Gullstandarden innen forskning er at en studie er en såkalt randomisert, dobbeltblind kontrollstudie, ifølge Store norske leksikon.

At studien er dobbeltblind, innebærer at verken forsøkspersonene selv eller studiepersonellet skal få vite hvem som blir gitt narremedisin (placebo) eller hvem som får ekte vare, i dette tilfellet Pfizer-vaksinen.

Brook Jackson forteller om en praksis ved de tre vaksineforsøksstedene som også innebar risiko for at forsøkspersonene ble «ublandet».

Til tross for at Jackson gjentatte ganger varslet Ventavia om problemene, iverksatte selskapet angivelig ingen korrigerende tiltak.

Dette fikk Jackson til å sende en bekymring til øverste regulatoriske myndighet, US Food and Drug Administration (FDA).

Dette ble ikke tatt nådig opp av selskapsledelsen, og, som en tilsynelatende gjengjeldelse, ble Jackson sparket like etterpå.

Da hadde kvinnen, som har 15 års erfaring med koordinering og ledelse av klinisk forskning, vært i jobben i bare to uker.

For å underbygge sine påstander, har varsleren gitt BMJ innsyn i interne firmadokumenter, bilder, lydopptak og e-poster.

Det medisinske tidsskriftet har også vært i kontakt med andre ansatte hos Pfizers underleverandør.

En ansatt, som velger å være anonym, forteller at Ventavia ikke hadde nok folk til å samle inn vattpinneprøver fra forsøksdeltakere som hadde rapportert symptomer som kunne samsvare med covid-19.

Dermed kan forskningsdataene ha blitt forringet.

I sin bekymringsmelding til FDA varslet Brook Jackson om en rekke alvorlige omstendigheter, deriblant:

1. Forsøkspersoner blir plassert i en gang etter injeksjon, og blir ikke overvåket av klinisk personale.

2. Mangel på rettidig oppfølging av pasienter som opplever uønskede reaksjoner.

3. Protokollavvik rapporteres ikke.

4. Vaksiner oppbevares ikke ved riktig temperatur

5. Feilmerkede laboratorieprøver.

6. Selskapet «går etter» Ventavia-ansatte som rapporterer om denne typen problemer.

Ifølge BMJ mottok Jackson bekreftelse fra FDA om at hennes henvendelse var mottatt.

Hun skal angivelig også ha fått en telefon fra en FDA-inspektør noen dager seinere, men hørte siden ikke noe mer fra myndighetsorganet.

Etter å ha gitt Pfizer-vaksinen full godkjennelse, publiserte FDA i august 2021 et sammendrag over tilsynene de har hatt med Pfizers vaksineutprøving.

Paul D. Thacker, journalisten bak BMJ-artikkelen, har snakket med to tidligere Ventavia-ansatte som «bekrefter brede aspekter av Jacksons bekymringer».

En av de ansatte forteller at Pfizer, etter sparkingen av Jackson, ble varslet om problemene hos Ventavia og at det fant sted en revisjon.

Pfizer har siden ansatt Ventavia som underleverandør av forskningstjenester i fire andre kliniske vaksinestudier, hvor vaksinen skal prøves ut på barn og unge voksne, samt gravide kvinner. En annen av disse studiene omhandler boosterdose av coronavaksine.

Dette svarer Pfizer:

 

– Pfizer har et robust kvalitetssystem på plass for alle deler av våre kliniske studier. Dette er avgjørende for kvaliteten og integriteten til studiene og for pasientenes sikkerhet. Vi tar slike varsler svært alvorlig, og vil gjøre grundige undersøkelser for å avdekke eventuelle problemer eller svakheter, sier Joachim Henriksen, kommunikasjonssjef for Pfizer i Norge.

Pfizer er imidlertid ikke fornøyd med behandlingen de har fått av det ledende medisinske tidsskriftet.

– Vi er skuffet over at BMJ valgte å publisere denne artikkelen, uten å kontakte oss for å høre vår vurdering av disse påstandene. Det er et brudd på vanlige presseregler, og kan bidra til å skade tilliten til en viktig vaksine som har svært solid dokumentasjon og har blitt gitt til mange hundre millioner mennesker, sier Henriksen.

Dagbladet har spurt Pfizer om hvorfor selskapet, til tross for at de skal ha blitt advart om problemene ved Ventavias vaksineforsøkssteder, i etterkant har leid inn denne underleverandøren til fire nye kliniske vaksinestudier.

Pfizer svarer ikke på dette spørsmålet, men skriver følgende:

«Vi gjennomførte en grundig undersøkelse av spørsmålene som ble reist i samsvar med Pfizers kvalitetsstyringsprosess relatert til klinisk forskning. Det ble iverksatt tiltak for å korrigere og utbedre der det var nødvendig. Pfizers undersøkelse identifiserte ingen problemer eller bekymringer som ville ugyldiggjøre dataene eller sette integriteten til studien i fare. Selskapet varslet proaktivt US Food and Drug Administration om saken og informerte studiens Institutional Review Board.»

Pfizers frykt for at BMJ-artikkelen kan bidra til tillitssvekkelse er tilsynelatende reell. Vaksinemotstandere har grepet nyheten begjærlig, og det er stor aktivitet under #pfizergate på Twitter.

Men forskere og leger lar seg også opprive av de store uregelmessighetene som synes å ha gjort seg gjeldende ved tre av Pfizers vaksineforsøksanlegg.

Legenettstedet Total Health i Storbritannia har samlet en rekke reaksjoner som er kommet fra fagmiljøene etter BMJs Pfizer-avsløring.

– Det er det rødeste av røde flagg. FDA visste om det og er skyldige i ikke engang å nevne det i deres brev til den rådgivende komiteen som anbefalte godkjenning, siteres lege Michael Tomlinson.

– Det er en praksis som strider mot vitenskap, menneskeheten og tillit, kommenterer lege Payal Keswarpu på Linked in.

https://www.dagbladet.no/nyheter/avslorer-rystende-pfizer-skandale/74549966?fbclid=IwAR1AR_1KPjpb4S_PX9n2xlWtDV8SD-wTu4RkugdQxrfIBN52Q4D6HCKO7jo

 

 

Publisert i Dagbladet 3. november 2021:

 

“The drugmakers said they expect initial clinical trial data on the vaccine’s use in children — aged 2 to less than 5 years, and 6 months to less than 2 years — is expected in the fourth quarter this year or early first quarter of 2022.”

De mangler jo vurderingsgrunnlaget, så hvordan kan man mene at fordelene oppveier ulempene, når man ikke har noe å forholde seg til? De data er altså ikke engang klare på dette tidspunkt, så her blir hele tidslinjen gal, der man trekker konklusjonene før man har sett grunnlaget.

Det er pent sagt skremmende å se hvordan man her turer frem, og jeg skulle også gjerne sett hva slags fordeler man hevder er tilstede for små barn som selv ikke har noen risiko fra C-19, ved å la se injisere med noe vi allerede vet har drept og lemlestet mer an summen av alle vaksiner siste 30 år, og der “beskyttelsen” i beste fall viser seg å være av noen ukers varighet.

Men igjen, man har ikke engang produsentenes kliniske forsøk som grunnlag, så hva er vurderingene basert på? Reuters omtale, som avslører vanviddet. https://www.reuters.com/world/us/us-buys-50-mln-pfizerbiontech-covid-19-vaccine-doses-kids-2021-10-28/ VGs omtale https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/x85W1R/amerikansk-ekspertpanel-anbefaler-pfizer-vaksinen-for-barn

 

 

“D-dimer dannes ved at kryssbundet fibrin brytes ned. Forhøyede D-dimernivåer er et uspesifikt funn som kan sees ved tilstander som infeksjon, traume, graviditet, kreftsykdom, forbrukskoagulopati og etter operasjoner. D-dimer har derimot en høy negativ prediktiv verdi, dvs. at normale konsentrasjoner utelukker med mer enn 90 % sannsynlighet dyp venetrombose hos ambulante pasienter med kliniske symptomer på trombose (5).

 

 

 

“Totalt sett er det 13 personer i Telemark som har søkt om pasientskadeerstatning etter koronavaksinen. Av dem er det ni kvinnelige søkere. En person har allerede fått medhold. På landsbasis har 168 personer søkt om erstatning, viser tallene TA har fått oversendt fra Norsk pasienterstatning (NPE).

 

“Det er data fra den svenske Community-studien som viser stor nedgang i antistoffer sju måneder etter vaksinering mot SARS CoV2.