De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige.
Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.
Folk flest som bruker ordet konspirasjonsteori, har ikke satt seg inn i hva den saken som de kaller for konspirasjonsteori er for noe, de har bare hørt at andre kaller den for en konspirasjonsteori, og så blir de papegøyer og så TROR de at det er en konspirasjonsteori fordi noen har sagt at det er det, og man kjenner igjen slike papegøyer ved at de IKKE konkretiserer.
Faktisk.no bruker ordet konspirasjonsteori for å overbevise. Når et såkalt fatasjekkende organ må bruke hersketeknikker i et forsøk på å få tillit, så handler det jo ikke om å formidle fakta men om manipulasjon. Ta og sammenlign disse artiklene under her med det faktisk.no skriver her https://www.faktisk.no/artikler/LJl/ikke-tro-pa-disse-korona-konspirasjonene-om-bill-gates og se om de har behov for å bruke herskteknikker i sin formidling slik som faktisk.no gjør.
“Den mest innflytelsesrike helse-organisasjonen i verden med det nominelle ansvaret for globale helse- og epidemispørsmål er FNs Helseorganisasjon, WHO, med base i Genève. Men få kjenner til de faktiske mekanismene for dens politiske kontroll, de sjokkerende interessekonfliktene, korrupsjon og mangel på åpenhet som gjennomsyrer byrået som antas å være den upartiske guiden for å komme gjennom den nåværende COVID-19-pandemien. Følgende er bare en del av det som har blitt offentliggjort.” https://www.derimot.no/who-en-korrupt-ulv-i-fareklaer/?fbclid=IwAR22R0B5fZOjj2MISAwYJc9sU0RLTGOcvYEZDTTUi7xRy6I5pIjLsMIdKVg
“Så kan ein spørja om ikkje ei nettside som sjekkar faktapåstandar, likevel kan føra noko godt med seg? Ja, men ei slik nettside må drivast av folk som verkeleg kan ulike fagfelt og ikkje bryr seg om å vinkla saker slik faktisk.no gjer.
Vinkling er ikkje faktasjekk, men journalistikk, og det har vi alt aviser til. Dessutan må ei slik nettside sjekka alle sider systematisk og på basis av faste kriterium.
Men sånt kostar store pengar og krev noko heilt anna enn faktisk.no. No bør eigarane løyva pengar til ei forskargruppe som systematisk kan gå gjennom det faktisk.no har halde på med dei siste tre åra. Min kommentar er basert på eit inntrykk og kan sjølvsagt ikkje nyttast som forsking. Få fakta på bordet.”
“Politikere skal ikke faktasjekkes på facebook. Vår tilnærming er basert på Facebooks grunnleggende tro på ytringsfrihet, respekt for den demokratiske prosessen og troen på at spesielt i utviklede demokratier med fri presse er politiske ytringer den mest granskede formen for ytring som finnes.
Minst like viktig er at en begrensning av politiske ytringer ville medføre at folk ble mindre informert om hva deres folkevalgte sier, og dermed ville politikerne måtte stå mindre til ansvar for uttalelsene sine.
Faktisk.no har med andre ord gått bort fra det som var intensjonen i etableringen som faktisk.no ble solgt inn som. Faktisk.no skulle påta seg et samfunnsoppdrag på vegne av de store mediene. Å faktasjekke det offentlige ordskifte representert ved politikere.
Mener redaktørene at det å plassere enkeltmennesker på en liste er i samsvar med personvernet og i samsvar med retningslinjene til datatilsynet. Har eierne av faktisk.no gitt faktisk.no tillatelse til denne statistikkføringen?
Enkeltmennesker som ikke representerer andre enn seg selv blir plukket ut av faktisk.no når politikere går fri med begrunnelse i ytringsfriheten.
Synes eierne det er greit at samarbeidet faktisk.no har med NTB som sprer rapportene fra faktisk.no er i tråd med god presseetikk når den som er faktasjekket ikke får tilsvar i avisene som publiserer rapportene fra faktisk.no?
“Egeberg fortsetter å insistere på at vi hadde mulighet til å svare på henvendelser fra Faktisk.no. Det er godt mulig det ser sånn ut fra hans posisjon. Men min virkelighet var at jeg satt koronafast i Italia med dårlige kommunikasjonslinjer og først fikk lest mailene fra Faktisk et kvarter før deres deadline. Da varslet jeg redaksjonen om at jeg ville svare dagen etter. Men de fant ingen grunn til å gi meg utvidet frist.
“Ønsker avklaring. Olufsen-Mehus skriver avslutningsvis at han ønsker seg en tydeligere avklaring på hva faktasjekk som sjanger er i forhold til de tradisjonelle journalistiske sjangrene, og hvilke kriterier som legges til grunn for hva som faktasjekkes.”
“På onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) skal etikkrøkterne blant annet ta stilling til en klage fra KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus.
Utgangspunktet for klagen er en faktsjekk Faktisk.no publiserte 20. desember med tittel: «Nei, FRI vil ikke ha sexaktiviteter i barnehagen». Konklusjonen i faktasjekken er «faktisk helt feil».
I artikkelen skriver Faktisk.no:
«I en Facebook-video med tittelen «Radikal kjønnsideologi må fram i lyset», påstår KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus blant annet at FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, vil innføre ‘sexaktiviteter’ i barnehagen, og knytter dette til forslag Ap og MDG har fremmet i Stortinget. Olufsen-Mehus var KrFs førstekandidat i Hammerfest i lokalvalget i 2019.»
Slik Olufsen-Mehus ser det, har Faktisk.no tatt spissformuleringer ut av sin sammenheng, og han reagerer videre på kildebruken i faktasjekken.
Hevder brudd tre punkter I klagen argumenterer han for at Faktisk.no har brutt Vær varsom-plakatens punkt 3.2 (kritikkverdig kildegrunnlag), punkt 4.4 (ikke dekning for konklusjon) og punkt 4.2 (blander fakta og kommentar).
Faktisk.no skriver i sitt tilsvar at Olufsen-Mehus i videoen fremmet flere oppsiktsvekkende påstander om Foreningen FRI, samt om Aps og MDGs LHBT-politikk. Påstander som de mener at faktasjekken avslører at er direkte feil.
Videre peker Faktisk.no på at saken har en rekke kilder – både muntlige og skriftlige.
Til klagers påstand om at Faktisk.no blader fakta og kommentar i artikkelen, er svaret deres at slik de ser det, handler skillet mellom faktaopplysninger og kommentarer om å holde journalistens eller mediets meninger adskilt fra faktaopplysninger:
“Filmskaper Lilian Francks søken etter å oppdage hva som ligger bak den altruistiske fasaden til verdens største folkehelseorgan, medfører hun avdekker et skremmende bilde av korrupsjon.
Gjennom intervjuer med høytstående personer hos WHO, tidligere ansatte og statsråder, undersøker filmen hvordan slik storskala-korrupsjon kan fortsette uforstyrret. Det er en historie om en korrupt politisk organisasjon, som i stor grad er finansiert av private aktører.
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
“Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke.
Faktisk.no ble opprettet for å faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter å vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprøve, skriver nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen.” https://www.mediedebatt.no/faktasjekkerne-la-faktasjekke/
Faktisk.no bruker Moderna sine subjektive uttalelser som fakta:
Andersen avviser at Modernas notat dokumenterer at DNA-vaksiner kan endre den vaksinertes arvemateriale permanent:
– Det er ikke en forskningsartikkel, og den inneholder ikke referanser som underbygger påstanden, sier han.
Vaksineforskeren viser til en artikkel i Nature hvor forskere sammenstiller 163 studier som omhandler vaksiner og DNA-vaksiner. Sju av dem har undersøkt om DNA-vaksiner påvirker den vaksinertes arvemateriale.
– Basert på dette konkluderer de med at DNA-vaksiner viser en upåklagelig sikkerhetsprofil, og nevner spesifikt at det ikke er tegn til påvirkning på den vaksinertes arvemateriale, sier Andersen.”
Men tar man en titt på den britiske mainstream avisen Independent sin artikkel under her, som legen Eugen Gu har skrevet, så stemmer ikke Andersen og faktisk.no sine påstander:
I utprøvinga av den nye vaksina til Moderna har de kun brukt data fra fire pasienter av 45 medvirkende noe som overhodet ikke er nok til en statistisk analyse, istedet har de brukt data fra mus for å komme til fase to og det er jo en himmelstor forskjell i fra mus til mennesker:
“Phase I clinical trials simply test the safety of a drug or vaccine in a small number of healthy volunteers — usually brave and naïve college students — while Phase II trials are responsible for testing its effectiveness in a larger number of subjects.
Such a hyped-up and exuberant response to a Phase I trial is rare and nearly unheard of, even in the extraordinary setting of Covid-19. This is especially the case since so little information is gleaned from an investigational drug in Phase I that has many more hurdles to overcome before it successfully gets to market.
In fact, 77 percent of vaccines for infectious diseases make it through Phase I, but only 33 percent make it through the entire process overall.
Moreover, upon examining Moderna’s non-peer reviewed press release, the actual data on the vaccine’s success is even more flimsy.
According to the document, of the 45 patients who received the vaccine, the data on “neutralising antibody data are available only for the first four participants in each of the 25-microgram and 100-microgram dose level cohorts.”
In other words, that means that when it comes to finding out whether the vaccine elicits an antibody response that could potentially fight the coronavirus, they only had data on eight patients. That’s not enough to do any type of statistical analysis and it also brings into question the status of the other 37 patients who also received the vaccine.
Moreover, when it comes to determining whether the “neutralising antibodies” were clinically effective against the coronavirus, the only data Moderna alluded to were from mice.
Not only are there huge differences between mice and men, but history also proves that success in animal models is often not replicated in human studies. This is especially the case for Moderna’s messenger RNA vaccine, which would be the world’s first to ever reach the market if it passes clinical trials.
If the undeserved investor and media hype for Moderna’s messenger RNA coronavirus vaccine allows it to overtake all competitors around the world, then we may be left with a potentially more dangerous and unknown vaccine
that many of us may not even be able to afford.
So let’s have an even playing field here. Let’s base our excitement and exuberance on the actual facts and evidence and data rather than our labile emotions and feelings.
We are all in this together, and that includes poor people in America and poor people in poor countries around the world who deserve an eventual coronavirus vaccine that is safe, effective, and — last but not least — affordable.”
“Da Faktisk.no kontaktet Naturfilmkanalen 2. juni 2020 og ville «faktasjekke» Naturfilmkanalen sin dokumentarfilm Økonomibløffen syntes vi det var positivt, fordi det kunne bidra til å sette fokus på de økonomiske problemstillingene vi beskriver i filmen.
Disse har stor økonomisk betydning for svært mange mennesker i Norge.
Prosessen omkring «fakta-sjekken» har imidlertid gitt oss grunn til bekymring over den måten Faktisk.no opptrer på. Det gjelder deres bruk av kilder, som i hovedsak er dokumentarens motstandere. Det gjelder også det manglende grunnlaget for Faktisk.no sine påstander, måten de argumenterer på og, ikke minst, selve prosessen rundt tilsvar til deres påstander.
“Schwab peker innledningsvis på at Bill Gates ikke er alene blant milliardærene når det gjelder å sponse mediene. Krisa i mediebransjen med fallende opplagstall og nedskjæringer av journaliststillinger har gjort mediebedriftene til lavthengende frukt for milliardærene – altså lette å plukke.
For eksempel har The Broad Foundation, som går inn for å fremme privatskoler gitt penger til utdanningsseksjonen i LA Times. Charles Koch har gitt penger til Poynter Institute, (som Faktisk.no er alliert med) og til blant annet Daily Caller. Rockefeller Foundation sponser blant annet Vox og deres Future Perfect, som ofte kaster et (positivt) blikk på filantropenes verden.
Men ingen er i nærheten av Bill & Melinda Gates Foundation når det gjelder å betale penger til mediene, heter det i artikkelen i CJR. Deres undersøkelse viser at Gates har gitt minst 250 milllioner dollar blant annet til følgende:
BBC, NBC, Al Jazeera, ProPublica, National Journal, The Guardian, Univision, Medium, the Financial Times, The Atlantic, Texas Tribune, Gannett, Washington Monthly, Le Monde og Center for Investigative Reporting.
Kjøper seg lydige medier: Bill og Melinda Gates Foundation ga hundrevis av millioner til BBC
Dette er ikke noen påstand fra vår side. Enhver med tilgang til nettet kan gå inn på databasen til Bill & Melinda Gates Foundation og søke på hvem de har gitt penger til. Og der finner man for eksempel ut at de har gitt 51,3 millioner dollar til BBC Media Action. Med dagens dollarkurs er det over en halv milliard kroner. Men siden det er gitt over noen år kan vi kanskje anta at gjennomsnittlig dollarkurs har vært 8 kroner, og da er gavene verdt 410 millioner norske kroner. Man kan få kjøpt mye positiv omtale for slike beløp.
Tim Schwab er tydeligvis av samme oppfatning. Han skriver:
«Gates’ generøsitet ser ut til å ha bidratt til å fremme et stadig mer vennlig mediemiljø for verdens mest synlige veldedighet. For tjue år siden gransket journalister Bill Gates opprinnelige forsøk på filantropi som et verktøy for å berike programvareselskapet hans, eller en PR-øvelse for å berge sitt vaklende rykte etter at Microsoft fikk seg noen skrammer i en antitrustkamp med Justisdepartementet. I dag er stiftelsen som oftest gjenstand for myke profiler og glødende lederartikler som beskriver deres gode virksomhet.
I løpet av pandemien har nyhetsmediene i det store og det hele sett på og behandlet Bill Gates som en folkehelseekspert på kovid 19 – selv om Gates ikke har noen medisinsk opplæring og ikke er en offentlig tjenestemann.
PolitiFact og USA Today (drevet av henholdsvis Poynter Institute og Gannett – som begge har mottatt midler fra Gates Foundation) har til og med brukt sine faktasjekking-plattformer for å forsvare Gates mot «falske konspirasjonsteorier» og «feilinformasjon», som for eksempel ideen om at stiftelsen har økonomiske investeringer i selskaper som utvikler covid vaksiner og terapier. Faktisk viser stiftelsens nettsted og de nyeste skatteskjemaene tydelig investeringer i slike selskaper, inkludert Gilead og CureVax.
Disse eksemplene til CJR og Schwab er helt parallelle med det vi opplevde da Faktisk.no, som er alliert med (og på et vis underbruk av) Poynter gikk til angrep på steigan.no fordi vi hadde skrevet negativt om den kontrollerende posisjonen Bill Gates har i verdens helseorganisasjoner:
Schwab peker på at sjøl om Gates kan vise til positive resultater for en del av sine helseprosjekter, så finnes det også gode grunner til å gå dem kritisk etter i sømmene. I en artikkel i New York Times blir det pekt på at Gates også gjør skade med sine prosjekter. Kritikere sier også at Gates avleder oppmerksomheten fra viktigere, offentlige livreddende helseprosjekter.
Schwab skrev også en kritisk gjennomgang til The Nationkritisk gjennomgang av helsefilantropien til Gates og konkluderte med at Gates har kjøpt seg politisk goodwill. De konkluderte også med et det er interessekonflikt mellom den filantropiske virksomheten til Gates og hans tunge investeringer i det som kalles «Big Pharma».
«På samme måte som nyhetsmediene har gitt Gates en stor stemme i pandemien, har stiftelsen lenge brukt sin veldedige gaver for å forme den offentlige diskursen om alt fra global helse til utdanning til landbruk.«
Når Gates gir penger til nyhetsmedier, begrenser det hvordan pengene brukes – ofte til temaer, som global helse og utdanning, som stiftelsen jobber med – som kan bidra til å løfte deres dagsordenen i nyhetsmediene.
For eksempel ga Gates i 2015 383.000 dollar til Poynter Institute, en ofte sitert autoritet om journalistiskk etikk (og tidvis partner for CJR), øremerking midlene «for å forbedre nøyaktigheten i verdensomspennende medier av påstander relatert til global helse og utvikling.»
Seniorpresident Poynter, Kelly McBride, sa at Gates penger ble overført til faktasjekking i medier, inkludert Africa Check, og bemerket at hun er «helt trygg» på at det ikke oppsto noen skjevheter eller blinde flekker i dette arbeidet, selv om hun erkjente at hun ikke har vurderte det selv.
Jeg fant seksten eksempler på Africa Check som har undersøkt medias påstander relatert til Gates. Dette arbeidet virker overveldende som støtter eller forsvarer Bill og Melinda Gates og deres stiftelse, som har brukt milliarder av dollar på utviklingsinnsats i Afrika. Det eneste eksemplet jeg fant på Africa Check på noen måte utfordret sin skytshelgen, var da en ansatt i stiftelsen twitret en feil statistikk – at et barn dør av malaria hvert 60. sekund, i stedet for hvert 108.«
Schwab gir mange eksempler på den hyllesten mediene gir Bill Gates og hvor dårlige de er på å gjøre kritiske undersøkelser av ham. Og han konkluderer slik:
Bill Gates har vist hvor sømløst den mest kontroversielle bransjeboss kan forvandle sitt offentlige image fra teknoskurk til veldedig filantrop. Når det gjelder journalister som skal undersøke rikdom og makt, bør Gates sannsynligvis være et av de mest undersøkte menneskene på jorden – ikke det mest beundrede.
“Bill & Melinda Gates Foundation gir svært mye penger til journalister og nyhetsmedier og andre som former den internasjonale opinionen, slik som såkalte tenketanker. Dette kan man finne ut av ved å søke i deres database. Her har vi søkt på «journalism».
Og det er nettopp European Journalism Centre som skiller seg ut som et mål for milde gaver fra Gates. De skryter av at de siden 1992 har drevet omfattende opplæring og utvikling av journalister.
Og de bevilger Gates-penger videre etter søknad. En tildeling ble gitt for «generate a public debate about the role of journalism in society in Germany, France, and the UK, as well as how philanthropy can best support this public service.»
The Bureau of Investigative Journalism fikk over en million dollar for å «report regularly and in-depth on global health security issues».
I Norge har Tankesmien Agenda fått 250.000 dollar for å «generate a broader understanding and more informed debate about Norwegian development assistance».
Og Civita har fått tre tilskudd på til sammen over 820.000 dollar blant annet for å «ensure more public interest in the development policy debate in Norway».
Men det man ikke finner ut fra databasen til Gates er hvilke individuelle norske journalister som har fått tilskudd eller annen form for støtte, for det blir fordelt gjennom blant annet European Journalism Centre.
Det kunne jo vært interessant om magasinet Journalisten kunne ha fulgt opp sitt oppslag fra 2014 for å finne ut hvor mange av deres medlemmer som har fått Gates-penger, og hva prosjektene har dreid seg om. En ting er sikkert: Det er vanskelig å finne medier som er mer nesegruse i sin beundring for Bill Gates enn nettopp norske medier. Har penger påvirket dem til det, eller er de slik av ren overbevisning?” https://steigan.no/2020/05/hvor-mange-norske-journalister-far-stotte-fra-bill-gates/
Det mennesket frykter mest av alt, er ikke å si noe som er usant, men å stå alene med en mening, hevder Kierkegaard. Pressen spiller på lag med denne frykten og feigheten. Pressens meninger kommer med en garanti. Det tryggeste og mest bekvemmelige er å lene seg på garantien, og slik blir menneskene «uslere og uslere», sier Kierkegaard. Pressen skaper mennesker som avstår fra å tenke selv. Det vi nå ser, er at meningsmonopolet til tradisjonelle, redaktørstyrte medier blir stadig mer effektivt utfordret av uavhengige aktører. I denne situasjonen blir trusselen mot sannhet, demokrati og sivilisasjon som fake news angivelig representerer brukt for alt den er verdt.” https://www.nytid.no/pressen-fake-news/
“Billionaire Clinton donor George Soros is among a line-up of wealthy liberal figures who will fund Facebook’s fake news fact checker.
The 86-year-old Hungarian financier’s Open Society Foundation is listed among organizations which are backing The International Fact Checking Network, the body tasked with flagging bogus news stories to social media users, on its website.
Soros, a staunch Democrat who tried to block George W. Bush’s campaign in 2004, has given $25million to Clinton and causes dear to her.
Other donors involved in the new fact checking feature include eBay founder Pierre Omidyar who has committed more than $30million to the Clintons and their charities.
Google, the Bill and Melinda Gates Foundation and the National Endowment for Democracy are also funding the pilot.
The line-up feeds criticism from right-wing commentators that the new fact checking feature will be biased towards left-wing causes and could interfere with the social media feeds of millions of voters.
The feature was announced by Facebook CEO Mark Zuckerberg on Thursday night.
It will flag any stories which have been ‘disputed by a 3rd party’ before users attempt to share them and prohibit the promotion of any fake stories.
The third parties include but are not limited to ABC News, Politico, Snopes and The Washington Post.
They are among signatories to the IFCN’s code of principles. The Poynter Institute said it would review its sign-up processes in light of Facebook’s announcement and would not be accepting any new members for the foreseeable future.
Soros’s support was considered so crucial by Clinton campaign aides during the presidential race they discussed how to ‘keep him happy’ in leaked emails.
In one, senior aide Huma Abedin advised campaign manager Robby Mook to send Clinton to a Soros event ‘for political reasons’.
When her crushing defeat was made plain on November 9, Soros regrouped with other Democrat mega-donors to discuss how they could ‘take back power’ from the Republicans.
Skrevet av tidligere redaktør i Bergens Tidende Einar Eriksen Januar 1992:
“Den misjonærende journalistikk har ensidighet som mål. Middelet brukes derfor bevisst for å forvirre og redusere lesernes muligheter til selv å skjelne mellom hva som er subjektive kommentarer og hva som er konkrete fakta. Utnyttet i politisk påvirkningshensikt er likheten med “propaganda journalistikk” tydelig. Misbrukt kontinuerlig for å dramatisere og vekke interesse, vil konsekvensene være desinformerende og destruktive. Aksepteres denne arbeidsmodell som kommunikasjonsprinsipp, kan det i verste fall føre til “informativ folkeforførelse” som går på sannheten løs.
Sannheten er at store deler av den journalistiske prioriteringsmodell bygger på jesuittiske hensiksmessighetsprinsipp om at middelet rettferdigjør veien til målet – til opplag og salg. Derfor anvendes fortsatt den personlige karakteriserings-journalistikken kombinert med faktaformidling langt inn i mediegiganter som NRK og enda til en kvalitetsavis som Aftenposten. Det er skummelt fordi det danner skole i “manipulerende journalistikk”. https://olehartattordet.blogg.no/1488845724_07032017.html
Ta og les alt som jeg har lagt ut under her, dvs all dokumentasjonen som viser at det videoen formidler faktisk stemmer.
Skal dette stemples som falske nyheter, så må jo de som stempler dette som falskt dokumentere at det er falskt, og det gjør de jo ikke, de plukker kun ut en bitte liten del av det som er feilaktig, mens alt det andre som viser at det som formidles her det stemmer, det blir utelatt. Med andre ord, så bruker de såkalte faktasjekkerne påstander som dokumentasjon. Logikkbristen er jo til å ta og føle på:
“Just in case 2020 wasn’t crazy enough, the Environmental Protection Agency recently announced rolled back regulations for companies due to the coronavirus outbreak paving the way for companies to skirt environmental laws and regulations during this declared crisis.
So it should come as no surprise that Oxitec, a biotech company funded by the Bill and Melinda Gates Foundation is moving forward with a failed 2018 agenda to release genetically modified mosquitoes into Florida and Texas.
In times of crisis and rolled back regulation, we must ask the question, who is ensuring public safety? This report also explores research funded by the Gates foundation in addition to the DoD and the NIH into mosquito delivered vaccines.”
