“Dårlig kamuflert bak alt dette grønne og bærekraftige pratet er det snakk om store investeringer, og det forespeiles tusenvis av arbeidsplasser etter at alle de grønne luftslottene ser dagens lys. Men planene er urealistiske og basert på manglende kunnskap og kompetanse.
Det finnes ikke nok ressurser og råstoff på planeten til det som planlegges av bl.a.vindkraft til havs og på land, gruvedrift, oppdrettsanlegg, batterifabrikker, el-biler til alle og naturligvis datasenter for kryptovaluta.
Styresmaktene må være totalt uvitende om hva «Det Grønne Skiftet» vil innebære når det gjelder rasering av økosystemer og forbruk av nasjonale og globale naturressurser. Er de så dumme, eller er det slik at de holder tilbake informasjon som burde gjøres kjent for hele befolkningen?
Jeg er aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon – og ser med fortvilelse og vantro på det som skjer og utspiller seg i landet vårt.
“Denne filmen viser blant annet at vindenergi og solenergi slett ikke er de miljøvennlige alternativene som vi blir forledet til å tro, men at de tvert imot er miljøskadelige, basert på fossil energi og bare utviklet for å holde vekstøkonomien gående enda en stund til. Problemet, sier filmen, er at vi mennesker har drevet veksten ut over naturens tåleevne.” Planet of the humans, regi: Jeff Gibbs, produsent: Michael Moore https://steigan.no/2020/05/michael-moore-planet-of-the-humans/
Denne videoen der Naomi Wolf plukker fra hverandre The New Green Deal er utrolig viktig å få med seg for å forstå hvor farlig denne utviklingen er. I teksten under videoen så linker Wolf også til The Green New Deal dokumentene slik at man kan se at det hun sier det stemmer med virkeligheten. Hvis noen kan tekste videoen på norsk så ville jeg satt stor pris på det https://www.youtube.com/watch?v=N71pXoROTcQ
Og har man litt sort humor så kan man jo også le av at de politiske partiene på venstresiden som liksom skal kjempe for likhet og solidaritet når de i realiteten kjemper høyresiden og storfinansen sin kamp ved at de støtter klimasaken. Virkeligheten er ofte sprøere enn fiksjonen.
“Gjennom partnerskapsavtalen med FN har milliardærene knesatt sin egen strategi som FNs strategi og det er skapt plattformer for å systematisere dette. Milliardærenes ønske er å skape en ny verdensorden i sitt bilde.
Et svært aktuelt eksempel på dette ser vi i korporasjonenes plan for å utnytte panikk og frykt overfor klimaendringene til å etablere et Climate Finance Partnership.
Storfinansen er klar for å utnytte klimafrykten.
Nå kaller de seg Blended Finance Taskforce og deres mål er å:
«mobilisere privat kapital til målene for De bærekraftige utviklingsmålene – en universell oppfordring til handling for å få slutt på fattigdom og beskytte planeten. Taskforce samler ledere fra næringsliv, finans, utvikling, politikk og sivilsamfunn for å bidra til å overvinne hindringer for investering i sektorer og geografier med stor innvirkning.»
I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.
TISA-forhandlingene er underlagt stor grad av hemmelighold, noe som er et demokratisk problem siden implikasjonene av en avtale er dramatiske. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, hindre regulering av finanssektoren og undergrave personvernlovgivning på nett.
Vi er allerede underlagt et offentlig anbudsregime gjennom EØS. Men om TISA-avtalen blir realisert vil private aktørers mulighet til å ta over offentlig tjenesteproduksjon bli dramatisk mye større. TISA er forhandlet fram av en gruppe land med det misvisende arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». Dette er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester.
NHO sin versjon er at TISA skal «fjerne eller redusere diskriminering som hindrer tjenesteytere fra ett land å levere tjenester i et annet land, på de sektorene der kommersielle aktører allerede har adgang» (6). I realiteten betyr dette at vi ikke har noen mulighet til å begrense internasjonale selskapers adgang til å etablere seg som tjenesteleverandører i Norge. Når så tjenestesektoren i TISA defineres som «de sektorene der kommersielle aktører allerede har adgang» blir det kun nattvekterstatens basisfunksjoner som er unntatt.
I tillegg skal TISA inneholde en såkalt «skralleklausul», en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr at det vil være umulig å ta tilbake tjenestene i offentlig regi (7). Vi kan kalle det næringsinteressenes endelige seier over demokratiet.” https://steigan.no/2017/01/tisa-er-den-nye-oljen/
Det er veldig enkelt å forstå hvem Stockholm Environment Institute og lignende organisasjoner jobber for når de sier at en nasjon skal betale for forurensernes synder, de jobber for dem som produserer gifta som oversvømmer planeten vår.
Og det samme gjelder miljøaktivister og politikere som mener at det er mannen og kvinnen i gata som skal stille opp for overgriperne. Her snakker vi faktisk om en stor gruppe mennesker som har en mentalitet som går ut på at det er voldtektsofferet som skal stå ansvarlig for voldtektsforbryterens syke adferd og kriminelle handlinger.
Hadde disse organisasjonene og politikerne hatt rent mel i posen, og hadde miljøaktivistene klart å tenke logisk og virkelig vært interessert i å gjøre noe med forurensingen så hadde de forlangt at de som produserer gifta skulle sluttet å produsere den og at de erstattet disse giftige produktene med miljøvennlige råvarer, noe som er fullt ut mulig og det har vært mulig i lang lang
Miljø og klimaspørsmålet retter seg ikke inn mot fornuften, den retter seg inn mot følelsene. Det er den samme taktikken som demagoger har brukt siden tidenes morgen og som med stort hell fremdeles brukes for å overbevise store mengder naive individer. USA brukte akkurat den samme strategien for å gå til krig mot Irak, “enten så er du med oss, eller så er du i mot oss.” Med andre ord, har du ikke den samme oppfatningen som oss så er du ond.
Kampen mot forurensing og de såkalte klimaendringene er snudd helt på hodet, fordi den legger skylden på forbrukerne som er tvunget til å kjøpe produsentenes giftige produkter, mens produsentene av gifta går fri. Og Ikke nok med det, vi skal også betale for giftprodusentens synder, gjennom såkalte klimaavgifter og skatter som ikke en gang er øremerket. Det vil si at inntektene som staten får inn via disse avgiftene og skatten, de kan gå til hva som helst siden det ikke finnes et offentlig regnskap som viser hva disse pengene blir brukt til. Med andre ord så går de som står for den virkelig grove forurensingen fri og får fortsette som før, uten at det får noen konsekvenser for dem. Og skulle noen av de store giftprodusentene få en smekk på fingerne gjennom en bot så er det tatt med i beregningen der de på forhånd har regnet ut om det vil lønne seg eller ikke å begå lovbrudd.
“Kynisme og kortsiktig økonomiske interesser tillater å styre forskning og utvikling av hele tiden flere giftige og skadelige kjemikalier. Ett resultat av dette er at vi har tillatt kjemi industrien å forurense miljøet og ernæringen vår. Vi har stilt altfor lave krav til produsentene.
Plastindustrien behøver ikke å finne ut noe om hvor farlige deres produkter er for helse og miljø før de slippes ut på markedet.
Den samme industrien behøver heller ikke betale de analyser som myndighetene tvinges til utføre for å følge med på tilstanden i miljøet som disse produktene virker inn på.
Plastindustrien har heller ikke behøvd å betale for de vitenskaplige studier som må gjennomføres når det dukker opp mistanker om at et eller flere av deres produkter er skadelige. Den kostnaden må skattebetalerne stå for.”
Ethel Forsberg med nio år som generaldirektör för Kemikalieinspektionen beskriver maktspelet inom ”Bermudatriangeln” kemi, ekonomi, politik.
“De ungdommene som demonstrerer over hele verden og roper ut at det er deres framtid som står på spill, har helt rett. Den typen vekst som har ført verden fra en befolkning på 2,5 milliarder i 1945 til 7,5 milliarder i 2019 vil ikke kunne gjentas. Prisen for den ekstreme utplyndringa av planetens ressurser vil bli betalt av den kommende og de kommende generasjonene.
De tar også feil: Systemet lar seg ikke reformere.
Ungdommene stiller store og til dels utopiske krav. Det er forståelig. De ønsker handling. Det har de rett til. Men de setter ikke halen på eselet. De stiller ikke kapitalismen til ansvar og krever den avskaffet. De henvender seg i stedet til World Economic Forum, milliardærenes internasjonale, og til Kongressen i USA og ber dem om endringer. Så lenge de ikke krever avskaffelse av kapitalismen vil de møte åpne dører og røde løpere.
Hva er alternativet?
«Vi trenger en motstandsbevegelse for å redde Jorda», sier John Bellamy Foster, redaktør for Monthly Review (omsatt til norsk i Gnist nr 2A/2017). «Men dette måtte bli en gigantisk bevegelse; den må forene arbeidere over hele verden, og den må stå opp mot imperialisme og krig. Alt dette henger sammen. Miljøbevegelsen er helt sentral når det gjelder å se hvor det er mest brennende behov for å sette inn kreftene, men vi kan bare oppnå de nødvendige resultatene hvis vi kjemper på alle fronter, eller gjør det til én stor front.»
Egentlig er De gule vestene og klimaopprøret to sider av samme sak, opprør mot ulike sider av det kapitalistiske systemet i vår tid. Hvis de hadde klart å forene seg, ville de kunne true systemet. Kapitalens folk velger to helt forskjellige måter å takle dem på. Klimaopprørerne bli utsatt for Hertuginnens omfavnelse og blir forsøkt kooptert i kapitalens agenda med Global governance, mens de gule vestene blir utsatt for brutal vold og usynliggjøring. Hvis de hadde klart å forene seg mot kapitalismen, ville mye sett annerledes ut.”
“Erling Borgen har laga ein dokumentarfilm om korleis klimakvotesystemet eigentleg fungerar i praksis. Men denne verknaden av klimakvotenes kjøp og salg …. unnlater jo vore mediar aller helst å fortelle om. Klimakvotesystemet basert på karbon-markedshandel er kome igang pga IPCC sin rådgivandels klimapolitikk. Men fungerar det og får vi mindre utslepp av forureining og dermed mindre utslepp av naturgassen CO2?
I følge denne dokumentaren til Erling Borgen…….fungerar ikkje klimakvotesystemet som ein CO2 reduserandes faktor i det heile……heller tvert imot…..
Vi slepper ut MINST like mykje CO2 som før…….og dermed like mykje forureinandes stoffer som før……samt at dei fattige landa lider under karbonkvotesystemet…..fordi dei blir IGJEN utnytta av dei rike “kloke” landa……
Det vrenger seg i magen min når eg leser om slik korrupsjon…..
Og dette systemet støttar also Norge……? Korleis kan “snille” Norge støtte slik svindel?
“95 % av norsk fornybar energi selges og brukes i Norge .
Likevel selger kraftbransjen ”opprinnelsesgarantier” for rundt 85 % av strømmen til utlandet.
Dermed selger vi det meste av strømmen to ganger .
Først til dem som faktisk bruker den, deretter til noen som tror at de bruker den.
Godtroende mennesker på kontinentet, først og fremst klimabevisste tyskere betaler godt og tror de får ”garantert” fornybar energi, men det er fortsatt den samme miksen av kullkraft og atomkraft de får i stikkontakten. Dette er selvsagt god forretning for norske kraftselskaper, og like selvsagt er det ren “svindel” : http://gallerigrabolsodegarden.com/2018/01/20/opprinnelsesgarantier-autorisert-svindel/
“Ein av kritikkane til EJOLT er at klimakvoteordninga blir brukt som legitimering av vanleg økonomisk aktivitet. Gjennom sertifisert handel av klimakvoter får verksemda legitimitet. Selskap som handlar med klimakvotar er med få unntak vestlege selskap, og verdistraumen går frå Sør til Nord, under premiss av å vere i klimakampens teneste.
Mellom 2011 og 2013 kollapsa prisen på klimakvoter frå over 100 kr pr tonn CO2 til berre nokre få kroner tonnet. Hovudårsaken til kollapsen ifølge karbonmeklerar (jada, karbonmeklarar fins) er at dei globale CO2-utsleppa ikkje blir tilstrekkeleg redusert, i tillegg til at finanskrisa også ramma karbonmarkedet.
Det økonomiske grunnlaget for klimakvotehandel har i stor grad forvitra, men systemet for å legitimere økonomisk aktivitet består.
Slik det er i dag er dei einaste vinnaren i CDM-systemet karbonmeklarane og store forureinarar som kan kjøpe seg avlat i land i Sør. Utan at verdiane kjem Sør til gode.
“Militærindustriens miljø-kostnader er særdeles dårlig dokumentert. Vi trenger full oversikt over mineral-, energi- og øvrig ressursbruk til produksjon, testing, lagring og transport av våpen og ammunisjon. Militærindustrien og de som tjener på våpenproduksjon og våpensalg, legalt og illegalt, i begge ender av prosessen, ønsker selvsagt ingen innsikt og innblanding i sin lukrative business.” https://www.nytid.no/militaeret-en-miljoversting/
Og dette snakker hverken politikere eller de såkalte miljøforkjemperne om i det store og det hele. Det er “Yes we can do it” mentalitet, slagord uten innhold og plan som gjennomsyrer det såkalte klimaopprøret, der retorikken retter seg mot følelsene og ikke fornuften, for tar man med logikk i regnestykket, så vil jo hele korthuset falle sammen.
Igjen så avsløres de såkalte klimaforkjemperne som naive styrte marionetter som lar seg drive av propaganda som aktiverer følelsene deres og setter fornuften ut av spill. Uten dem så ville ikke milliardærene som produserer gifta vi er tvunget til å kjøpe fått lov til å sparke nedover og fortsette å produsere gifta si:
“Gjennom partnerskapsavtalen med FN har milliardærene knesatt sin egen strategi som FNs strategi og det er skapt plattformer for å systematisere dette. Milliardærenes ønske er å skape en ny verdensorden i sitt bilde.
Milliardærene mener at de skal skape «en ny verdensorden»
Det går fram av Partnerskapsavtalen at helse, utdanning og såkalt «bærekraftig utvikling» skal være sentralt. Og den private sektoren skal spille nøkkelrollen. Som argument brukes «klima» for alt det er verdt, samtidig som det ikke kan herske noen som helst tvil om at det milliardæerene ønsker er kapitalistisk vekst, som er det minst bærekraftige man kan tenke seg.
– Grønn økonomisk vekst er umulig
Fra norsk side er det grunn til å merke seg at norske politikere er premisert med nøkkelroller i denne strategien. Fra før av har Espen Barth Eide fra AP og Børge Brende fra Høyre fått sentrale stillinger i WEF, og Erna Solberg har allerede retrettstillingen i dette systemet klar så snart hun har rasert så mye hun klarer av den norske velferdsstaten.
Dette er posisjoner de har fått ikke minst takket være sin ekstreme vilje til å være lydige støttespillere for USAs kriger og for sin utrolige raushet med norske statsinntekter overfor Wall Street, regimeskifte i Syria og diverse imperialistiske prosjekter.”
“Pengebruken i Amazonasfondet i Brasil, der Norge er blant de største giverne, skal gjennomgås av rettsvesenet, varsler brasiliansk påtalemyndighet.
Det er påtalemyndigheten i delstaten Amazonas i Brasil som har fremmet krav om en sivil gransking, skriver fagbladet Bistandsaktuelt.
Gjennomgangen startet i forrige uke og skal avdekke om det er grunnlag for en rettslig etterforskning og eventuelle straffeforfølgelser.
Bakgrunnen for granskningen er blant annet at Brasils miljøminister Richard Salles i mai hevdet at det var uregelmessigheter i fondet.
Amazonasfondet har det siste tiåret vært Norges største bistandsprogram og et flaggskip innen miljøbistand og klimatiltak. I Brasil har en rekke statlige etater og kommunale organer, samt organisasjoner og forskningsinstitusjoner fått støtte fra fondet til ulike miljøtiltak.
Norge har så langt bidratt med over 8 milliarder kroner til fondet.”
“Verdensøkonomien er ikke i stand til å vokse uten at CO2-utslippene også vokser. Det er konklusjonen i en omfattende internasjonal studie som er utarbeidet for European Environmental Bureau (EEB-rapporten), som er en paraplyorganisasjon for 150 grønne organisasjoner i Europa. Dette skriver Dagens Næringsliv.
Rapporten har tittelen «Decoupling Debunked» og den slår fullstendig beina under illusjonene om «det grønne skiftet» som angivelig skal gi oss ny og miljøvennlig grønn vekst.
Forskerne bak studien har gått gjennom over 600 vitenskapelige rapporter og studier og deres konklusjon er entydig: Det finnes ingen bevis for at det er mulig å kople den økonomiske veksten fri fra miljømessig belastning av jorda.
Forskerne oppsummerer sju grunner til at en slik frakopling ikke vil være mulig:
Folkebevegelsen mot EU – Norge ut av EØS og Schengen
LES| EU er én grobunn for korrupsjon. De har totalt sviktet vanlige borgere med deres ideologi. Den økonomiske eliten er i realiteten straffefri. Fri flyt av kapital over grensene er elsket av de rike. Flytte kapital fritt, er en gave fra himmelen, beskyttet av EU. De som har en blind tillit til næringsliv, bank- og finanseliter, vil få et kraftig tillitssjokk.
Det er ikke arbeiderklassen som har dominert klassekamparenaen de siste 40 årene, men tvert imot de aller rikeste. Dette gjelder både enkeltpersoner og selskaper. Deres klassekamp har vært særdeles vellykket. Det er storpolitikk over grensene, som sikrer de som ikke har noe å tape, av et dårligere felleskap eller et manglende tillitssamfunn.
I tillegg til svimlende, ofte bortgjemte formuer, har de i realiteten oppnådd straffefrihet. Gjennom hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer og ubegrensa ressurser til sine profesjonelle hjelpere, kan de trenere og trøtte ut de aller fleste – også stater.
Korrupsjonen får flyte fritt og miljøskadene fra selskaper, går under radaren. Hverken mennesker, miljø eller samfunn er tjent med at lovene muliggjør en personlig ansvarsfraskrivelse. En akselererende forbruksspiral, miljø- og klimaskader og ensidig fokus på kortsiktig profitt, er ikke forenlig med frihet fra personlig ansvar og skyld.
Det er en gylden regel:
Ikke la de som ikke kjenner konsekvensene på kroppen, dominere avgjørelsene. Dette er en av hovedgrunnene til at EU-politikken svikter i Europa. Dette er en av hovedgrunnene til kampen mot EU. Politikk og demokrati, er som best nært. Beslutningene skal overlates til borgerne, der de er. Det hindrer korrupsjon og maktmisbruk.
Det er demokratiet, som dagens politikere svikter, for EU-ideologien. Avgjørelsene i Brussel, er ikke til det beste for deg og meg, der vi bor. Dagens politikere bedriver symbol-politikk og overser det viktigste i et samfunn. Nemlig livskvalitet og velferd. De går løs på vanlige borgere, gir oss regningen. Og sørger for at de rikeste går fri.
Hva hvis alle borgere kunne flytte lønnen sin, over grensene, til skatteparadiser, i egne selskaper eller til andre land, som sikret oss 6% i skatt? Det ville vi aldri gjort. Fordi vi tar ansvar for vårt eget felleskap. Et felleskap som er verdt å verne om. Derfor er et styrket demokrati vesentlig, for å sikre vår velferdsstat!
I gamle dager så hadde produktene en mye lenger holdbarhet enn i dag, men fordi alt handler om økonomi og vekst, en vekst som ikke kan vare i evig tid, men som allikevel mange tro vil gjøre akkurat det, så må produktene slites raskere ut slik at vi hele tiden skal gjøre nye innkjøp så økonomiens tannhjul blir holdt i gang. Og det er her det interessante kommer inn når politikere snakker om miljø, da de aldri nevner at det er fullt mulig å produsere varer som er mye mer slitesterke enn de produktene vi i dag har.
Hadde man gjort det så ville man jo både spart store mengder med råvarer og søppelberget som truer miljøet verden over, ville begynt å avta. Så hvorfor tar ikke politikerne den debatten ? Fordi da vil de bli ferska i at de egentlig ikke bryr seg om miljøet og at det kun er økonomien til produsentene som gjelder, og at de hverken jobber for folket de er valgt av eller miljøet, men storfinansen og deres agenda.
Og som om ikke det er nok, så er alle korporasjoners hovedmål å generere mest mulig profitt for aksje eierne, og når profitt sitter i førersete, da blir miljø ganske irrelevant, da de to passer like godt sammen som olje og vann. Vi ser altså at politikerne ikke gir produsentene flere skatter og avgifter, men videresender regningene til forbrukerne slik at de skal betale for produsentenes synder. Og det er jo logisk, siden politikerne jobber for storfinansen og ikke folket.https://olehartattordet.blogg.no/1524956600_nr_politikerene_rir_to_hester_og_later_som_om_de_bryr_seg_om_miljet.html
“Dette er Wall Street organisert som internasjonal ledergruppe. De vil utnytte klimapanikken og framtidsfrykten for å sikre sin kontroll over lovgivning og offentlige budsjetter og valse ned det som måtte være av hindringer. Og de jobber naturligvis også politisk. Allerede i januar 2018 publisert The Guardian programmet deres som avisartikkel.
«Offentlig og privat sektor må i økende grad slå sammen sine ressurser for å finansiere større globale bærekraft- og klimaendringsprosjekter, sier rapport.»
Medier og politiske bevegelser vil skape tilstrekkelig «skam» og frykt til at befolkninga vil godta høyere «klima»skatter og plyndring av naturressurser i «den gode klimasakens tjeneste», for eksempel vindkraftindsutri i uberørt natur og elkabler til kontinentet for Norges del. Og det hele vil naturligvis bli solgt som «progressivt, grønt og klimavennlig». Foreløpig er det tillatt å kritisere disse kreftene i mediene, men føl deg ikke for sikker på at det vil vedvare.”
“Dr Shiva Ayyadurai har analysert hva Parisavtalen innebærer og hvorfor avtalen ble til. Han kaller avtalen en svindel, og begrunner hvorfor. Jeg må bare anmerke at den automatiske oversettingen ikke alltid er like god, så man får være litt overbærende her.” – https://www.youtube.com/watch?time_continue=38&v=Grz4-WOWY3s
“Så ha ingen illusjoner. The Green New Deal er ikke et radikalt, halvveis sosialdemokratisk tiltak for å redde verden. Det er kjernen i milliardærenes plan for en korporativ verdensøkonomi med dem i førersetet. FN og EU er naturligvis allerede integrerert i planen, og dette er helt sentral i planene til EU-kommisjonen til Ursula von der Leyen.
Klaus Schwab, som er grunnlegger og Executive Chairman i WEF skriver på deres nettsider om hvordan man skal skape «en bedre kapitalisme»: Why we need the ‘Davos Manifesto’ for a better kind of capitalism.
Der skriver han om hvordan kapitalismen bør restruktureres og for å selge inn dette skriver han om «Greta Thunberg-effekten»:
«En sannsynlig årsak er “Greta Thunberg” -effekten. Den unge svenske klimaaktivisten har minnet oss om at overholdelse av det nåværende økonomiske systemet representerer et svik mot fremtidige generasjoner, på grunn av dets miljømessige uholdbarhet. En annen grunn som henger sammen med dette er at millennials og Generation Z ikke lenger ønsker å jobbe for, investere i eller kjøpe fra selskaper som mangler verdier utover å maksimere aksjeeierverdien. Og endelig har ledere og investorer begynt å innse at deres egen langsiktige suksess er nært knyttet til kundene, de ansatte og leverandørene.»
Milliardærklubben WEF har tatt kontroll over FN
I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.
Partnerskapsavtalen kan leses her. Vi skrev etter undertegnelsen at dette betyr at milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse. Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene.
Schwabs reformerte kapitalisme er et skrekkabinett av en global korporativ organisme der verdens rikeste selskaper gjennom FN og EU, samt «lokale regjeringer», som det heter, tar kontrollen over alt for å styre det angivelig til menneskehetens beste.
Prising av naturressursene
Et ledd i dette offentlig-private «samarbeidet», eller egentlig den private overtakelsen av det offentlige, er å sette en pris på alle naturressurser, eller som Erik Solheim skrev på FNs nettsider:
«By acknowledging the true value of our natural resources, we will be able to direct development so that it supports economy and environment.»
Den britiske regjeringa har allerede tatt et initiativ for dette gjennom sin Natural Capital Committee (NCC). Målet er å sette en pris på alle naturressurser.
According to the new study by Dutch energy systems company Metabolic, the “current global supply of several critical metals is insufficient to transition to a renewable energy system.”
“In a breathtaking display of hubris, a new government report suggests that people with asthma can lower their carbon footprint by switching to “greener” medications, but the suggestion has generated outrage on social media.
“Hykleriet: Verdens og Norges klimapolitikk er en gigantisk løgnhistorie der politikerne later som om de gjør noe fornuftig, mens de åpner for at de økonomiske gribbene i innland og utland kan trampe på verdier som befolkningen i Norge har opparbeidet i løpet av hundreårene. Dette dreier seg ikke bare om vindkraftutbyggingens konsekvenser for naturmiljøet, men også om de økonomiske forskjellene som får utvikle seg parallelt med vandaliseringen av Norge.
HVA ER PROBLEMENE I KLIMAPOLITIKKEN?
Etter mitt syn har klimapolitikken to hovedproblemer:
1. Kraftnæringen og kraftmyndighetene er ikke interessert i gode løsninger, og foreslår i stedet konsekvent løsninger som (i beste fall) virker svært dårlig.
2. Klimabevegelsen og klimapartiene forstår ikke sitt eget beste, og foreslår konsekvent løsninger som ikke virker.
“Videnskabshistorien er rig på lignende meningsbobler af taktfast enighed. Sandt at sige er naturvidenskaben ikke kun en positiv historie, men repræsenterer også falske teorier, der havde overvældende tilslutning i samtiden. Det gælder f.eks. fysikkens skiftende verdensbilleder, biologiens skiftende stamtræer og arvelighedslærer for ikke at nævne geologiens forestillinger om bjergkæders, kontinenters og oceaners opståen. Særligt skræmmende er det 20. århundredes naturvidenskabelige bobler, hvor et uhyggeligt stort flertal af samtidens forskere og politikere troede på eugenikken (den nordiske races overlegenhed og ’nødvendigheden’ af racehygiejne), eutanasien (’nødvendigheden’ af drab eller sterilisation af dårligt fungerende individer) og lysenkoismen (Stalintidens tro på, at ydre påførte påvirkninger nedarves).
Men at det også er ved at gå helt galt for nutidens ’banebrydende teori’ om menneskeskabt global opvarmning, bryder kun få sig om at vide. Den amerikanske videnskabshistoriker Thomas Kuhn har forlængst vist, at naturvidenskaben siden antikken har været domineret af skiftende paradigmer, dvs. perioder med en altdominerende videnskabelig konsensus. Men efter en periode har alle paradigmerne vist sig at være direkte forkerte eller i det mindste utilstrækkelige.
Selv fysikkens største bedrift – Newtons bevægelseslove – har vist sig at have begrænset gyldighed. De største fejltagelser er sket, fordi man ikke har respekteret naturvidenskabens fundamentale princip om, at man praktisk taget aldrig kan sige, at en hypotese er bevist, og at enhver hypotese skal anvise, hvilke observationer, der i givet fald vil afvise den. Disse to basale principper kan føres tilbage til Antikken og blev formuleret alment af det 20. århundredes store videnskabsfilosof, østrigeren Karl Popper.
Andre af det 20. århundredes store videnskabshistorikere og -filosoffer som f.eks. ungareren Imre Lakatos har vist, hvordan videnskabens paradigmer begynder som en oftest sund idé hos en enkelt person eller i en snæver kreds af forskere. Men derpå sætter langt større grupper af medløbere sig på den originale idé og lægger sig som et tykt beskyttende lag omkring den. Disse mainstream-forskere udvikler derpå en række nye, ukritiske dogmer omkring den oprindelige idé. Til sidst bekæmper medløberne al kritik af denne hovedstrømning, der nu er blevet deres levebrød. Den finske videnskabsfilosof Georg Henrik von Wright har tilsvarende vist, at jo større politisk eller økonomisk rolle et nyt paradigme spiller, desto værre opfører teoriens tilhængere sig over for kritikere og anderledes tænkende.
Hvordan står det så til med videnskabsetikken omkring vor tids dominerende paradigme, det politisk udpegede internationale klimapanel, IPCC’s klimamodel? Anlægger man Kuhns, Poppers, Lakatos’ og von Wrights betragtningsmåder vil man se, at vor tids klimaforskning har udviklet sig som tidligere tiders mainstream i såvel videnskab som i religion og ideologi. Det gælder de originale idéer, og hvordan de i takt med deres politiske og økonomiske indflydelse udvikler et tykt dogmatisk lag omkring sig. Dernæst hvordan dette nye lag af dogmer vinder terræn som en ny, opportunistisk mainstream, der søger at kvæle al kritik.
Når kritikken så ikke mere kan komme til orde i medierne, påstår paradigmets medløbere, at alle er enige. Derpå udvikles en monstrøs konsensus, der yderligere befæster opinionen og teoriens finansielle skanser, og som udnævner eventuelle tilbageværende kritikere som både umoralske og kriminelle tosser. I tidens standretter på de sociale medier, mail-kampagner og på interesseorganisationers hjemmesider modgås kritikere heftigt, som om vi intet har lært af fortidens inkvisitioner, kætterdomstole og hekseafbrændinger. På de videnskabelige verdenskongresser marcheres der taktfast march mod ’fælles mål’ – og de få, der modsætter sig denne march, mødes med tilsværtning, hademails og trusler på levebrødet. Selv medier som ’dannede’ dagblade, radio- og tv-stationer er ophørt med at stille kritiske spørgsmål.
I Danmark, Norge og Sverige mener op mod 80 pct. af de nuværende og tidligere professorer med personlig forskningserfaring i klimasvingningers årsager, at de nuværende klimaændringer helt overvejende er naturlige. Ikke kun 3 pct., som IPCC påstår. Eller som det uimodsagt blev påstået af en ’samfundsvidenskabelig klimaforsker’ i P1 Eftermiddag den 24/4, at 99,999 pct. af klimaforskerne mener, at vor tids klimaforandringer er menneskeskabte. Mere usandt kan det næppe være. Men når så mange marcherer i takt, undlader selv de mest seriøse journalister bange at stille kritiske spørgsmål.” https://jyllands-posten.dk/debat/breve/ECE9617796/de-nuvaerende-klimaaendringer-er-helt-overvejende-naturlige/?fbclid=IwAR0VsczVodvnPJeP-TNgojLrRaImmaeVUXHJTdKzN9AyAts8vLXhyJD4zaw
“En kjemiprofessor i Bergen sendte nylig inn en kronikk til Bergens Tidene. Den ble avvist, hvor debattredaktør Jon Tufto (bildet) skrev: «VI TRYKKER SOM HOVEDREGEL IKKE SÅKALTE KLIMASKEPTISKE INNLEGG I BT».
Denne holdningen har alle norske medier. De sier det imidlertid aldri høyt, og setter det ikke på trykk. Her kom det svart på hvitt; I klimadebatten skal bare den ene siden slippe til.
Det er et nederlag for demokratiet, og ytringsfriheten. Det viser hvordan mediene forfeiler sin rolle. I stedet for å gå makten etter i sømmene, og opptre som demokratiets vakthunder, har de tiltatt seg rollen som forvaltere av en slags sann lære, og fungerer som maktens mikrofonstativer. Den kritiske journalistikken er død. De etablerte mediene har alle blitt MSM.
Man kan ikke lenger forstå verden ved å forholde seg til mediene, uttalte den svenske professoren Hans Rosling. De overdriver, selekterer, dramatiserer, og repeterer. Når de har holdt på med det lenge nok, snur de virkeligheten opp-ned. Man må derfor ha andre kilder til sannhet, enn Aftenposten, VG, Dagsavisen, Bergens Tidene eller NRK. Slik svaret fra Jon Tufto eklatant viser, fungerer mediene i mange saker som propagandakanaler. Så Gro Harlem Brundtland behøver stort sett ikke bekymre seg: Mediene har i all hovedsak kontroll med hva folk blir fortalt. De siler nemlig informasjonen, slik at den passer i den store fortellingen.” https://www.derimot.no/bergens-tidende-slapp-katta-av-sekken-ingen-klimaskeptiske-innlegg/?fbclid=IwAR01NGBt7fTzjGpVc6CSl_02wsgl83BmNFx8LLjIPBoHP2L4ytcjGKv6sHw
Helt utrolig at de har tatt til vettet, dvs, så lenge det varer:
“For å få fram nye Bitcoin, eller andre kryptovalutaer, treng ein kraftige datamaskiner. Desse skal knekke kompliserte matematiske reknestykker. Dess fleire kodar som blir knekt, dess meir kryptomynt i kassa.
Tilgang til billig kraft er avgjerande for kor utvinning av kryptovaluta skjer. Den norske datasenterfesten kunne tilby både grøn, billig og nærast avgiftsfri kraft.
Medan du betalte 16,58 øre per kWh i elavgift i fjor, betalte selskap som produserte kryptovaluta 0,48 øre. Denne avgiftsreduksjonen lokka mange partyløver til datafesten.
Også Bitcoin blir brukt av kriminelle. Dette drog Økokrim fram i si trusselvurdering for 2018.
Her vart bruken av kryptovaluta problematisert. Rapporten viste til ei undersøking som kopla nesten halvparten av transaksjonane med Bitcoin til kriminalitet. Samtidig var Noreg i ferd med å bli eit av dei mest ettertrakta landa i verda for produksjon av Bitcoin og andre kryptovalutaer.
Elavgiftreduksjonen er svært viktig. Kraft utgjer om lag 90 prosent av investeringane I denne industrien. Noreg har på kort tid blitt det mest ettertrakta landet i verda å produsere kryptovaluta.
I 2018 vart det Klondike-stemning i norske kraftkommunar. Datasenterfesten tok av, men i litt feil retning. Regjeringa mista oversikta over gjestelista.
Verken næringsdepartementet, Brønnøysundregisteret, Statistisk sentralbyrå, Noregs vassdrags- og energidirektorat eller Statnett hadde oversikt over kor mange datasenter som dreiv med kryptoutvinning.
Ei heller kven som stod bak selskapa som etablerte seg her.
Norske kraftselskap jubla over dei nye gjestene. Her var det pengar å tene, kunne ein begeistra Ole Sunnset fortelje oss i haust. Sunnset er konsernsjef i kraftselskapet Ringeriks-Kraft som held til på Hønefoss.
Også andre kraftselskap fortalde at dei har hatt stor pågang frå kryptovaluta-aktørar, noko som betyr ein oppsving for dei. Men etableringane er ikkje nødvendigvis ei positiv nyheit for folk flest. Straumkundane betalarHushaldningane sine straumutgifter ligg an til å bli historisk høge i år. Årsaka er tredelt:
Større etterspørsel, tørr sommar og høge prisar på fossil kraft i Europa.– Det er klart at datasenter vil ete av kraftoverskotet i Noreg. Kor mykje veit vi ikkje enno, men kraftprisane blir blant anna styrt av summen av tilbod og etterspørsel, fortel Martin Vik i NVE.
Også Statnett har merka at det er ein fest på gong. I november sa kommunikasjonssjefen at dei til saman har fått førespurnadar frå datasenter om kapasitet som svarar til rundt halvparten av heile Noregs forbruk av straum.
– Behovet for kraft til datasentera har gjort at energiselskapet har vore nøydd til å styrke nettet. Dette har hatt kostnadar som straumkundane i stor grad har betalt, fortel leiaren for eit kraftselskap som ikkje ønskjer å bli identifisert.
å Follum gjekk 20.500 datamaskiner døgnet rundt. På grunn av varmeutvikling i maskinene, måtte dei kjølast ned av kraftige vifter. Ingen av naboane fekk beskjed, før dei vakna til ein merkeleg lyd frå den nedlagde fabrikken til Norske Skog.– Vi lurte på om det var fossen eller ei varmepumpe som hadde gått berserk.
Det viste seg å vere lyden frå hallane der kryptovaluta vart produsert, fortel Trond Gulestø til NRK.Også ved den nedlagde tekstilfabrikken i Dale var støyen uuthaldeleg for naboane. Det enda i ein aksjon, og ein anonym trussel om sabotasje mot selskapet.
Tankefull næringsministerI mars i fjor opna det internasjonale selskapet Bitfury eit datasenter i Mo i Rana. Her skulle dei blant anna utvinne Bitcoin. I ei pressemelding sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen:«Jeg er strålende fornøyd med at Bitfury velger å legge sitt nye datasenter til Mo i Rana.
Datasentre er en næring som kan bidra med økt sysselsetting og verdiskaping over hele landet … Her ser vi en industri som er grønnere, smartere og nyskapende.» Ein solrik haustmorgon eit halvt år seinare fekk Brennpunkt vere med næringsministeren på omvising i Mo industripark. Då ministerbilen køyrde forbi datasenteret til Bitfury vakna han til.
I dag har Bitfury to datasenter i Mo i Rana. Eitt i industriparken og eit anna nærare sentrum.Til saman krev dei to datasentera om lag like mykje kraft som dei rundt 9000 husstandane i Mo i Rana, men slapp altså unna med å betale berre tre prosent av elavgifta.Då vi møtte næringsministeren i Mo i Rana, tok han avstand frå kryptovaluta:
– Som dei fleste andre statar er Noreg skeptisk til kryptovaluta. Det er ein uregulert valuta, noko som gjer kvitvasking av pengar lettare. Det kan også gjere det enklare for kriminelle og andre å skjule pengestraumar frå det offentlege.
Samtidig fekk produksjon av kryptovaluta ei sterkt redusert elavgift. Hadde Regjeringa hamna i eit vanskeleg dilemma?– Det kan bli vanskeleg å regulere kva som er riktig innhald i eit datasenter. Det kan også vere andre ting vi ikkje liker som blir lagra i datasenter, sa Røe Isaksen.”
“Regjeringen snur etter omstridt avgjørelse: Krypto-datasentre slipper full elavgift
Datasentre som driver med kryptovaluta slipper likevel full elavgift. – Det er uheldig med en særnorsk regel som skaper usikkerhet og hindrer etablering av datasentre i Norge, sier digitaliseringsministeren.
Datasentre i Norge fikk redusert elavgift fra 2016, men i 2018 påla Stortinget full elavgift til de datasentrene som driver med blokkjedeteknologi. Nå mener regjeringen at det ga et uheldig signal til bransjen om norske rammevilkår.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier hun har lyttet til bransjen.
– I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift til datasentre som driver med kryptovaluta, sier Helleland til E24.
“Å opne opp for å sløse vekk verdifull kraft ved å subsidiere produksjon av kryptovaluta står fram difor som meiningslaust. Stortinget bør setje regjeringa på plass i denne saka, og seie nei til å subsidiere kryptospekulantane.
Utfordringa har vore at sentra òg kan brukast til produksjon av kryptovaluta, ein produksjon som er særs kraftkrevjande. Den gjev få arbeidsplassar og låg verdiskaping i høve til kraftforbruket.
I tillegg er resultatet av produksjonen eit reint spekulasjonsobjekt samfunnet ikkje treng.
Difor var det høgst fornuftig at regjeringa i 2018 sa nei til å gje kryptovaluta-produserande datasenter låg straumavgift.
Men no vil regjeringa snu. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) seier ho har lytta til bransjen. Ho meiner unntaket for kryptovaluta skaper uvisse om rammevilkåra.
Bransjen sjølv meiner unntaket skaper frykt hjå investorar for at politikarane skal finne på andre unntak i framtida. Det kan vere eit poeng. Stabile rammevilkår er viktig for all økonomisk verksemd.
Argumentasjonen blir ytterlegare svekka ved at bransjen sjølv har sterke økonomiske motiv for å snu regjeringa. Både kraftselskap og datasenter kan tene store pengar ved å tilby billig kraft til produsentar av kryptovaluta.
“Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.
Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.
Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.
Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.
Det finnes også andre, mer politiske argumenter.
Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida.
Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.
Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det?
Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.” https://steigan.no/2016/02/bankenes-krig-mot-kontanter/
“Når man går gjennom folks historier om støy, er et dominerende fellestrekk at folk ofte opplever støyen fra vindkraftverk som ekstremt plagsom. Det er noe spesielt ved rytme og frekvens som gjør mange desperate etter å slippe unna. Der er derfor sterke indikasjoner på at slik støy, for mange som opplever det, ikke er mindre plagsom enn trafikkstøy, men faktisk mye verre ved samme lydnivå. Professor og overlege Gøran Holm ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg har gått ut i Sverige og advart om at støy fra vindkraftverk forårsaker hjerte— og karsykdommer. Han skriver (ekstern lenke) at man ved Sahlgrenska har vist hvordan stress kan forårsake høyt blodtrykk, diabetes og hjertekarsykdom. Han anbefaler naboer til vindkraftverk å kreve at det ikke settes opp turbiner innenfor en sikkerhetsavstand på minst 2 km.” https://www.aftenbladet.no/meninger/i/AXV2n/mennesker-kan-d-av-vindkraft-sty?fbclid=IwAR0fHHO_IsE1ZoL_jmZcOblV2ZUdxXzfHCyOmWwgLBoTf9tH_Fb2i-SvbSc
“Flere naboer til Tysvær vindpark forteller om alvorlige helseplager som følge av høy støy fra vindturbinene. For Lillian Soma Øvregård i Hervik gikk det så langt at hun i forrige uke ble innlagt på sjukehus i to døgn.
Lillian Soma Øvregård ble værende i to døgn på sjukehuset, derav ett døgn på hjerteovervåkningen. Om innleggelsen skyldes et migreneanfall, et lite slag eller stress, har ikke legene funnet ut av.
Lillian Soma Øvregård er ikke det eneste som sliter.
En rekke naboer til Tysvær vindpark, både i Hervik og andre nærliggende bygder, forteller om alvorlige helseplager og mangel på nattesøvn som følge av høy støy fra vindturbinene.
– Naboer forteller om hjertebank, høyere puls og husdyr som blir urolige og stresset. Hverdagen blir forringet, sier Øvregård.
Den høye støyen fra vindturbinene har gjort hverdagen ulidelig for 38-åringen de siste månedene.
