Høyre siden elsker å hyle opp om at Rødt er kommunister og forteller oss at hvis Moxnes og co kommer til makta så vil de kopiere Stalin sitt styresett, noe som jo er det reine sprøyt.
Det høyre siden derimot ikke nevner med et pip er at deres store idol Friedrich Hayek støttet diktatoren Pinochet og hans brutale regime i Chile. Dette er vel noe Rødt burde ta tak i hver gang høyre siden kommer med beskyldninger som retter seg mot person i stedet for sak.
Det høyre siden derimot ikke nevner med et pip er at deres store idol Friedrich Hayek støttet diktatoren Pinochet og hans brutale regime i Chile. Dette er vel noe Rødt burde ta tak i hver gang høyre siden kommer med beskyldninger som retter seg mot person i stedet for sak.
“Hayek var ikke så opptatt av grunnleggende menneskerettigheter. [12] Han var opptatt av markedet. Av friheten til å spille sine sterke eller svake økonomiske kort akkurat slik man selv vil.
Denne markedsfriheten, ikke den demokratiske friheten, er den opphøyde helligdom i Hayeks politiske lære. Og han satte den ene opp mot den andre. Hayeks store frykt var at den demokratiske friheten – massedemokratiet – skulle kvele markedsfriheten. I dette perspektivet, ble den demokratiske arbeiderbevegelsen frihetens erkefiende.
Denne markedsfriheten, ikke den demokratiske friheten, er den opphøyde helligdom i Hayeks politiske lære. Og han satte den ene opp mot den andre. Hayeks store frykt var at den demokratiske friheten – massedemokratiet – skulle kvele markedsfriheten. I dette perspektivet, ble den demokratiske arbeiderbevegelsen frihetens erkefiende.
Hvis den demokratiske friheten beveget seg for langt inn i markedets rettmessige domene, ville «sosialdemokrati» snart være synonymt med «totalitært demokrati». [13] Hva ville være å gå for langt? Hayek listet opp tidens dødelige trusler mot friheten: Progressiv beskatning. [14] Velferdsstatlig helsevesen. [15] Tariffavtaler og koordinert lønnsdannelse. [16] Akkurat den politikken som flertallet i mange vestlige land ønsket seg etter andre verdenskrig.
Én mulig løsning på «the problem of democracy» ville være å avskaffe allmenn stemmerett. Hayek anbefalte en annen: «Det essensielle problemet», påpekte han i 1960, «er ikke hvem som regjerer, men hva regjeringen har rett til å foreta seg». [17] Markedsfriheten kunne beskyttes ved å innskrenke den demokratiske frihetens aksjonsradius.
Hvis demokratiet lærte å kjenne sin plass, kunne folk flest ha politiske rettigheter uten å utgjøre en trussel for «friheten». Men hvis ikke? Hva skulle være den prinsippfaste liberalismens svar, hvis folk flest ikke respekterte dens grenser for hva et demokrati har «rett til å foreta seg»?
Pinochets eksperiment. I Chile møtte Hayek dette teoretiske problemet i praksis. Allende var kanskje demokratisk valgt, men den sosialdemokratiske politikken regjeringen hans førte, gikk langt ut over de hayekianske grenser for hva demokratiet har rett til å foreta seg. Den chilenske maktelitens svar ble å monopolisere makten over spillereglene hos en snever elite. Folk flest fikk ta til takke med markedsfrihet.
Under diktaturets beskyttelse, fikk en gruppe økonomer kalt «the Chicago Boys» gjøre Chile til et markedsliberalistisk eksperiment. Storstilte privatiseringer innen helsevesenet, høyere utdanning og pensjonssystemet slapp kommersielle aktører inn i fellesskapets domene. Helsevesen og utdanning ble mer klassedelt. Den økonomiske ulikheten, som vokste mye raskere enn økonomien, nådde groteske nivåer under Pinochet.
Dette var en sterk stat etter Friedrich Hayeks smak. Det fantes kanskje intet folkevalgt parlament, ingen fri presse og ingen politisk ytringsfrihet i Chile, men det var heller ingen streikevakter der.
Forklaringen på at Hayek mente den personlige friheten var større under Pinochet enn under Allende, er at han snakket om markedsfriheten, ikke den demokratiske friheten. I hans lære har markedsfriheten forrang, mens den demokratiske friheten er sekundær, og det i en slik grad at Hayek ville foretrekke «en liberal diktator», som han kalte det, fremfor «et demokratisk styre med mangel på liberalisme». [18]”
1 kommentar
Har ikke tenkt over sammenhengen mellom markedsliberalismen og Pinochet, men den skal jeg bruke neste gang jeg møter argumentet om kommunismen, folkemord og Venezuela. Her er karakteristikken av meg i et leserinnlegg i lokalavisa forrige lørdag.
En antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme.
Som om ikke det skulle være nok er jeg i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.