“Public Health Scotland informerer om at 5.522 mennesker har dødd innen tjueåtte dager etter å ha fått en Covid-19-vaksine de siste 6 månedene bare i Skottland.
På grunn av dusinvis av forespørsler via loven om informasjonsfrihet som ba folkehelse Skottland (PHS) om å oppgi det nåværende totale antallet dødsfall til enhver person som har dødd innen 28 dager etter å ha fått en Covid-19-vaksine, bestemte PHS seg for at den beste veien videre var å publisere informasjonen rutinemessig og regelmessig i sin Covid-19-rapport.
De mest oppdaterte tallene som ble publisert av PHS og i rapporten som ble utgitt 23. juni 2021, og de avslører at mellom 8. desember 2020 og 11. juni 2021 døde totalt 5.522 mennesker innen 28 dager etter å ha fått en dose med en Covid-19 vaksine.
Når mer eller mindre samtlige voksne nordmenn i disse dager skal ta stilling til hvorvidt man skal la seg vaksinere eller ikke, er det ikke uinteressant for den enkelte å ha nødvendig bakgrunnsinformasjon om graden av uredelighet hos produsenten av vaksinen.
Spørsmålet er med andre ord om helsepersonell som setter vaksinene i disse dager, er godt kjent med denne uredelige delen av Pfizers virksomhet og videreformidler dette på en saklig måte til de som skal vaksineres?
For å oppfylle kravene til et informert samtykke, er det grunn til å anta at også denne delen av Pfizers historie og virksomhet kan være av betydning for den enkelte.
FDA står for «Food and Drug Administration» og er det amerikanske overvåkningsorganet for medisinske produkter. I Norge er Folkeheleinstututtet det som kommer nærmest et tilsvarende organ som det FDA er i USA. Det er altså FDA som har hastegodkjent vaksinene i USA.
I 2009 så skrev forskere og leger i FDA et brev til daværende president Barack Obama der de ber ham om å rydde opp i korrupsjonen innefor FDA som har pågått i alt for lang tid. Men ble noe gjort? Neppe. Korrupsjonen i FDA er fremdeles vedvarende:
“This article highlights the importance of the FDA’s ongoing pediatric postmarketing safety reviews of regulated products, advice from the PAC, and FDA actions in the best interest of pediatric patients. This mandated process facilitates detection of safety concerns that may not be identified in prelicensure clinical trials. It continues to identify critical safety concerns, including unlabeled adverse events, frequent off-label use, product misuse, and secondary exposures in children.” https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26598453/
De fleste har IKKE fått med seg at dyreforsøkene har blitt hoppet over når det gjelder c19 vaksinene, men det ble rapportert allerede tidlig i 2020:
“Given the need to quash the coronavirus, vaccine makers around the world are racing to speed up their timelines for development, a process that typically takes years. But companies are making extraordinary efforts to stagger trials and, in some cases, skip essential steps, such as animal testing.”
“Dette vet vi om Covid-19 Vaccine Moderna på godkjenningstidspunktet:
Vaksinen har fått en betinget (midlertidig) godkjenning for bruk hos personer fra 18 år.
Godkjenningen bygger på en studie med ca. 30.000 deltagere der halvparten fikk vaksinen, mens resten fikk narrevaksine (placebo). To doser ble gitt med 28 dagers mellomrom.
I studien fant man at vaksinen ga 94,1 % beskyttelse mot covid-19 sykdom fra 14 dager etter andre dose.
Beskyttelsen ser ut til å være god i alle aldersgrupper som var med i studien, og hos dem som hadde underliggende sykdommer som for eksempel astma, KOLS, diabetes, høyt blodtrykk og hjertesvikt.
Studien viste at de fleste opplever ubehagelige bivirkninger (som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter) de første dagene etter vaksinasjon.
Samtidig tyder studien på at risikoen for alvorlige bivirkninger er liten de første to månedene etter vaksinasjon. Etter at vaksinen er tatt i bruk er det meldt om noen tilfeller med alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinasjon. Dette vet vi ikke enda:
Hvor lenge vaksinen beskytter mot covid-19 sykdom Om vaksinen hindrer at man smitter andre. Det er foreløpig ingen eller begrensede data for: Barn og ungdom under 18 år Aldersgruppen over 75 år, Gravide og ammende Personer med nedsatt immunforsvar og de som bruker immundempende legemidler.
“En annen som har engasjert seg i debatten om ivermectin, er legen Anders Bugge. Han etterlyser i et debattinnlegg i Aftenposten en større debatt om medisinen. Til daglig jobber Bugge som overlege med spesialisering i indremedisin og geriatri, som er behandling av eldre.
– Ingen har hevdet vi vet alt eller vet nok. Men ingen hevder heller at ivermectin er farlig, sier han.
Bugge viser til kompetansen til forskerne som anbefaler ivermectin. Medisinen ble oppdaget av den japanske professoren Satoshi Omura i 1975, som resulterte i nobelprisen i 2015. Flere av de andre er også svært anerkjente forskere.
– Skal man liksom si at en nobelprisvinner i medisin ikke har peiling? spør Bugge.
Han blir oppgitt over at anbefalingen om å bruke ivermectin blir avfeid på det han mener er sviktende grunnlag.
– Det som dreper folk i dag, er ikke skabb. Vi er midt i en pandemi. Mange blir syke og får langtidsproblemer, og vi taper enorme summer penger. Jeg synes det er et rart argument, sier han.
Bugge viser til at ivermectin er svært trygt, reseptfritt og tas ukentlig i mange land, blant annet i Sør-Amerika. Der er det ikke et stort problem med resistens mot skabb eller andre parasitter. Ivermectin har også blitt tatt i bruk mot covid-19 i en rekke land, blant andre Mexico, Peru, Sør-Afrika, Slovakia, Tsjekkia og India.
– Hvis ivermectin er så effektivt, hvorfor er det så stor motstand mot det?
– Leger er ikke en enhetlig gruppe. Noen er puritanere som ikke vil ta risiko. De ønsker å få alt servert i en kjempestor studie som løser alt. Så har du de som er mer proaktive og tør å prøve noe nytt.
Både Eivind Hustad Vinjevoll og Anders Bugge er opptatt av å understreke at de ikke er motstandere av koronavaksinene. De tror at ivermectin kan bli sett på som en konkurrent til vaksinene, og at dette står i veien for utstrakt bruk av medisinen. Ivermectin er et generisk legemiddel. Dette vil si at patentet er utløpt, slik at ingen legemiddelfirmaer har enerett på å selge ivermectin, og det kan lages kopier. Dermed finnes ikke samme muligheter for profitt som for nye medisiner eller vaksiner.
Vinjevoll er på sin side ikke nådig i kritikken av Legemiddelverket, som han mener lener seg i for stor grad på anbefalingene fra WHO. Vinjevoll og Frontline covid-19 ciritcal care alliance anbefalte å bruke steroider i behandlingen av covid-19 allerede i mars 2020, mot rådene fra WHO. WHO begynte imidlertid å anbefale steroider i behandlingen i september samme år. Nå mener Vinjevoll at også ivermectin overses i Norge fordi man stoler for mye på WHO.
– Man burde kunne sette ned et utvalg som ser på dette uavhengig. Det fortjener det norske folk.”!
Og hylle en vaksine når man ikke vet noe som helst om langtidsvirkningene er ikke mye lurt. Dette er en reprise av løgnene FHI og myndighetene med viten og vilje begikk i 2009 da de påsto at svineinfluensavaksinen var trygg, der mere enn 800 personer ble alvorlig skadet av vaksina.
“«Vaksinen er trygg», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) på Dagsrevyen 23. oktober 2009, da myndighetene rådet hele befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa.
– Det var det som hadde blitt fortalt meg av helsemyndighetene, at vaksinen var trygg. Jeg trodde på fagfolkene, sier hun til Dagbladet i dag. Hun hadde bare sittet noen få dager i statsrådsstolen da hun anbefalte folket å vaksinere seg.
Som Dagbladet har omtalt de siste dagene, var vaksinen Pandemrix så lite testet da den ble godkjent og tatt i bruk, at usikkerheten om bivirkninger i realiteten var betydelig. En av landets fremste eksperter på narkolepsi mener at så mange som 300 mennesker kan ha fått narkolepsi etter vaksinen.
Anbefalingen om massevaksinasjon ble vedtatt 23. oktober 2009. Samme dag kom det en rapport fra en pågående spansk studie av 51 barn i alderen 6-35 måneder – den første studien av selve svineinfluensavaksinen på barn. Dette var foreløpige data, med en oppfølgning på bare 21 dager etter at vaksinen var satt. Data for langtidsoppfølgning av barn forelå ikke da.
Til tross for den manglende testingen ble norske barn helt ned til seks måneder anbefalt å ta vaksinen. Bakgrunnen var – blant annet ifølge et brev Geir Stene-Larsen, daværende direktør i FHI (til høyre på bildet over), sendte kommunene – at «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt».Geir Stene-Larsen ønsker ikke å kommentere dette i dag.
Faresignalene
Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg:
Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år.
På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger.
Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier.
Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger.
I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom».
EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn.
Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data.
“For første gang har vitenskapen fått se hvor budbringeren (mRNA) i c 19 vaksinen har tatt veien i kroppen etter den har blitt inijisert. Man trodde først at den ville bli værende i skulderemuskelen, men det var feil, veldig feil.
Vaksine forskere har antatt at de ny mRNA c 19 vaksinene ville oppføre seg som tidligere vaksiner og at piggproteinet i vaksinene, som er årsaken til de fleste alvorlige bivirkningene, det vil holde seg stasjonært i skuldermuskelen. Men det gjør det altså ikke. I stedet så går det inn i blodstrømmen der det i flere dager etter vaksinasjonen sirkulerer i kroppen og samler seg i organer og vev, blant annet i milten, beinmargen, leveren, binyrene. Den største konsentrasjonen finner man i eggstokkene.
Det har i lang tid vært kjent at piggproteinet er et sykdomsfremkallende protein og at det kan forårsake skade hvis det sirkulerer i kroppen.
Labdyr som har fått injisert piggproteinet i blodet utviklet kardiovaskulære problemer, og proteinet krysset også blodhjernebarrieren og forårsake skade på hjernen deres. https://www.nature.com/articles/s41593-020-00771-8
“En ny vaccine opfylder ikke Sundhedsstyrelsens egne kriterier for, hvornår børn skal vaccineres – herunder at den er tilstrækkelig gennemprøvet på børn, og at sygdommen er tilstrækkelig alvorlig. Med den nuværende viden bør børn altså ikke vaccineres mod COVID-19. I Danmark har Sundhedsstyrelsen det kriterium, at der kun indføres vacciner, der beskytter mod alvorlig sygdom: ”Sygdommen, der vaccineres imod, skal have en vis alvorlighed og hyppighed for at retfærdiggøre, at der indføres en vaccination mod sygdommen i børnevaccinationsprogrammet.
Sundhedsstyrelsens udgangspunkt er, at sygdommen skal være alvorlig for det enkelte barn og derfor vigtig at forebygge”, står der på deres hjemmeside. Alvorlighedskriteriet danner bl.a. baggrund for, at vi ikke vaccinerer børn mod influenza og skoldkopper. Derudover skal der ifølge Sundhedsstyrelsen være ”bred erfaring med vaccinen blandt børn: Vaccinen skal være afprøvet på større grupper af børn for at sikre, at vaccinens virkning samt bivirkning er kendt blandt børn”.
Yderligere skal der ”være tilstrækkelig dokumentation for, at fordelene ved at vaccinere for en sygdom klart overstiger risikoen for bivirkninger”. Men en ny COVID-19 vaccine opfylder ikke Sundhedsstyrelsens egne kriterier: COVID-19 er mindre alvorlig for yngre personer, end influenza er. Fx var den estimerede dødelighed relateret til influenza blandt 0-14-årige børn i perioden 2013-2018 i gennemsnit 20 børn pr. år. Indtil videre har vi ikke haft nogen COVID-19-dødsfald blandt personer under 30 i Danmark. Med den viden, vi har i dag, er COVID-19 ikke en alvorlig sygdom for børn noget sted i verden.
Kriteriet om ”bred erfaring blandt børn”.
Blandt fire firmaer med vacciner i fase-3-forsøg [sidste fase i vaccineforsøg med test på mennesker, red.], der for nyligt offentliggjorde deres protokoller, er der kun ét firma, der inkluderer børn ned til 5 år. Studiegruppernes størrelse er ikke oplyst, men studiet inkluderer i alt 12.390 personer og med 12 studiegrupper, heraf kun én med børn, er det formentlig højst nogle tusinde børn.
Som tommelfingerregel kræver det 65.000 forsøgsdeltagere for at påvise 3 tilfælde af en bivirkning, der optræder med en hyppighed på 1 ud af 10.000. For at sætte det i kontekst vil bare én alvorlig bivirkning ud af 10.000 vaccinerede børn lede til 5-6 tilfælde per årgang i Danmark, hvilket er meget, givet sygdommens milde forløb for børn. Der er ingen af de fire vacciner, der bliver testet blandt børn under 5 år. Der er altså ikke ”bred erfaring blandt børn”, som ellers er Sundhedsstyrelsen eget kriterie for en gennemtestet vaccine.
“Vi har naturlig immunitet og billige behandlinger for COVID-19. Dette er et faktum. Fakta er at ingen trenger eksperimentell behandling som vil gjøre ham eller henne sjuk. Folk som fremmer COVID-19-vaksiner gjør det for penger og makt. Ei dansk forskergruppe ledet av Stine SF Nielsen fra avdeling for smittsomme sjukdommer ved Aarhus Universitet har publisert resultatene av et viktig forskningsprosjekt på immunitetsutvikling overfor SARS-CoV-2, eller koronaviruset.
Studien er publisert av The Lancet, og den var støttet av det danske undervisnings- og forskningsdepartementet og det danske innovasjonsfondet. Forskerne så etter antistoffer hos 203 personer som testet positivt. 202 av dem hadde utviklet antistoffer. De grupperte dem i (a) asymptomatiske, (b) milde symptomer og (c) alvorlige Covid. Så de første gruppene representerte i hovedsak helt sunne mennesker, men som testet positivt eller hadde en rennende nese (veldig milde symptomer, som de beskriver som «ingen begrensninger i daglige aktiviteter»).
Den andre gruppen var mennesker som faktisk hadde forkjølelse («begrensninger i daglige aktiviteter»). Og den tredje gruppen var innlagte pasienter. Det bemerkelsesverdige er at alle pasienter, uansett om de hadde vært veldig sjuke eller bare testet positive, hadde en robust antistoffrespons. Og ikke bare kunne det påvises at antistoffene var til stede, men de danske forskerne demonstrerte at antistoffene var veldig effektive og faktisk hadde nøytraliserende kapasitet. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352396421002036#!
“Seasonal colds are by all accounts no fun, but new research suggests the colds you’ve had in the past may provide some protection from COVID-19. The study, authored by infectious disease experts at the University of Rochester Medical Center, also suggests that immunity to COVID-19 is likely to last a long time – maybe even a lifetime.
The study, published in mBio, is the first to show that the COVID-19-causing virus, SARS-CoV-2, induces memory B cells, long-lived immune cells that detect pathogens, create antibodies to destroy them and remember them for the future. The next time that pathogen tries to enter the body, those memory B cells can hop into action even faster to clear the infection before it starts.
Because memory B cells can survive for decades, they could protect COVID-19 survivors from subsequent infections for a long time, but further research will have to bear that out.
“Hva er forskjellen på mRNA-vaksinen og de andre vaksinene vi kjenner til?
– De tradisjonelle vaksinene inneholder døde eller svekkede virus eller biter av virusets overflate; ingen av dem kan gi virussykdommen. Når disse sprøytes inn, tror immunsystemet at det er et ekte virusangrep og starter forsvaret, så man kan få litt feber og føle seg litt uvel. Men immunsystemet lagrer også informasjonen om viruset, sier overlege Preben Aavitsland i FHI.
Han forklarer at mRNA-vaksinene er annerledes:
De inneholder en kopi av oppskriften, altså arvestoffet, på koronavirusets piggprotein, de piggene som dekker virusets overflate.
Denne kopien sprøytes inn i kroppen og tas opp i noen celler i armen. Her leses oppskriften, slik at det lages litt piggprotein.
– Da våkner immunsystemet og starter et motangrep mot piggproteinet som immunsystemet oppfatter som hele koronaviruset. Dermed blir man immun mot det ekte viruset. Deretter går mRNA-biten til grunne.”
