Overmennesket med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft

 

Man trodde at hvis man oppnådde rikdom og velstand for alle, så ville det resultere i ubegrenset lykke for alle. Treenigheten av ubegrenset produksjon, absolutt frihet og fullstendig lykke dannet kjernen i en ny religion. Fremskritt og en jordisk “fremskrittsstat” skulle erstatte “Guds stat”. Det er ikke rart at denne nye religionen fylte dem som trodde på den med kraft, livsglede og håp.

 

Vi må danne oss et klart bilde av storslagenheten i det store løftet, de fantastiske materielle og intellektuelle resultatene som ble oppnådd under industrialiseringen, for å forstå hvilke traume vi må leve med i dag fordi dette løftet ikke ble innfridd. For industrialiseringen mislyktes grundig i å innfri det store løftet, og et stadig voksende antall mennesker er i ferd med å innse at:

 

Ubegrenset oppfyllelse av alle ønsker ikke bidrar til velvære, og at det heller ikke er veien til lykke eller til maksimal nytelse.

 

Drømmen om at vi skulle bestemme over våre egne liv tok slutt da vi begynte å innse at vi alle var blitt små tannhjul i en byråkratisk maskin, der regjeringer, industrien og massemediene som de kontrollerer, manipulerer tankene, følelsene og interessene våre.

 

Økonomiske fremskritt er forblitt begrenset til de rike nasjonene, og at kløften mellom rike og fattige nasjoner er blitt større. 

 

Tekniske fremskritt i seg selv har skapt økologiske farer og fare for en kjernefysisk krig, som hver for seg eller tilsammen kan gjøre slutt på all sivilisasjon og sannsynligvis alt liv på jorden.

 

Da Albert Schweizer kom til Oslo for å motta Nobels fredspris i 1952, utfordret han verden “til å våge å se situasjonen i øynene… Mennesket er blitt et overmenneske… men overmenneske med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft. I samme takt som menneskets makt øker, blir det samtidig fattigere og fattigere… Vi må bli klar over at vi alle blir mer umenneskelige etter hvert som vi utvikler oss til overmennesker.”

Erich Fromm

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg