Tjomlid har skrevet flere blogger der han forsvarer pedofili. Du kan finne dem her https://substack.com/search/pedofil?focusedPublicationId=2080091&searching=focused_posts

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og det betyr selvsagt ikke at Tjomlid er pedofil, men når man forsvarer pedofili på en slik måte som han gjør så må man også regne med å få kritikk og at mange blir provosert. 

Gunnar Tjomlid har stått midt i bloggkrigen etter angrep på alternativ medisin og provoserende tanker om barneporno. Nå har han vunnet bloggpris. https://www.nettavisen.no/nyheter/med-rett-til-a-blogge/s/12-95-3745486

“Eventuelle negative ettervirkninger av seksuell handling mellom eldre/yngre er i stor grad en effekt av samfunnets fordømmelse av handlingen, ikke handlingen i seg selv. Ettervirkningene er også i de aller fleste tilfeller ikke-eksisterende eller svært små, og samfunnets kollektive fordømmelse av slike forhold/handlinger er derfor ikke forsvarlig.

Poenget mitt er altså ikke at det skal forsvares eller aksepteres at voksne har sex med barn, men at den almenne oppfatning om at slike barn blir ødelagt for livet etter å ha vært med på noe slikt, er feil.”

Det du nettopp leste er utdrag fra forskjellige bloggposter Gunnar Tjomlid har skrevet. Han er den som stiller spørsmål om seksuelle overgrep mot barn alltid er galt. Eller “seksuelle relasjoner” som han så pent kaller det. https://dagfallet.substack.com/p/gunnar-tjomlids-overgrepsstttende

Grunnen til at man blir emosjonell når temaet pedofili bringes opp er nettopp det at det ligger innebygd i vår psyke at det å voldta eller narre barn til å ha sex med seg det er galt, så galt som noe kan bli, det strider mot all sunn fornuft.

Jeg kan forstå at det å være pedofil kan være vondt når samfunnet ser på det som noe motbydelig, men hva er viktigst, å beskytte barna våre eller utvide rettighetene til de pedofile ? For meg er svaret innlysende, barna er første prioritet.

Man må selvfølgelig også ha klare beviser for at noen har begått overgrep før man kan beskylde dem for å ha begått overgrep. Å bli beskyldt for å være overgriper uten at man er det vil jeg tro at er like grusomt som å være offer for overgrep.

Pedofile kan ikke kureres, når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.

Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.

Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.

Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.

En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker. 

“Kan legalisering av animerte overgrepsbilder føre til at færre barn blir utsatt for overgrep? Blogger Gunnar Tjomlid tar til orde for dét og synes det er «uetisk å forby» tegninger og animasjoner med seksualiserte fremstillinger av barn.

– Forskning peker i retning av at når potensielle overgripere har tilgang på slikt materiale, kan det virke hemmende på ønsket om å forgripe seg på ekte barn.” https://www.aftenposten.no/norge/i/VdGV/fagfolk-diskuterer-boer-animerte-overgrepsbilder-av-barn-vaere-lovlig

Kan virke hemmende, hva slags forskning har man med å gjøre der konklusjonen har med ordet kan ? Er det forskning man burde sette sin lit til ?

Hva med andre mentalt forstyrrede minioriteter, som de som liker å ha sex med dyr eller lik, skal de også få lovlige overgrepsbilder ? Jeg er ikke noe fagperson når det gjelder dette, men det trenger man heller ikke å være for å forstå at bilder av ovegrep mot barn om de er animerte eller ikke jo er sjukt, man trenger rett og slett bare sunt folkevett for å forstå det. Hvordan ville et slik forslag blitt mottatt for tyve år siden ?

Samfunnet blir bare mer og mere avstumpet og de som skal bestemme likeså kan det virke som. De som står bak dette spørsmålet føler kansje at tiden er moden, at folk rett og slett bryr seg for lite, slik at de gir f i dette også ? Har vi blitt så avstumpet at vil tillate noe så sjukt som animerte bilder av unger som blir voldtatt ? For det er nettopp det et overgrep mot et barn er.

Heldigvis så finnnes det vettuge organiasjoner og mennesker med makt og innflytelse som setter foten ned når det gjelder dette.

“Redd Barna vil helt klart beholde en lovgivning som også forbyr animerte bilder og tegninger av barn som utsettes for overgrep, understreker hun.

Organisasjonen ønsker ikke fremstillinger som normaliserer overgrepssituasjoner mot barn. Det kan trigge flere overgrep, mener de.

• Et sterkt argument mot å tillate dette er at slike bilder brukes av overgripere for å bryte ned barns grenser.  De bygger tillit og relasjoner til barn ved å sende dem slike bilder, påpeker Hegg. –  Derfor er det viktig av hensyn til å beskytte de mest sårbare barna at dette ikke blir lovlig.
• Hegg sier at bilder sendt til barn brukes som pressmidler av overgripere. De fleste barn vet nå at nakenbilder ikke skal deles med andre på nett eller i sosiale medier. – Men tegnede bilder er barn  vant til å se som ufarlige og «snille», og de kan lett brukes til å manipulere barn, sier hun.
• FN ønsker nå et forbud mot seksualiserte fremstillinger av barn i japanske tegneserier (manga). Det skrev The Guardian i forrige uke.”
• Min analyse av artikkelen, “Jeg er pedofil” finner du under her http://www.nrk.no/ytring/jeg-er-pedofil-1.12361773

• “Jeg er pedofil, men ikke en sånn. Jeg har mine lyster, men jeg går ikke hen og presser meg på barn. Lokker de heller ikke. Derimot smiler jeg til barn som smiler til meg, og svarer gjerne om de tar kontakt. Eller utøver ordinær vennlighet og høflighet, som det også heter. Jeg har lyst på seksuell kontakt med barn, men gjør ikke noe med det fordi jeg ikke vil bryte norsk lov. Norsk lov gjelder også i utlandet, så jeg reiser ikke dit for å få denne kontakten.”

Min kommentar: Så hvis loven endres slik som dette pedofil partiet i Nederland i 2006 gjerne ville, så vil handlingene til denne anonyme pedofile kronikk forfatteren forandre seg fra passiv til aktiv ?

 “ Dutch pedophiles are launching a political party to push for a cut in the legal age for sexual relations to 12 from 16 and the legalization of child pornography and sex with animals, sparking widespread outrage.  The party said it wanted to cut the legal age for sexual relations to 12 and eventually scrap the limit altogether.

The party wants private possession of child pornography to be allowed although it supports the ban on the trade of such materials. It also supports allowing pornography to be broadcast on daytime television, with only violent pornography limited to the late evening.

Toddlers should be given sex education and youths aged 16 and up should be allowed to appear in pornographic films and prostitute themselves. Sex with animals should be allowed although abuse of animals should remain illegal, the NVD said.” http://thexcave.blogspot.de/2015/05/paedophile-political-party-launched-in.html

“Jeg klarer å kontrollere det. Den fysiske kontakten jeg av og til får med barn, er med barna til venner og familie. Jeg får klemmer og får ha barna på fanget.”

Min kommentar: Dette er jo kun påstander. Hvordan kan man vite at en anonym pedofil kilde snakker sant. Hvordan kan leseren vite at vedkommende ikke forbryter seg på barn ? Det eneste man har er den pedofile kronikkforfatterens ord. For alt leserne vet, så kan det bak denne anonymiteten skjule seg en overgriper som helt og fullt lever ut sine syke lyster.

At denne artikkelen handler om at den pedofile forfatteren av den vil ha sympati og forståelse for han og hans likesinnede vansker med å kontrollere sine syke lyster er det ingen tvil om, men min sympati uteblir. Hvor mange barneskjebner har ikke disse som ikke klarer å kontrollere seg på sin samvittighet ? All min sympati går til disse uskyldige som ble og blir fanget i voksne perverse overgriperes nett. 

“Jeg ønsker å avkrefte noen av mytene som florerer i samfunnet i dag.    

  Myte 1: Pedofile er bare interessert i å forgripe seg seksuelt på barn.    

Feil, pedofile har samme følelser for barn som det dere har for andre voksne. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt. Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven.”

Min kommentar:
For det første, hvorfor sier han vi ? Mener vedkommende at alle pedofile er like ?
For det andre, hvis det skal gi noe mening når vedkommende sier ” Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt ” , så må vi vite hvor mange av de pedofile som har begått overgrep fordi de ikke har klart og kontrollere sine lyster, og hvor mange som klarer å kontrollere dem og ikke begå overgrep.

De som ikke har klart/klarer å kontrollere sine lyster og begår overgrep ønsker selvfølgelig ikke barna de forgriper seg mot alt godt, det de ønsker er å få utløpt for sine syke lyster, som de muligens forveksler det med å gjøre barna godt, med andre ord de speiler da sin virkelighet over til barna.

Stigmatisering av barns seksualitet

“Men det er ikke til å komme utenom at også barn har en seksualitet og er nysgjerrige både på seg selv og andre. Dette kommer sterkere frem jo eldre de blir, og jo bedre de blir kjent med sine egne kropper. Alle har vel hørt om noen på skolen eller aldersgruppen som hadde samleie, eller bare et forsøk på dette, i en alder av ti år eller yngre. 
Dette er noe barn gjør fordi de har lyst. 

Det er ikke alltid barn begrenser sin utforskertrang og seksualitet til andre barn, det kan også være de føler det samme med voksne de er glad i. Og jeg er positiv til at slike erfaringer ikke er skadelig for barna, men at det derimot er stigmatiseringen av barns seksualitet som kan virke inn på barnet i ettertid. Selv har jeg aldri hatt seksuell kontakt med barn, hverken som barn eller voksen.”

Min kommentar: Hvorfor i all verden drar den pedofile inn dette i artikkelen ?
På meg så virker det som vedkommende ønsker å vekke opp barn seksuelt ? Hvorfor ? For at det skal bli lettere for overgripere å forgripe seg på barn ?
Den pedofile forfatteren må gjerne påstå at han ikke har begått noen overgrep, men det overbeviser ikke meg, etter å ha lest det ha skriver over her, så mistenker jeg vedkommende for å være noe helt annet enn det han gir seg ut for.  

“Myte 2: Alle pedofile er ofre av tidligere seksuelle overgrep.

Mitt inntrykk er at dette er feil. Jeg har blitt kjent med en god del andre pedofile fra de fleste miljøer og samfunnslag og ingen av disse, meg selv inkludert, har vært ofre for seksuelle overgrep. Disse personene er de jeg har møtt og deltatt i diskusjoner med på åpne nettforum for pedofile. Pedofili er ikke noe man pådrar seg, men noe man er.”                                                                                                                                            

Min kommentar: Det som vedkommende sier her medfører riktighet, men overgripere som blir tatt bruker det ofte som unnskyldning istedet for å ta ansvar for sine handlinger.    

“Myte 3: Alle pedofile nettsamfunn er skalkeskjul for barnepornohandel og andre ulovligheter.Feil, de aller fleste nettsamfunnene for pedofili er å finne på det åpne nettet, tilgjengelige for alle. Alt lovstridig innhold blir moderert bort og brukere møter konsekvenser etter alvorlighetsgrad. Moderatorene er brukere som har vist seg tillitsverdige og har gjort en innsats for å styrke aktiviteten, bredden og kompetansen på forumet.

Dette vet jeg fordi jeg selv har brukernavn flere steder, og på mange av disse trenger man ikke å være registrert for å se innleggene som blir skrevet. Dette gjelder også folk i media, politi og etterretning både her og der som ganske sikkert har brukere på disse stedene for å kunne lete etter et argument for å slå til. Etter mange år har det fremdeles ikke hendt og det sier noe om hvor rene disse sidene er. Dette er steder der det diskuteres barn og seksualitet, som er fullstendig lovlig og ikke oppfordrer til ulovlige handlinger.”

Min kommentar: Det er vel skjulte nettverk som er et problem, og dem finnes det sikkert mange av, og selv om forfatteren av denne artikkelen påstår han kun er på de lovlige pedofil sidene så har vi kun hans ord for det, for han ville jo ikke innrømmet hvis han var medlem av en lukket gruppe, da ville jo alt det han har skrevet over her falle i grus.

Fra kommentarfeltet i artikkelen:

Mads W. Schneider: 

“Denne kronikken gjorde dypt inntrykk. Hvordan er det å leve med en kjærlighet som ikke bare er forbudt i praksis, men i en tilværelse der man opplever å bli konstant stigmatisert, demonisert og fremstilt som et monster? Det er umulig å forestille seg all smerten, selv om vi får et lite innblikk i denne teksten. Måten samfunnet forholder seg til pedofile på, er skammelig.

Og det finnes ingen grunn i verden til å la panikken, hysteriet og fobiene ta overhånd. Det beskytter ikke våre barn, tvert imot: Jo mer panikk og forakt, desto mer vil pedofile støtes ut av samfunnet og inn i mørket. Der er det farlig å være barn.

Vi skal ikke oppheve forbudet mot seksuell omgang med barn, men vi skal dyrke åpenhet, kunnskap og respekt. Fordi åpenhet alltid er av det gode. Åpenhet skaper trygghet og gjennomsiktighet. Til syvende og sist er dette en investering i våre barns trygghet og helse.”

Min kommentar: Måten normale mennesker forholder seg til til pedofile er ikke skammelig, selv om Mads W Schneider mener det. Som far så er ikke jeg det minste interessert i å oppgi så mye som en millimeter av mine barns trygghet for at pedofile skal få flere rettigheter eller for at de skal kunne føle seg mer komfortable. Hvis de pedofile vil stå frem slik at vi vet hvem de er, så ville det vært fint, da ville jeg følt meg tryggere.

Hva vet vi om pedofile som ikke har forgrepet seg på barn sin viljestyrke til å motstå den fristelsen ut hele sitt liv ? Om det så bare var en promilles sjanse for at de ikke skulle klare å holde fristelsen i tøyler, så er det mer enn truende nok for meg.

Det er jo også interessant og se at Schneider som er av den oppfatningen at pedofile blir demonisert, selv prøver å demonisere dem som ikke har hans oppfatning når det gjelder de pedofile.

Children are 3 times as likely to be victims of rape than adults

https://www.psychologytoday.com/blog/somatic-psychology/201303/trauma-childhood-sexual-abuse

Selvforsvar mot overgripere: http://www.adlibris.com/no/bok/predators-9780465071739

Og denne boken i fra 1997 “Barneovergriperen: legning eller handling?” av Svein Mossige er like aktuell som da den ble skrevet. Innholdet i boken stemmer overens med det forskningen i dag har funnet ut om pedofile. Boken kan leses gratis i sin helhet her https://www.nb.no/items/c08e2a1a9956452f369824ca4413d548?page=5&searchText=svein%20mossige

Teksten fortsetter under bildet

Anette er så skadet at personligheten hennes er splittet i åtte deler. https://www.fvn.no/nyheter/norgeogverden/i/aw8QMa/-Det-var-fritt-frem-for-alle-som-ville-misbruke-meg?fbclid=IwAR3CYHQGHwIl-o-n08K4kzLg-EJ6t28Dmk4jmAZ_V3k2hQKRKh5d7mpfnI0

“Jeg spør derfor Sara Nilsson hva hennes forklaring er på at folk forsvarer pedofile, og svaret kommer raskt:

– Man räknar med att omkring fem procent av den vuxna befolkningen har ett så kallat pedofilt tändningsmönster, det vill säga har sexuella tankar om barn. Hälften av dessa är aktiva gärningsmän. Fem procent är många individer i ett land som Sverige, och de som kanske inte själva begår övergrepp men som har en förstående inställning till pedofiler finns överallt.

Har man själv ett pedofilt tändningsmönster och jobbar som journalist, socionom eller åklagare kanske man har en mer förlåtande attityd till de som förgriper sig på barn, även om man inte själv gör det.

– Dessutom har svensken lättare för att engagera sig i något som händer långt bort. Det är exempelvis enklare för folk att stödja ECPAT (End Child Prostitution, Child Pornography, and Trafficking of Children for Sexual Purposes; red.anm.) i deras arbete i andra länder, än att se att barn utnyttjas i Sverige.

När det händer här, vill vi inte kännas vid det. Här finns inga tickande bomber, här händer inget. Istället börjar man ifrågasätta oss genom att börja kräva svar på vart en viss siffra kommer ifrån eller hur statistiken vi hänvisar till har tagits fram.

Samtidig er hun tydelig på at hun er kritisk til strømningene i samfunnet som normaliserer pedofili ved for eksempel å drive lobbyvirksomhet for å fjerne aldersgrensen for seksuell omgang, snakke om «barns rett til sin seksualitet» eller få anerkjent pedofili som en normal, seksuell legning.” https://www.document.no/2022/12/11/pedofil-jegerne/

“Flere studier har vist at kronisk underlivssmerter og abdominalsmerter er korrelert med seksuelt misbruk (1, 2, 5 ? 7). Linton (8) fant i en normalpopulasjon et klart forhold mellom rapportert misbruk og smerter. Alexander og medarbeidere (9) fant sammenheng mellom fibromyalgi og seksuelle og fysiske overgrep.”

Når et barn utsettes for seksuelle eller fysiske overgrep over tid eller lever med foreldre med rusproblemer og uberegnelig oppførsel, havner de i en situasjon de ikke kan påvirke. Det ubehagelige kommer uansett hva de gjør. Dette kan tenkes å gi lært hjelpeløshet, slik at man senere ? når man er utsatt for skade eller smerte ? reagerer med passivitet. Passivitet og passiv mestring er assosiert med kronifisering av smerter.

Nye traumer, f.eks. fysisk skade, vil kunne forsterke vedkommendes opplevelse av å være offer. Med andre ord, tidligere misbruk/trauma synes relatert til kronifisering av en smertetilstand.

Pasienter som har intraktabel kronisk smerte kan ha gjennomgått utallige medisinske utredninger og intervensjoner uten at overgrep eller alvorlige livstraumer i barndommen er avdekket. Denne typen opplevelser kan være med på å forklare, i hvert fall delvis, hvorfor en kronisk smertetilstand er «behandlingsresistent». En nøye, men forsiktig kartlegging kan være til hjelp for å finne frem til mer egnede behandlingstiltak. Pasienten må følges opp i forhold til vanskelige opplevelser som ev. blir avdekket. Resultatene av vår undersøkelse indikerer hvor viktig det er med en tverrfaglig tilnærming til terapiresistent kronisk smerte.” http://tidsskriftet.no/2000/09/klinikk-og-forskning/barndomstraumer-og-kronisk-smerte

“Traumer er i utgangspunktet psykologiske belastninger. De foreløpige resultatene fra vår studie viser at langvarig stress også påvirker kroppen på mange forskjellige måter. Det kan for eksempel gi hormonforstyrrelser, muskelspenninger eller påvirke energiomsetningen i kroppen. På lengre sikt kan dette føre til fysiske sykdommer og symptomer. Studien er en såkalt tverrsnittsstudie som bare viser et øyeblikksbilde, men vi har likevel funnet en klar sammenheng mellom fysiske plager og sykdommer, og psykiske lidelser etter traumer. http://forskning.no/blogg/forskningssykehuset/psykiske-traumer-kan-gjore-deg-fysisk-syk

ACE-studien: Jo flere belastninger i barndom, jo verre helse i voksen alder – https://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/ace-studien-jo-flere-belastninger-i-barndom-jo-verre-helse-i-voksen-alder 

“Barn som har blitt traumatisert, har økt risiko for psykiske lidelser senere i livet. Det er ikke bare den etter hvert velkjente PTSD-diagnosen de er mer utsatt for, men også ADHD, angstlidelser og en rekke affektive lidelser som for eksempel depresjon.

Vi vet at traumer påvirker utviklingen av nervesystemet hos barn:

• Dypereliggere hjerneområder som er involvert i søk etter trusler i omgivelsene, blir overaktiverte.
• Høyere hjernefunksjoner som bidrar til nedregulering av disse faresignalene, blir underutviklet.

Dette er selvfølgelig en svært forenklet tilnærming, men illustrerer hvorfor traumatiserte barn kan få store vansker med å regulere følelsene sine. Det blir også lettere å forstå hvorfor mange plages av atferdsproblematikk og angstlidelser et overaktivert alarmsystem for potensielle trusler legger beslag på oppmerksomheten uten at de viktige reguleringsmekanismene greier å dempe følelsen av fare.

Det er altså en dobbel, negativ virkning vi ser: Traumatiserte barn har økt tilbøyelighet til å reagere med sterk affekt og følelsesutbrudd, og de sliter med å regulere seg ned fra den hyperaktiverte tilstanden.

Heldigvis er ikke dette nødvendigvis en kronisk tilstand. Regulering av følelser kan læres. Kuren er trygge omsorgspersoner som forstår barnet og dets ofte krevende utbrudd og reaksjoner. Omsorgspersonen må selv ha gode reguleringsevner og evne til å takle avvisning og provokasjoner.” – https://psykologisk.no/2016/07/tidlige-traumer-pavirker-barns-hjerneutvikling/

Teksten forsetter under bildet

“Kan psykiske påkjenninger gi fysiske sykdommer?

TJOMLID OG SPLINTEN I ØYET

TJOMLID OG SPLINTEN I ØYET DEL 2

Hvorfor skal små barn informeres om sex?

VÅRT PRIMITIVE HELSEVESEN OG STRESSET SOM SAKTE MEN SIKKERT TAR ENORME MENGDER MED LIV

For mer dokumentasjon om trusselen overgripere utgjør, klikk her

https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10201743984512363.1073742062.1563436195&type=3

Uansett hvor mange gode forandringer man får til på det fysiske planet, så vil det ha svært lite å si i det lange løp hvis man ikke får til forandinger på det mentale planet. Hvis fri energi ville blitt tigjengelig, så ville ikke verdens problemer forsvinne av den grunn, ei heller hvis man avskaffet hungersnød eller fant opp et vidundermiddel som kurerte alle sykdommer.

Menneskeheten av i dag er så lavt nede på det evolusjonelle psykiske stigetrinn at jeg ikke overdriver når jeg sier at vi knapt nok har begynt i barnehagen. For de fleste av oss så dreier det seg om oss selv, oss selv og oss selv. Hva kan jeg gjøre for å tilfredstilt meg og mine behov, det er det det handler om for de fleste av oss.

Hvis verden skal forandres til noe bedre noe, så må vår mentalitet først endres, og tekniske hjelpemidler som vi ikke er voksne nok til å bruke og som bare skyver våre problemer foran oss vil ikke kunne hjelpe oss på noen annen måte enn et kosmetisk inngrep vil gjøre, det vil se fint ut på utsiden, men inni så vil ingenting være endret.

Hvis vi ikke forstår at vi alle må samarbeide på tvers av hudfarge, klasse, religion og politiske standpunkter så vil vi ikke kunne forandre verden selv om vi vil aldri så mye. De som sitter ved makten er primær og sekundære psykopater, de vil ikke og kan ikke forandre seg og derfor bruker de splitt og hersk metoder for å sette oss opp mot hverandre, slik at vi ikke skal konsentrere oss om det de gjør https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10203812408061659&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=3&theater .

De har blant annet fått oss til å tro at de som lyver i en hyggelig tone og som kler seg pent er mer troververdige enn de som forteller sannheten i affekt, og vi biter villig på agnet.

Man kan ane menneskenes mentale tilstand når de som har kontroll gang på gang bruker de samme løsningene bare ved å bruke et navnbytte, og vi ikke en gang forstår at det bare er noe gammelt i en ny innpakning http://www.adlibris.com/no/bok/ordbok-for-underklassen-9788243008373

Man kan ikke få til en reell endring i verden før vi mennesker forstår hva forskjellen på godt og ond, rett og galt er. Og hvordan kan man vite forskjellen på det ? Alle handlinger som ikke skader noen er handlinger som ikke er gale, alt det du ikke vil skal bli gjort mot deg skal du heller ikke gjøre mot andre https://www.youtube.com/watch?v=5LOASuLXI1g Så enkelt er det, men allikevel i praksis så er det jo ikke det. Den verden vi lever i i dag er jo et klart bevis på det.

“Kommunismen er ikke demokratisk. Det den kaller “proletariatets diktatur”, er i virkeligheten et diktatur av et et lite mindretall som utvikler seg til en oligarkisk herskerklasse. All historie viser at alt statsstyre ledes i den herskende klasses interesser, untatt så langt den influeres av frykten for å miste sin makt. Dette lærer ikke bare historien men også Marx oss. Herskerklassen i en kommunistisk stat har til og med større makt enn kapitalistklassen i en “demokratisk” stat. Så lenge den har de væpnede styrker bak seg, kan den bruke makten til å oppnå fordeler som er like farlige for samfunnet som den kapitalistene nyter. Å gå ut fra at den vil handle til samfunnets beste, er ikke annet enn forvrøvlet idealisme og står i strid med marxistenes politiske psykologi.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kommunismen innskrenker friheten, særlig åndsfriheten mer enn noe annet system untatt fascismen. Fullstendig sammensmelting av den økonomiske og politiske makt skaper et fryktingytende undertrykningsapparat som ikke eier det minste smutthull for unntak og avvik. Under et slikt system ville alle framskritt snart vise seg umulig: Det ligger jo i byråkratenes natur å motsette seg alle endringer som ikke fører til økning I deres egen makt.

Både hos Marx og i gjengs kommunistisk tenkning er det en overdreven forherligelse av håndens arbeidere, noe som går ut over åndsarbeiderne.
Fascismen er anti-demokratisk i en mer fundamental betydning. Den godkjenner ikke den største lykke for det største antall som et prinsipp I politikken, men velger ut visse individer, nasjoner og klasser som “de beste”, som det alene er verdt å bry seg om. De øvrige skal med vold tvinges til å tjene de utvalgtes sine interesser.

Grunninvendingen mot fascismen er at den velger ut en liten del av menneskeheten som den eneste viktige. Makthaverne har uten tvil i alle tider siden staten kom opp i praksis gjort et slikt utvalg: men kristendommen har i teorien alltid erkjent hver menneskesjel som et mål i seg selv og ikke bare som et middel til andres ære. Det moderne demokratiet har hentet styrke fra de moralske idealene i kristendommen og har gjort mye til å få statsstyrerne bort fra ene og alene å gå inn i de rike og mektiges interesser. Fascismen betyr på dette punkt en tilbakegang til det verste i den gamle hedendommen.

Det er visse innvendinger – og det er for meg de mest avgjørende – som går like mye mot kommunismen som mot fascismen. Begge er forsøk fra et mindretalls side på å omforme befolkningen med makt etter et ferdig uttenkt mønster. De ser på folket som en mann ser på de materialene han skal bygge en maskin av: materialene gjennomgår mange endringer, men bare i samsvar med hans formål, ikke med noen utviklingsplan som er egen for dem. Der det gjelder levende vesener, og mest av alt mennesker, er det helst slik at spontan vekst fører til visse resultater, mens andre bare kan fremkalles ved en viss tvang og et visst påtrykk.

Embyrologer kan utvikle dyr med to hoder eller med nese der det skulle vært en tå, men slike “uhyrer” finner ikke livet særlig morsomt. På liknende måte ser fascister og kommunister for seg et bilde av samfunnet som et hele og vrir og vrenger på enkeltmenneskene for å få dem til å passe inn i et mønster; de som ikke kan vris og vrenges slik de bør, blir drept eller satt i konsentrasjonsleirer. Jeg tror ikke et syn som dette, som fullstendig overser individets spontane impulser kan bli etisk rettferdiggjort eller i det lange løp gi noen politisk vinning.

Det er mulig å klippe til en hekk så den får en form som en påfugl, og ved liknende vold kan man tvinge gjennom tilsvarende omforminger av mennesker. Men hekken forblir passiv, mens mennesket uansett hva diktatoren måtte ville, forblir aktiv, om ikke på et område så på et annet. Hekken kan ikke lære seg bruken av saksene slik gartneren har vist den, men det omformede menneske kan alltid finne mindre mennesker det kan bruke sakser på. Den uungåelige virkningen på individet av slik kunstig tildanning er å utvikle enten grusomhet eller likegyldighet, kansje begge i stadig veksling. Og fra en befolkning med slike karaktertrekk kan en ikke vente noe godt.

En stadig omgang med maskiner har gitt opphav til det jeg vil kalle manipulatorens tankefeil: en behandler individer og samfunn som om de var livløse ting, og manipulatorene som om de var guddommelige vesener. Men mennesket endrer seg under behandling, og de som behandler dem, blir selv endret som en følge av den virkning behandlingen har på dem.

Det ytterste psykologiske argument for demokrati og for tålmot er at et element av fri vekst , av uavhengighet og naturlig liv uten dressur er helt ut nødvendig om menneskene ikke skal bli vanskapte uhyrer. I alle fall beklager jeg – siden jeg tror at kommunistiske og fascistiske diktaturer begge er ting vi helst ikke vil ha –  at en har tendens til å se dem som de eneste alternativene og til å ta demokratiet som noe avlegs. Om vi tror de er de eneste alternativene, vil de bli det; om vi tror annerledes vil de det ikke.”

Bertrand Russell 1935.

Essayet kan leses i sin helhet her, fra side 68 til side 78 http://www.nb.no/nbsok/nb/b1d248754aa4e40c3ba172a6bc0beb9e?index=1#71

Og vil man ha en dypere forståelse av det Bertrand Russell sitt essay over her sier så må man også sette seg inn i dette temaet  https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html?fbclid=IwAR3W6SJV_AL7g3GjxTpPWg9rPIs_63hnQBgXHOKiUioXo3vNMUQkyn0i2FU  da det siden tidenes morgen alltid har vært individer med slike personlighetsforstyrrelser som har kommet til makta og fått kontroll over den. Dvs at alle politiske partier, også de som påstår og være demokratiske ut til fingerspissene, kan infiltreres av slike indivder som beskrives i bloggen, og på den måten kan de innføre diktauret gjennom et demokratisk dekke:

Mer relatert lesing:

https://olehartattordet.blogg.no/i-bakvendtland-der-kan-alt-ga-an.html

https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html

https://olehartattordet.blogg.no/utfordring-noen-som-klarer-a-finne-en-bedre-beskrivelse-enn-dette-av-tiden-vi-na-lever-i.html

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I løpet av den tiden jeg har vært på FB så har jeg utallige ganger lest kommentarer som sier at FB ikke er noe annet en fjas, billig underholdning og distraksjon. Og det kan FB være, men det kan også være et særdeles viktig verktøy for å spre informasjon som folk flest ellers ikke ville fått med seg, informasjon som er med på å forme den kollektive bevistheten og få folk til å tenke selvstendig.

Dagens mainstream media serverer oss ferdiglagde konklusjoner, der ja eller nei, sort eller hvitt er de eneste ingrediensene. Ensformig kost vil gi oss mangelsykdommer, og det samme gjelder ensformig og fordummende informasjon. For stort inntak av ensformig opplysning vil gi en manglende evne til å analysere den på en klok måte slik at man ikke vil kunne klare å se om det man har intatt er sannhet eller ikke, og for å kunne skille mellom de to, så kreves det trening.

Vet man at kosten man inntar er bra for kroppen, så vil også kroppen bli styrket, og slik er det også med vårt sinn. Jo mer sann informasjon vi inntar og jo flinkere vi er til å analysere råmateriale vi tar til oss for å avgjøre om det er skitt eller kanel, jo sterkere vil vår analytiske evne bli. Etter nok trening så vil man bli i stand til automatisk å avsløre både propaganda og hersketeknikker uten å tenke bevisst over det. Og det er her FB kommer inn som et fantastisk verktøy til både å informere hvordan man avslører manipulasjon og å formidle sannheten når løgnene blir servert som noe helt annet enn det de er.

For å kunne bevise at det man sier er sant, så er det nødvendig med dokumentasjon som baserer seg på sannhet og ikke løgn, propaganda og hersketeknikker. Men til syvende og sist så er det den som mottar informasjonen som selv må finne ut om den er sann eller ikke, noe som ofte krever en del jobb. Alle som finner verden vi lever i interessant og som ønsker å engasjere seg i å finne mest mulig ut om den og også endre den, vil ikke se et slikt engasjement som en jobb, men mer som en trening i å skille klinten i fra hveten, og da ikke en kjedelig trening, men en spennende og innholdsrik trening som hele tiden vil ta en mot nye høyder innen bevissthetsutvikling.

Når jeg bruker FB som verktøy, så er det for å spre informasjon jeg synes er viktig, og som jeg finner på veggen til vennene mine, eller som jeg selv finner på forskjellige nettsider jeg besøker. I endel tilfeller så er jeg av den oppfatning at en eller flere artikler jeg legger ut ville blitt enda mer troverdig hvis jeg hadde hatt tillegsopplysninger til dem. Det er da det er viktig å ha relevant dokumentasjon som er lett tilgjengelig. Derfor har jeg lagd en del album over forskjellige temaer der jeg vet at dokumentasjon er viktig å legge ved. Jeg lager da f.eks et album bestående av en artikkel, eller fram og bakside fra en eller flere bøker, og resten av dokumentasjonen legger jeg under albumet i kommentarfeltene. Kommentarne kan fylles på med dokumentasjon kontinuerlig ettersom man finner den. For de som kunne tenke seg å prøve ut dette, så legger jeg ved noen eksempler fra mine album under her. Albumene er åpne for alle:

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10203078732320224.1073742157.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202163067269170.1073742094.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202162849703731.1073742093.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202148405942646.1073742092.1563436195&type=3

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10200837929181546.1073742001.1563436195&type=3

“Hvis du kommer langt nok ut får du se solen som bare en gnist i et sluknende bål, hvis du kommer langt nok ut.

Hvis du kommer langt nok ut får du se hele Melkeveiens hjul rulle bort på veier av natt, hvis du kommer langt nok ut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis du kommer langt nok ut får du se Universet selv, alle lysår-milliardenes summer av tid, bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt som juninattens stjerne, hvis du kommer langt nok ut.

Og ennu min venn, hvis du kommer langt nok ut

er du bare ved begynnelsen

-til deg selv.”

 Rolf Jacobsen

“De fleste av oss reiser med et tog uten å vite bestemmelsesstedet eller når det kommer. Alle kjemper om det mest komfortable setet og et sted ved vinduet slik at vi kan distrahere oss selv ved å se på at verden går forbi.

Vi holder frykten for det store ukjente på armlengdes avstand i en fjern fremtid ved å bruke narkotika, underholdning og andre avledninger kontinuerlig og later som om vi er udødelige og at døden bare skjer med andre eller i en nærmest uoppnåelig fremtid.

I et samfunn til de grader så basert på profitt som vårt, er det absurd å ofre liven for æren. Følgelig må vi vel unnskylde  dette realistiske samfunn dets negative holdning til sine krigshelter ? Og særlig i tiden umiddelbart efter seieren da det for enhver pris gjelder å få folk ned på ens eget æreløse nivå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Politikkens og pengemaktens drevne kynikere vet alt om dette, og de vet at de vil lykkes – fordi en krigshelt er den mest skjøre skapning av alle straks de ekstraordinære forhold som skapte ham opphører. Bare noen få månedere etter fredsslutningen begynte fryktløse karer igjen å skjelve i buksene for hver minste byråkrat. De sto der med lua i neven foran profitørene som nu var blitt millionærer !

Georges Bernanos 1938

http://www.sott.net/article/315759-The-US-governments-war-against-its-own-veterans

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har for det meste hatt gode erfaringer med Nav når jeg har hatt noe med den institusjonen å gjøre, men  flertallet av dem jeg snakker med som også har vært borti denne etaten, da særlig de som har hatt noe å gjøre med den over lenge tid, har en helt annen oppfatning og erfaring enn det jeg har. Mange av dem jeg har snakket med er syke og slitne både på det psykiske og fysiske plan, men allikevel så skal de gjennomføre det NAV har satt seg fore at skal gjennomføres.

Det kan virke som mentaliteten fra NAV sin side er at, du er kansje syk, men du er ikke syk nok for å få den hjelpen eller den stønaden burde ha, så derfor kjører vi på med testen er du en heks (svindler/unnasluntrer) eller er du det ikke. Vi kaster deg ut i vannet for å sjekke. Svømmer du (holder du deg flytende), ja da er du jo ikke så sliten og syk som du ga inntrykk av allikevel, da er du en unnasluntrer ? Det nav glemmer er at kjemper man for livet, så klarer de fleste å hente ut noe ekstra for ikke å drukne.

Går du til bunns, ja da løy du ikke allikevel, og så har nav i den prossessen hjulpet deg deg med å grave noen flere gravmaskin skuffer lengere ned under kjellernivået, der du ikke trodde det var mulig å komme, men gratulerer, da har du på dødsleiet klart å få karret til deg en eller annen ytelse som så vidt vil kunne bistå deg med å holde hodet over vannet for resten av livet. Man blir som de fleste vet, selvfølgelig mange millionær hvis man går på arbeidsavklaringspenger eller trygd. Å få tak i en jobb i dag er ikke det minste problem, arbeidkjøperne står i kø for å hyre deg når som helst, med god lønn og alle rettigheter som følger med på kjøpet som arbeidstaker.

At nav medvirker til at arbeidsgivere som ser sitt snitt til å utnytte den gratis arbeidskraften nav har tilgjengelig, det sies det ingeting om. Kan man bruke slaver for å holde arbeidsledighets statistikken så lav som mulig, så er jo ikke det det man har størst beov for å rope høyest om, ihvertfall ikke når man er den som selv kan konstruere statistikken slik man vil ha den. Ei heller at man bruker stønaden nav klienten har som pressmiddel for å tvinge klienten ned på slave nivået. For blir man truet med å miste den stønaden man har som er den eneste livredningen som er tilgjengelig i ens tilværelse, ja da er det forstålig at man gjør det man blir bedt om å gjøre, uansett hvor syk eller sliten man måtte være.Da henter man ut de siste krefter, selv om det måtte medføre at man blir enda mer svak og syk. Slaveri er slaveri, uansett hvor godt kamuflert det måtte være.

Det virker på meg som om det innenfor nav systemet er ansatt en hel del mennesker som overhodet ikke burde ha noe med mennesker å gjøre. Og da blir det innlysende spørsmålet, blir dette gjort med vilje ? Plukker man bevisst ut mennesker som har minst mulig empati til disse jobbene og som er født til å følge regler blindt, ja kansje de også nyter å følge disse reglene særlig hvis man kan få radbrukket allerede knekte mennesker ? Hvis så er tilfelle, så snakker vi jo om en statlig etat som foretrekker arbeidere som mangler empati og som ikraft av den manglende empatien skaper en psykopatisk mentalitet blant de nav ansatte som ikke hjelper brukerne, men ødelegger dem.

Ifølge David Frimann (psudonym) som i mange år var ansatt i nav systemet, så er det nettopp slik det er. Boken hans kan kjøpes her og anbefales på det sterkeste http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=10519339

Som jeg sa innledningsvis, så har jeg for det meste hatt god erfaring med nav, og de to siste veilederne saksbehandlerne jeg hadde, var/er det stikk motsatte av det jeg har blitt fortalt av andre at de har hatt erfaring med. Kjersti og Kari Ann er begge to flotte mennesker som man skulle ønske det var flere av innefor nav, men desverre er det ofte slik at man kan ønske i den ene hånda og drite i den andre, resultatet blir omtrent det samme. http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1014/thread313976/#post_313976

Advokat: Nav-legenes virksomhet ? et uverdig narrespill
«I dette dokumentet står det at det er viktig at legens lojalitet ligger hos Nav.»
Intervjuer spør herunder Dr. Terland direkte:
I forhold til legeeden og forpliktelsen man har som lege i forhold til pasient ? Hvor står DET i forhold til dette?!
Dr. Terland: Nei det står i strid til legeeden, for vi er forpliktet til å ivareta pasientens helse! (…)
http://sommer17.wordpress.com/2014/12/08/advokat-nav-legenes-virksomhet-et-uverdig-narrespill/

I kronikken beskriver Heidi Follett hvordan det er å jobbe innenfor et system som mange møter med skepsis og mistroiskhet. 31-åringen forteller om feil, byråkrati, brutt taushetsplikt, fryktkultur og smisking innenfor NAV-systemet. http://www.nrk.no/kultur/kritiserer-nav-systemet-fra-innsida-1.10997596

Den virkelige prøven for en politimann og en militær kommer den dagen når de blir kommandert til å gå mot de menneskene de i utgangspunktet skal beskytte. Kan noen fortelle meg hvor mange ganger i historien slike individer har latt vær å adlyde ordre og istedet gjort det rette, nemlig stått på de undertryktes side ?

Vær vennlig å ta en titt på denne videoen i sin helhet før du avgir svar.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 

1 kommentar

Den vitenskaplige og tekniske tidsalders menneske tror det kan gjøre livet bedre fordi det er i stand til å begripe og utnytte naturens kompleksitet og alminnelige funksjonslover – og nettopp gjennom denne kompleksitet og disse lover blir det til sist sørgelig innhentet og overlistet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det trodde seg i stand til å forklare og beherske naturen – men resultatet ble at mennesket ødela naturen og satte seg selv utenfor. Men hva har så “mennesket utenfor naturen” i vente ? Til syvende og sist fastslår jo vår hypermoderne vitenskap at menneskekroppen selv egentlig bare er et særlig frekventert knutepunkt for milliarder av mikro-organismer og deres ubegripelige innfløkte gjensidige kontakter og påvirkninger, som sammen danner denne utrolige mega-organisme som kalles “biosfæren”, og som vår planet er omgitt av.

Dette skyldes ikke vitenskapen som sådan, men det hovmod som regjerer den vitenskaplige tidsalders menneske. Mennesket er ganske enkelt ikke Gud, men det vil gjerne spille Guds rolle, noe som hevner seg grusomt.

Mennesket har avskaffet sitt forholds absolutte horisont, avvist sin absolutte “før-objektive” erfaring og sin personlige bevissthet om verden; samvittigheten har det henvist til sin boligs badeværelse, som noe bare “intimt” ingen andre har noe med; det har kvittet seg med sitt ansvar som med en “subjektivitetens illusjon” – og satte istedet den (som det i dag har vist seg) å være den farligste av alle illusjoner: Illusjonen om en objektivitet frigjort fra det konkrete menneskelige, en konstruksjon av den rasjonelle verdensforståelse; den såkalte “historiske nødvendighets” abstrakte skjema; og på toppen av alt dette, visjonen om et vitenskapelig beregnbart og rent teknisk oppnålig “alles vel”, som bare behøver å bli planlagt i forskningsinstitutter og omsettes til virkelighet i industrielle og byråkratiske fabrikker.

At millioner av mennesker vil falle som offer for denne illusjon i vitenskapelig styrte konsentrasjonsleirer, plager dette “moderne menneske” overhodet ikke (så lenge det da ikke selv tilfeldigvis havner der og av miljøet der drastisk blir kastet tilbake til sin naturlige livsverden).

Et fenomen som personlig medfølelse med sin neste, hører jo med til denne de personlige fordommers annulerte verden, den som har måttet vike for vitenskapen, Objektiviteten, den Historiske Nødvendighet, Teknikken, Systemet og Apparatet; og disse har ingen medlidenhet, fordi de ganske enkelt ikke er personlige. De er abstrakte og anonyme, bestandig formålsrettet og derfor bestandig på forhånd uskyldige.

Og hva så fremtiden angår ? Hvem skulle personlig interessere seg for, ennsi personlig bekymre seg for den, når selve betraktningen av tingene “under evighetens synsvinkel” forlengst er skysset inn på badet, eller rett over i eventyrriket ! Så langt en vitenskapsmann av i dag overhodet spekulerer over hva som kan komme til å skje om to hundre år, gjør han det som en personlig desinteressert iakttager, for hvem det i grunnen er likegyldig om han utforsker vegglusenes metabolisme, radiosignaler fra pulsarer eller de globale ressurser av jordgass.

Og den moderne politiker ? Han har da overhodet ingen personlig grunn til å beskjeftige seg med slike ting, særlig ikke hvis det skulle kunne – om han da lever i et land hvor valg forekommer – true hans sjanser ved neste valg !

Vaclev Havel

“Tradisjonelt har ideene vært fritatt for de vanlige profittforventningene. Det ble ofte tatt for gitt at bøker som presenterte nye tilnærmningsmåter og annerledes teorier, ville gå gå med tap, i hvert fall til å begynne med. Utrykket “ideenes frie marked” refererer ikke til markedsverdien av hver enkelt ide. Tvert i mot handler det om at ideer av alle slag burde ha en mulighet til å nå ut til allmenheten, til å bli formidlet og begrunnet utførlig, og ikke bare i form av slagord.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I store deler av det tjuende århundre ble forleggeri i alminnelighet sett på som en virksomhet som gikk i null. Fortjenesten ville komme når bøkene nådde et større publikum via bokklubber eller salg av pocketutgaver. Om dette gjadt for faglitteraturen, gjaldt det i enda større grad for skjønnlitteratur. De fleste debutromanene forventet man å tape penger på (og om mange forfattere blir det sagt at de skriver en haug med debutromaner). Ikke desto mindre har det alltid vært forlag som har betraktet utgivelsen av nye romanforfattere som en viktig del av den store produksjonen.

Nye ideer og nye forfattere bruker tid på å slå an. Det kan gå år før en forfatter finner et publikum som er stort nok til å rettferdiggjøre kostnadene ved å utgi boken hans/hennes. Selv ikke i det lange løp er markedet egnet til å bestemme verdien av en ide, noe som er opplagt når man tenker på de mange hundre, for ikke å si tusen, eksemplene på stor litteratur som aldri har innbrakt penger. Følgelig vil den nye politikken – prinsippet om kun å utgi de bøkene som man kan regne med vil gi umiddelbar profitt – automatisk eliminere et stort antall betydelige verker fra katalogen/sortimentet.

Det er et annet problem også. Mens fiksjonen og poesi gjerne skrives av forfattere som jobber heltid på andre kanter, er forfattere av viktig faglitteratur avhengige av forskudd eller annen form for bistand som gjør det mulig for dem å drive research. Det er på dette området vi har sett det meste dramatiske forfallet. Tenkeren som mangler de nødvendige midlene for å skrive boken som vil forandre vår måte å tenke på, noe som godt kan skje selv om bare et lite antall mennesker kjøper boken.

Endelig har vi det problemet som for øvrig gjelder for det frie marked i alminnelighet: at kamparenaen er så ujevn og premissene så ulike. De store bedriftene som utgir de mest komersielle bøkene, rår over digre annonsebudsjetter, et enormt salgsapparat og et ekstremt effektivt nettverk av pressekontakter – til sammen sørger alt dette for at bøkene deres er garantert en viss grad av oppmerksomhet. De mindre forlagene har ingen mulighet til å konkurrere på like fot og må slite mye mer for å rydde plass til sine bøker, både i butikkene og i anmeldernes spalter.

Endringene i den redaksjonelle praksis i de store forlagene har også fått alvorlige konsekvenser. Denne prosessen er blitt fordreid ved at beslutningen om hva som skal utgis, ikke lenger blir tatt av redaktører, men av såkalte redaksjonelle paneler, der markeds og økonomistaben ofte utgjør tungen på vektskålen.

Hvis en bok ikke ser ut til å kunne oppnå et visst salgstall – og dette tallet stiger for hvert år som går (for tiden er vi oppe i 20 000 i mange av de største forlagshusene) – så vil det redaksjonelle panelet beslutte at selskapet ikke har råd til å satse på den. Det er dette som vanligvis skjer når en ny roman eller et seriøst faglittererært verk blir diskutert. Det El Pais kalte “markedets sensur”, gjør seg i stadig større grad gjeldende i beslutningsprosessen, som baserer seg på kravet om at hver bok må ha et publikum allerede før den utgis.

Før i tiden ble redaktørene som regel bedt om å anslå et salgstall for titlene de foreslo, men naturligvis var disse beregningene ofte upålitelige, farget som de var av redaktørens engasjement i bokens ide, og opplagstall ble derfor gradvis salgsfolkenes domene. Nå for tiden er det tallet man ender opp med vanligvis bestemt ut fra salgstallene til forfatterens forrige bok. Dette har nødvendigvis ført til en tydelig konservatisme – både estetisk og politisk – i valget av utgivelser: En ny ide har per definisjon ingen resulatater å vise til.

av opplagte grunner har redaktørene kviet seg for å snakke om det kommersielle presset  de utsettes for. I A feeling for books kan Janice Radway rapportere om et sjeldent untak: Marty Asher, i dag sjef for Vintage, men på den tiden ansatt i Book-of-the-Month Club. I et intervju i 1990 sa han:

Når et stort selskap tar over, er de bare interessert i regnskapsresultatet … Noen av dem er ubarmhjertige: “Hvis det ikke bringer penger i kassen, vil vi ikke ha det”. Selvfølgelig, hvis du fulgte den tankegangen, ville du ha utelukket halvparten av de mest suksessrike bøkene som noensinne er kommet, for ting tar tid, og ingen gidder å vente … I det forlaget jeg kom fra, var det sånn at hvis du ikke kunne få ut 50 000 eksemplarer, så kunne det være det samme. Det var rett og slett ikke verdt det. På dagens massemarked er det snakk om 100 000 eksemplarer.

Med tiden ble systemet enda mer “vitenskapelig”. På samme måte som redaktørene før var pålagt å sette opp et “resultatregnskap” for hver bok før de fikk lov til å skrive kontrakt på den, blir det nå ført lignende regnskap med redaktørene selv: Det forventes at hver redaktør bringer inn en viss sum hvert år. Det føres streng kontroll med redaksjonelle valg. De store selskapene tvinger gjennom salgskvoter, slik at selv Oxford University Press forlanger av en ung redaktør at han skaffer mange nok bøker per år til å få inn en million dollar, noe som ikke akkurat fremmer kjøp av smalere, mer utfordrende titler.

Unge redaktører kan ofte fortelle meg nøyaktig, ned til minste desimal, hva de har fått igjen for investeringene sine. Disse tallene bestemmer deres lønn og status. Det er i dag ekstremt vanskelig å gi ut smale bøker; redaktørene vet at det kan legge hindringer i veien for karrierene deres hvis de blir assosiert med slike titler. Jo mer penger en redaktør bruker, jo mer lovende blir han eller hun betraktet som. Spesielt har de unge skjønt at den beste måten å skape seg et navn på, er å gi forfatterne så store forskudd som mulig, og så tidlig som mulig i sine egne karrierer. Mange av disse vil ha skiftet forlag før boken kommer ut og avslører at den ikke greier å tjene inn forskuddet.

Nå som redaktørene er fanget i dette finansmaskineriet, er de merkbart – og forstålig nok – mindre villige til å ta sjanser med en utfordrende bok eller en ny forfatter. Og systemet er blitt internalisert. Forleggere og redaktører forklarer nå at de “ikke lenger har råd” til å påta seg en hvis type bøker. Litterære agenter beklager disse endringene dypt. I sitt nyhetsbrev for høsten 1999 siterer Association of Author`s Representatives et av sine medlemmer: Disse fusjonene har gjort bransjen besatt av regnskapsresultatet.

Jeg har ikke tall på hvor mange redaktører som for tiden forteller meg at vi ” kjøper ikke midlist”. De satser bare på helt sikre kort. Selv såpass vellykkede forlag som Knopf avviser litteratur på områder hvor de tidligere pleide å publisere, og forklarer seg med at de “ikke lenger har råd til den typen bøker”, enda den profitten Knopf produserer, utgør en av Random-gruppens viktigste inntektskilder. Jeg pleide å spøke med mine redaktører om at vi fik betalt in natura, at en vesentlig del av lønnen besto av de bøkene vi fikk lov til å utgi når vi hadde lyst. Denne måten å tenke på er nå grundig luket vekk fra de store forlagene i USA, og i økende grad også i Europa. En titt på noen av de største amerikanske forlagshusene avslører tydelig denne forvandelingen.

Ideen om at en bok burde være rimelig for å kunne nå ut til et stort publikum som mulig, har blitt erstattet av en bokholder-mentalitet som bare ser på sluttsummen.

“Hvis ideenes domene blir overlatt til de som er ute etter å tjene mest mulig penger, vil vi aldri få den debatten som er av så avgjørende betydning for et funksjonsdyktig demokrati. I dag er ikke bøkene stort mer enn et supplement til massemedienes verden , der de byr på lett underholdning og forsikringer om at alt er til det beste i denne beste av alle tenkelige verdener.

Kontrollen over spredningen av ideer er strengere enn noen ville trodd det var mulig i et fritt samfunn. Behovet for en offentlig debatt og fri meningsutveksling, et behov som er uløselig knyttet til det demokratiske ideal, er uforenelig med det stadig strengere kravet om totalfortjeneste. I sin verdifulle bok, Rich media, poor democracy, siterer Robert McChesney fra debatten som pågikk i 1930 årene om radioen skulle overlates helt til private hender eller om den burde bevare en uavhengig, ikke-kommersiell basis: Ytringsfriheten er selve grunnpilaren i et demokrati.

Å tillate private interesser å monopolisere det mest effektive redskapet for å nå menneskesinnene, er det  samme som å ødelegge demokratiet. Uten ytringsfriheten, uten en redelig fremstilling av fakta fra mennesker som ikke først og fremst er ute etter profitt, har vi heller ikke et intelligent fundament å bygge en offentlig politikk på.

Det er en allment akseptert oppfatning at pengens betydning har hatt  dyptgripende konsekvenser for samfunnet vårt. Andre verdier man har satt sin lit til som en motvekt, er i ferd med å dø ut. Ikke bare våre eiendeler, men også våre jobber og til og med vi selv,  er blitt handelsvarer  som kan kjøpes og selges til høystbydende. Andre epoker i historien har vært vitne til en lignenede utvikling, men nå som den er kyttet til globaliseringen og industrialiseringen av media, er virkningene så mye mer voldsomme.

Det er bare i bøker man har muligheten til å argumentere utførlig og gå i dybden.

Bøker skiller seg på vesentlige måter fra andre medier. I motsetning til tidsskrifter er de ikke reklamefinansierte. I motsetning til fjernsyn og film er de ikke avhengige av å finne et masspublikum. Bøkene kan tillate seg å gå mot strømmen, vekke nye ideer, sette spørsmålstegn ved det bestående, i håp om at med  de med tiden vil finne sitt publikum. Trusselen mot denne type bøker og ideene de rommer – det vi pleide å kalle ideenes marked – er en farlig utvikling ikke bare for forlagsbransjen, men for samfunnet som helhet.

Vi er nødt til å finne nye metoder for å holde liv i ordskiftet, som før ble sett på som en uunnværlig del av et demokratisk samfunn. Vi får bare håpe at flere mennesker, både her og i utlandet, i årene som kommer vil innse hvor farlig det er å leve i en kultur med et innskrenket utvalg av ideer og alternativer, og hvor nødvendig det er å holde i gang en vidtfavnenede debatt. Kort sagt, å huske hvor viktig bøkene alltid har vært i våre liv” 

Det Andrè Schiffrin sier over her og som er tatt ut fra hans bok Bøker og business. Hvordan internasjonale konserner har overtatt forlagsbransjen og endret våre lesevaner (The business of Books. How international Conglomerates Took Over Publishing and Changed the Way We Read) utgitt av Aschehoug 2002, ser man også tendenser til her i Norge, om ikke like ille som i USA, så er det ihvertfall på god vei til å bli slik her også.

Jeg har selv samlet på bøker i over tyve år, og når jeg av og til en sjelden gang tar meg en tur innom en bokhandler, så må jeg si at utvalget mildt sagt er begredelig. Det er mainstream litteraturen som hersker, ikke bøker som får en til å undres og tenke selvstendig. Som regel så har man noe få titler fra Spartacus, Oktober, Manifest og Kolofon som sammen med Pax og Oktober er noen av de få forlagene som gir ut bøker for den som vil gå i dybden og utvide sitt perspektiv.

Fra 1950 tallet og frem til begynnelsen av 2000 tallet så ble det gitt ut bøker som fikk oss til å tenke annerledes, som utfordret de etablerte sannheter: Aschougs aktuelle, Lanser forlag, Bondes forlag, Aschehougs kilde bøker, Cappelens Uglebøker, Gyldendals lanterne bøker, Aschehougs Fontenebøker, Dreyers Perspektivbøker, Gyldendals Fakkelbøker, Minerva og Universitetsforlagets bøker, var alle serier som til sammen ga ut flere tusen titler som siktet seg inn på å informere og utfordre A4 tenkningen.

I denne tiden så kommer det mengder med slik litteratur i fra alle forlag ikke bare fra de seriene jeg nevner over her. Det var en gylden tid for tankevekkende og intelligent litteratur. Hos bokhandleren finner jeg nesten aldri noe jeg kjøper, men i bruktbutikker og hos antikvariatene så kan de mest fantastiske litterære skatter dukke opp. Her kan man finne titler som man aldri har hørt om som kan endre hele ens virkelighetsoppfattelse.

Men hvorfor er det slik at informerende og tankevekkende bøker nesten alltid bare står å samler støv, og svært få er intressert i å lese dem ? Er det slik at det er enklere å få servert svarene enn det er å måtte bruke hodet selv ? Selvfølgelig er det enklere, men det som er enkelt er ofte ikke det som er det korrekte og det beste, et ja eller nei svar inneholder nødvendigvis ikke sannheten.

Hvis sannheten er et stort bilde som er blitt knust, så må man finne bitene for å få det til å bli helt. Et slikt puslespill krever tålmodighet og grundighet, og bitene finnes ikke på tv skjermern, ikke i radioen, ikke i avisene. Fastfood informasjon er ikke limet som vil lime sammen bitene så bildet igjen blir komplett og forståelig, til det trengs det dypdykk, og tålmodighet, noe dagens mainstream media ikke tilbyr.

Media transformerer det overfladiske til noe dypt, løgner blir til sannhet og sannhet blir til løgn nettopp fordi man godtar det man får servert. Ekte kunnskap er det viktigste vi kan tilegne oss, det beskytter oss mot løgner og påstander. Uten sann kunnskap så vil vi ikke kunne skille mellom hva som er rett og hva som er galt, ondt og godt, men istedet bli marionetter i hendene på dem som skaper “sannheten”.

“Hvis ideenes domene blir overlatt til de som er ute etter å tjene mest mulig penger, vil vi aldri få den debatten som er av så avgjørende betydning for et funksjonsdyktig demokrati. I dag er ikke bøkene stort mer enn et supplement til massemedienes verden, der de byr på lett underholdning og forsikringer om at alt er til det beste i denne beste av alle tenkelige verdener.

Vi får bare håpe at flere mennesker, både her og i utlandet, i årene som kommer vil innse hvor farlig det er å leve i en kultur med et innskrenket utvalg av ideer og alternativer, og hvor nødvendig det er å holde i gang en vidtfavnende debatt. Kort sagt, å huske hvor viktig bøkene alltid har vært i våre liv”                                          

Andrè Schiffrin 

http://www.adlibris.com/no/bok/the-business-of-books-9781859843628

http://morgenbladet.no/boker/2012/hvordan_fusjonsiveren_odelegger_bokbransjen

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/30/481252.html

http://www.dagbladet.no/2013/09/16/kultur/bok/litteratur/kommentar/boklov/29302309/

http://www.nb.no/nbsok/nb/737e3a57f0c187d2df577bb16d50b27b?index=19#235

Boken kan leses i sin helhet her: http://www.nb.no/nbsok/nb/737e3a57f0c187d2df577bb16d50b27b?index=1#0