“Husker du den gangen da det å leie seg en videofilm var noe stort? Å få et avbrekk fra de ofte langtekkelige NRK programmene var en ny frihet vi aldri før hadde opplevd. Tenk og selv kunne velge hva vi ville se – når vi ville se det. Så kunne en ta opp favorittprogrammene sine og se dem igjen og igjen. Ja, videospilleren var fantastisk. Videosystemet ble populært av to grunner, fordi nå kunne vi se film akkurat når det passet oss selv, og følgelig velge hva vi ville se. Det andre var muligheten til å spille inn TV programmer man ikke rakk å se, eller gjerne ville se om igjen.”
Teksten fortsetter under bildet
I begynnelsen av 80 tallet så poppet det opp videobutikker overalt. Man kunne leie filmer i malebutikker, på kolonialen (matbutikken), bensinstasjoner, i kiosker i fotobutikker, ja så og si overalt, da det på den tiden ikke var kommet noen lovreguleringer og avgifter på videoutleie. Det var flere som på den tiden reiste til England og kjøpte piratkopierte filmer som de leide ut i butikkene sine da det ga god profitt. Det var også flere forskjellige videosystemer, som konkurrerte om markedet, der VHS til slutt gikk av med seieren som det førende systemet.
Teksten fortsetter under bildet
Jeg var ti år i 1981 da min far leide vår første videospiller hos Thorn
På den tiden så hadde vi bare NRK og svensk TV1 og TV2, men fikk kun inn de svenske TV kanalene når det var dårlig vær (lavtrykk). Med andre ord så var vi sulteforet på film og underholdning, og kresne var vi ikke, B og C filmer var like sebare som store Hollywood produksjoner. I svært mange tilfeller så var det coveret (omslaget/bildet- se bildene i slutten av bloggen) på kassetten som gjorde at man leide en film, noe som medførte at man så en hel haug med filmer som ikke akkurat var av god kvalitet, men når man er ti år og har sett lite film, så har man ikke akkurat høye krav. Jeg har tatt noen gjensyn med disse filmene i godt voksen alder, og de fleste av dem har jeg slått av etter fem minutters titting.
Teksten fortsetter under bildet
Den første videobutikken vi leide filmer hos her i Skien som jeg bor het Bentronic. Eieren var en danske ved navn Bent. Den følelsen man fikk når man gikk i en slik videobutikk var rett og slett magisk. Det var så mye spennende å velge mellom at man ble rent svimmel. Og det var i helgene man leide film, og hos de fleste videobutikker så kunne man ha filmene fra lørdag til mandag. Vi leide som regel to eller tre filmer i helgene, og det samme gjorde vår nærmeste nabo, så vi bytte lånte filmer med dem, og da ble det mellom fire til seks filmer man så i løpet av helga.
Teksten fortsetter under bildet
Det var også veldig sosialt å se på film på den tiden. Som regel så var hele familien samlet rundt TV og så på de filmene man hadde leid, eller så var man i en kameratgjeng som så film sammen. I dag så er en film bare et tastetrykk unna, og det sosiale samværet som man hadde tidligere da man så på video er borte. Den magien og de forventningene man hadde til filmene man leide på den tiden er forsvunnet.
Teksten fortsetter under bildet
“Videospilleren var en sensasjon, og betydde en frihet og kvalitetsfilmer vi slett ikke var vant med. Selv i dag kan jeg fremkalle følelsen en hadde i de tider med ta med seg en spennende film, som skulle sees i helgen til noe god mat. Vi verdsatte ting på en annen måte før alt ble en selvfølge, og det var gode tider der en kunne glede seg over de enkle ting.”
Teksten fortsetter under bildet
Hva er dine favorittfilmer fra den tiden?
Teksten fortsetter under bildet
Relatert og anbefalt lesing:
Gull og grønne kremmere en uhøytidelig skildring av videoens forunderlige verden
Den norske videobutikken 1979 – 2017
Villvest da videoutleien kom til landet
En videovolds entustiasts bekjennelser
Enorm nedgang i antall filmbutikker
Videobutikkene som brått ble borte
Nå er tiden ute for utleiefilm
