uansett hvilke “tanker” vi har programmert inn i oss selv eller har tillat andre å programmere inn i oss, påvirker, styrer eller kontrollerer de alt ved oss. Fra den dagen vi ble født har vi mottatt en svimlende mengde programmering. Noe av programmeringen er åpenbar, men mye av den er vi aldri klar over at vi mottar.

De åpenbare programmene er kommentarene, spørsmålene og uttalelsene som rettes til oss direkte. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut. Vi får vite hva vi kan forvente, hva vi skal tro på, hvordan vi skal oppføre oss og hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Fra vi er barn og helt avhengig av andre, er det viktig for at vi skal overleve at vi lytter til andre og tror på det de sier. På denne måten lærer vi og akseptere det andre sier til oss-og vi lærer å tro på det.

Det voksne sier til oss mens vi er barn, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Det former vår oppfatning om mesteparten av det som foregår omkring oss og nesten alt vi etterhvert mener om oss selv, andre og våre omgivelser.

Hvis vi står overfor en nye tanke eller et nytt bilde, et vi aldri har tenkt eller forestilt oss tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten vår som den nye informasjonen kan knyttes til slik at det nye får mening som vi lettere kan forstå. Hver eneste nye tanke vi tenker, må ha en gammel tanke å knytte seg til, et sted å innpasse seg. Med andre ord så er en av hjernens primære hoved funksjoner å sammenligne.

Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner. Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt vi tenker på til noe vi allerede tror på. Når man forstår dette, blir det lett å innse at det er vanskelig å lære gamle hunder nye triks, forandre tankegangen eller frigjøre oss fra ideer som vi er fast forankret i. Det forteller oss også hvorfor det er slik at jo lenger vi tror på noe, desto vanskligere blir det å forandre denne oppfatningen. Jo lengere vi har godtatt tanken, desto “sannere” blir den.

I våre mentale kontrollsentra fyller vi til randen mappene som støtter det vi oftest har sagt til oss selv, og vi kaster ut alt som går imot det. Og i mellomtiden sørger vi for å være lykkelig uvitende om ting ved oss selv og verden ellers, som kunne ha betydd noe i tilværelsen vår, noe som kalles sannhet.

Det vi eller andre sender inn i hjernen vår, er det vi kommer til å få ut igjen. Vi har også fått vite at underbevistheten er som en svamp, den tror alt vi forteller den, også en løgn, hvis vi eller andre sier det ofte og/eller sterkt nok.

Ettersom vi har blitt programmert av våre medmennesker, er det naturlig at vi også gir videre den samme typen programmering til andre. Hvis vi ikke lærer noe annet ender det med at vi gir den samme programmeringen til våre egne barn.

Når de fleste av oss når voksen alder, er vi så betinget til å tenke på en bestemt måte, at det har blitt en vane. vår tankegang har blitt fastlåst. Og for de fleste fortsetter det å være på den måten. Hvordan vi ser på livet, hva vi tror om oss selv og andre, hvordan vi ser på våre omgivelser og hva vi gjør med det, filtreres gjennom våre forutfattede meninger.

Livet er ikke et spørsmål om flaks eller hell. Vi lever ikke ut livet ved et spillebord. Hvis vi overlater livet til tilfeldighetene, er det stor fare for at vi kommer til å mislykkes.

 

Adferd:

Det som mest direkte kontrollerer om vårt liv blir en fiasko eller en suksess er vår adferd, hva vi gjør eller ikke gjør. Adferd betyr våre handlinger. Hvordan vi opptrer, hva vi gjør , hvert øyeblikk på dagen bestemmer hvorvidt vi kommer til å lykkes i dette øyeblikket eller den dagen i det vi foretar oss. Den rette serien med riktige handlinger vil alltid føre til at tingene fungerer bedre enn rekken av gale handlinger.

 

Følelser:

Alle handlinger vi gjennomfører, blir først filtrert gjennom våre følelser. Hva vi føler om noe eller noen, vil alltid bestemme eller påvirke det vi gjør og hvordan vi gjør det.

Hvis vi har gode og positive følelser om noe eller noen, forholder vi oss mer positivt til det/den/de. Følelsene våre får direkte innflytelse på handlingene våre.

Hvordan oppstår følelsene dine ? Fikk du dem tilfeldig ? Aldri. Følelsene dine skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av dine:

 

Holdninger:

Holdningene er perspektivet vi ser livet i. Enkelte mennesker ser ut til å ha en god holdning til nesten alt mulig. Men når vi ser nærmere etter, vil vi kunne konstatere at de fleste av oss har en kombinasjon av holdninger, noen gode, andre ikke fullt så gode.

Uansett hvilken holdning vi har til noe eller noen, vil den/de påvirke hvordan vi føler, noe som i sin tur bestemmer hvordan vi reagerer. Hvor får vi holdningene våre fra ? Blir vi født med dem eller kommer de ingensteds fra ? Holdningene vi har, skyldes ikke tilfeldigheter. De er ikke noe som kommer av seg selv. Holdningene våre skapes, kontrolleres eller påvirkes helt av våre:

 

Oppfatninger:

Våre oppfatning om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre følelser og dirigerer våre handlinger på godt og vondt. Oppfatningen vi har om noe er så mektig at de til og med kan få et eller annet til å fortone seg om noe annet enn det det virkelig er.

En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant. Den forutsetter bare at vi tror det er sant. Det er kraftige saker. Det innebærer at storparten av det virkeligheten er for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etterhvert har fått av oppfatninger, enten de stemmer eller ikke.

Vi har alle tusenvis av store og små oppfatninger om oss selv og andre og veden vi lever i. Noen av disse oppfatningene er sannsynligvis sanne, de fleste av dem er ikke det. Men sinnet vårt vil opptre som om de er sanne hvis vi tror på dem.

Hvor kommer oppfatningene fra ? Er de medfødte ? Former vi dem selv ?

Oppfatningene våre er ikke en naturlig tilskikkelse. Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår:

 

Programmering:

Vi tror vi blir programmert til å tro. Betingingen, fra den dagen vi ble født, har skapt, forsterket og nærmest permanent sementert mesteparten av det vi tror om oss selv, andre og det som foregår rundt oss. Enten programmeringen var riktig eller gal, sann eller falsk, er resultatet av den det vi tror.

Alt begynner med programmeringen vår ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt i gang en naturlig årsak og virkning-kjedereaksjon som ikke kan unngå å føre oss til en vellykket selvstyring ellet til en mislykket styring av oss selv, våre ressursers og vår fremtid.

Det er programmeringen vår som bestemmer oppfatningene vi har, og som setter i gang kjedereaksjonen. I logisk progresjon bestemmer det vi tror våre holdninger, som igjen påvirker våre følelser, dirigerer vår adferd og bestemmer våre valg.

 

Programmering skaper oppfatninger

Oppfatninger skaper holdninger

Holdninger skaper følelser

Følelser skaper handlinger

Handlinger skaper resultater

Slik fungerer hjernen. Hvis du vil styre deg selv på en bedre måte og forandre resultatene dine, kan du gjøre det når du selv vil. Begynne med første skritt. Skift ut programmeringen din. Teknologien har lært oss noe. Den fremspirende forståelsen av menneskehjernen har vist oss den riktige retningen.

Vi har lært at det vi gjør og det vi gjør med oss selv ikke er noe som skjer tilfeldig. Vi har lært at hvem vi er og hva vi er, er resultatet av mer enn en tilfeldig kombinasjon av genetiske tilbøyligheter. Vi har lært at det som skjer i neste omgang – for hver enkelt av oss- er mer opp til oss enn vi kansje har tenkt. Det kommer an på hva vi tenker.”

Mark Passio, humans are programmable like a computer https://www.youtube.com/watch?v=mQT-8D1C3qM

 

Det er ikke bare den sittende regjeringa som forakter trygdede, de har mange likesinnede i den norske befolkningen også, resurssterke personer med god økonomi som ikke forstår at de selv kan bli syke å få behov for sikkerhetsnettet som den norske velferdstaten er. Disse finner du også i din egen familie og slekt.

Jeg er selv trygdet, og de gangene jeg har snakket med slike individer og de spør hva jeg jobber med og jeg forteller at jeg er trygdet, så viser forakten seg umiddelbart i kroppspråket deres. Men så skal jeg jo ikke nekte for at jeg selv forakter slike, der det i de fleste tilfeller dreier seg om folk med elendig selvinnsikt, manglende samvittighet og et stort falskt ego, egenskaper man kan trekke paralleller til hos den sittende regjeringa.

Men så har du mennesker igjen med empati og forståelse, slik som min fastlege. Jeg kunne kjenne på en skam da jeg ble trygdet, men den skammen forsvant da min lege under en konsultasjon sa at den jobben jeg gjør, mitt opplysningarbeide det er minst like viktig for samfunnet som om jeg var i en ordinær jobb. Det er det fineste noen noen gang har sagt til meg.

 

Jeg plukker i fra hverandre psykologiprofessor Torill Christine Lindstrøm sine påstander i denne artikkelen her https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/3JebXv/maanen-er-en-gul-ost?fbclid=IwAR1eVfauEaGjoXbK7S60zZk_AkSznDUjmklTN4-VL69K42jEtUyF5Ulotsw 

“På BTs førsteside 11. november sjokkeres man av et digert oppslag med en pensjonert professor, Einar Sletten, som mener at klimaendringene er naturlige.

Sletten er tidligere professor i kjemi. Altså verken er han, eller var han, klimaforsker. Han kunne like gjerne vært professor i italiensk renessansepoesi. Han hadde vært like lite kompetent til å trekke i tvil klimaendringene, som utallige forskningsrapporter og ekspertpanel har dokumentert hinsides enhver tvil.”

Så hvor er dokumentasjonen på de utallige forskningsrapportene hun nevner her, og siden hun selv ikke har den nevnte kompetansen hun påpeker mangler hos Einar Sletten hvordan kan hun da vite at han tar feil? Og påstandene om at det er enighet om at klimaendringene er menneskeskapte dokumenterer hun heller ikke, hun påstår det, og slik fungerer ikke den vitenskapelige metode.

“Sletten kom altså ikke med en kvalifisert ekspertuttalelse, men en høyst personlig oppfatning. Det var derfor meningsløst å bruke en professortittel på den måten BT gjorde.”

Men det er jo også det artikkelforfatter psykologiprofessor Torill Christine Lindstrøm gjør her, hun kommer med en personlig oppfatning, og som psykolog så er det jo veldig merkelig at hun ikke forstår det.

“Mange lar seg imponere av professortitler, og tillegger professorer kompetanse og kunnskap langt utover deres fagfelt. Det har farlig påvirkningskraft. Det er pinlig at Norge ligger på tredjeplass i verden blant dem som benekter at klimaendringene i vesentlig grad er menneskeskapte.”

Her er jo logikken fraværende for hun bruker jo sin professor tittel som et middel for å virke mer troverdig i klimasaken enda hun sier hun ikke kan nok om den, og hun setter sin lit til dem som sier at klimaendringene er menneskeskapte uten å dokumentere at det faktisk er slik. Siden hun ikke er kompetent til å kunne vite om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke så velger hun å tro at de er det. Hun plukker ikke i fra hverandre Sletten sine påstander, det hun gjør er å påstå at de er feil. Hvorfor tar hun ikke til ordet for at Sletten og Tore Furevik, som er professor og ledende ekspert i klimaforskning treffer hverandre slik at Furevik uten det minste problem kan plukke fra hverandre Sletten sine påstander, for det må han jo kunne klare i henhold til det Lindsrøm sier.

“Tore Furevik, som er professor og ledende ekspert i klimaforskning, har, i motsetning til Sletten, topp-kompetanse til å uttale seg om klimaspørsmål. Når BT konstruerer en «moderat» og «balansert» presentasjon av Slettens personlige mening og Fureviks faktabaserte kunnskap, vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.”

Dette er noe jeg har lurt lenge på. Hvilke kvalifikasjoner må en klimaforsker ha for å kunne forske på klimaet? Hvorfor forteller ikke Lindstrøm det? Vet hun det? Hvor mange av de 11 000 som påstår å være klimaforskere som har skrevet under på dette oppropet her er egentlig det da? https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/11000-forskere-erklaerer-klimakrise/3423874085.html

Charles Darwin var ikke utdannet innenfor naturvitenskapen da han seilte med HMS Beagle, han var teolog, dvs at hvis vi tar med logikken til Lindstrøm i det tilfellet, så må Darwins teorier fra den seilasen forkastes.

Jeg vet neimen i meg ikke om jeg skal le eller gråte jeg heller når Lindstrøm bruker en helt artikkel der hun hemningsløst bruker hersketeknikker og fremstiller dem som fakta.

“Det er patetisk, sørgelig og skremmende at BT lar slike bakstreverske, feilaktige og farlige holdninger som Sletten representerer, få så mye prangende plass i avisen.”

Hun beskriver jo hva hun selv holder på med i denne artikkelen og speiler det over på Sletten og Bergens Tidende. At dette kommer fra en psykolog er mildt sagt skremmende.

“Er dette BTs nye profil?

I så fall venter vi spent på flere digre førstesideoppslag i samme retning: For eksempel at mange mener at kvinner er mindre intelligente enn menn, eller at den hvite rase er overlegen alle andre folkeslag, eller at jorden er flat. Sett i gang, BT! Dere finner nok en eller annen professor eller «ekspert» som med glede vil ytre påstander om saker og fagfelt de ikke har kompetanse i.

Jeg er også professor. Jeg har moderat kunnskap om solsystemet og ingen kunnskap om osteproduksjon. Men jeg stiller gjerne opp på førstesiden med flott bilde av meg på min altan, for å hevde at månen egentlig er en diger gul ost.”

Dette er jo ikke noe annet enn billige hersketeknikker som brukes for å latterliggjøre dem som ikke tror på det samme som Lindstrøm tror på. Når man misbruker en professor tittel slik som det gjøres her for å fremstille ens egne subjektive meninger som objektive og korrekte, så øker ikke det troverdigheten overfor klimasaken, tvert i mot så bidrar det til det motsatte.

MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP