En meget god beskrivelse av propaganda

 

“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.

Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppfører vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.”

Fra boken Techniques of propaganda and persuasion https://www.amazon.in/Techniques-Propaganda-Persuasion-Magedah-Shabo/dp/1580498744

 

Sju hovedtrekk ved propaganda:

  1. Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.
  2. Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.
  3. Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.
  4. Propaganda bagatelliserer egne feil, mens skyld og ansvar legges over på andre som klandres. Språkbruk om skadeverk formildnes. Et eksempel er når terrorister fremstilles som ”freedomsfighters”, eller at man ødelegger en stat og utfører massedrap i ”ondskapens akse”. Et annet eksempel er at bombing og drap av sivile fremstilles som sekundær-effekter.
  5. Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.
  6. Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.
  7. Personer med roller – særlig i det offentlige apparat – forbundet med tillit og godtroenhet, har de beste forutsetninger til å forlede den gemene hop. Det kan enten skje åpent i embeds medfør, eller indirekte via personer i kulissene. https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/01/sju-kjennetegn-pa-propaganda/?fbclid=IwAR2u8DeoIqPjFSHCbVSyhjtarWXawcXi-V3NB_tViLMQEK2OVlw2EhHZFtw

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Dette ser vi at blir brukt for alt det er verdt av myndighetene, pressa og dem som tror blindt på dem. Billige hersketeknikker. som er lett å gjennomskue hvis man har lært seg å avsløre dem. Dessverre så er det svært mange som har null innsikt i slik retorikk og forveksler det med gode argumenter og fakta:
 
“3. Lag ryktespredere. Unngå å diskutere saken ved å avfeie alle argumenter som bare rykter og ville anklager, uavhengig av arena eller bevis. Andre nedsettende uttrykk som gjensidig utelukker sannhet, kan også fungere. Denne metoden fungerer spesielt godt når pressa er taus, fordi den eneste måten publikum da kan lære om fakta er gjennom slike «diskuterbare rykter.» Hvis du kan knytte materialet til Internett, bruk det for å stemple det som et «vilt rykte» som ikke kan ha noen basis i fakta.
 
4. Bruk et stråmannssvar. Finn eller lag et tilsynelatende element i motstanderens argument som du enkelt kan slå ned for å få deg til å se bra ut og motstanderen til å se dårlig ut. Enten lag et problem du trygt kan antyde eksisterer basert på din tolkning av motstanderens argumenter/beskrivelser, eller velg det svakeste aspektet av de svakeste anklagene. Forsterk betydningen deres og ødelegg dem på en måte som ser ut til å avkrefte alle anklagene, ekte og fabrikerte likt, mens du faktisk unngår diskusjon rundt de virkelige problemene.
 
5. Avspor motstandere ved å latterliggjøre dem og bruke kallenavn. Dette er også kjent som angrep på budbringeren-knepet, selv om andre metoder også kvalifiserer som varianter av den tilnærmingen. Assosier motstandere med upopulære titler som «koko», «høyreekstremist», «liberal», «venstreradikal», «terrorists», «konspinisse», «radikal», «milits», «rasist», «religiøs fanatiker», «seksuell avviker», og så videre. Dette får andre til å vegre seg for å støtte av frykt for å få samme stempel, og så slipper du å håndtere problemet.
 
7. Spørsmålsmotiver. Vri eller forsterk ethvert faktum som kan antas å antyde at motstanderen opererer ut fra en skjult personlig agenda eller er forutinntatt. Slik unngår du å diskutere saken og tvinger anklageren på defensiven.
 
9. Spill Dum. Uansett hvilket bevis eller logisk argument som blir lagt fram, unngå å diskutere sak. Benekt at argumentene har noen troverdighet, gir mening, gir noe bevis, inneholder eller har et poeng, har logikk eller støtter en konklusjon. Bland godt for maksimal effekt.
 
13. Alice in Wonderland-logikk. Unngå diskusjon av problemene ved å resonnere bakover med en tilsynelatende deduktiv logikk på en måte som holder tilbake de faktiske forholdene.
 
14. Krev komplette løsninger. Unngå problemene ved å kreve at motstandere skal løse det aktuelle dilemmaet, et knep som fungerer best for saker som kvalifiserer for regel 10.
 
17. Bytt emne. Vanligvis i forbindelse med et av de andre triksene som er oppført her. Finn en måte å spore av diskusjonen med uhøflige eller kontroversielle kommentarer i håp om å rette oppmerksomheten mot et nytt, mer håndterlig tema. Dette fungerer spesielt godt med ledsagere som kan «krangle» med deg om det nye emnet og polarisere diskusjonsarenaen for å unngå å diskutere flere sentrale spørsmål.
 
19. Ignorer bevis som presenteres, krev umulige bevis. For fullstendig å unngå å diskutere spørsmålet kan det kreve at du kategorisk avviser og er kritisk til medier eller bøker som gyldige kilder, benekter at vitner er akseptable, eller til og med benekter at uttalelser fra regjeringen eller andre myndigheter har noen betydning eller relevans.
 
20. Falske bevis. Når det er mulig, kan du introdusere nye fakta eller ledetråder designet og produsert for å komme i konflikt med motstanderens framlegg som nyttige verktøy for å nøytralisere sensitive spørsmål eller hindre løsning.”

 

Det Finn Sjue sa i denne artikkelen i fra 2013 har aldri vært mere sant enn i dag:

“Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken. Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter
subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme; når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering; når småskurken blir til storskurk.
«Drevet»; der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon; for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene, de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.
Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død.” https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Qldxq/hovmod-knekker-serioes-journalistikk

Teksten fortsetter under videoen

 

“Uansett hvilke tanker vi har programmert inn i oss selv eller har tillatt andre å programmere inn i oss, påvirker, styrer eller kontrollerer de alt ved oss. Fra den dagen vi ble født har vi mottatt en svimlende mengde programmering. Noe av programmeringen er åpenbar, men mye av den er vi aldri klar over at vi mottar.

Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner. Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt vi tenker på til noe vi allerede tror på. Når man forstår dette, blir det lett å innse at det er vanskelig å lære gamle hunder nye triks, forandre tankegangen eller frigjøre oss fra ideer som vi er fast forankret i. Det forteller oss også hvorfor det er slik at jo lenger vi tror på noe, desto vanskligere blir det å forandre oppfatning. Jo lengere vi har godtatt tanken, desto “sannere” blir den.

Det vi eller andre sender inn i hjernen vår, er det vi kommer til å få ut igjen. Underbevistheten er som en svamp, den tror alt vi forteller den, også en løgn, hvis vi eller andre sier det ofte og/eller sterkt nok.

Ettersom vi har blitt programmert av våre medmennesker, er det naturlig at vi også gir videre den samme typen programmering til andre. Hvis vi ikke lærer noe annet ender det med at vi gir den samme programmeringen til våre barn.

Når de fleste av oss når voksen alder, er vi så betinget til å tenke på en bestemt måte, at det har blitt en vane. Vår tankegang har blitt fastlåst. Og for de fleste fortsetter det å være på den måten. Hvordan vi ser på livet, hva vi tror om oss selv og andre, hvordan vi ser på våre omgivelser og hva vi gjør med det, filtreres gjennom våre forutfattede meninger.” https://olehartattordet.blogg.no/mennesker-er-programmerbare-men-det-betyr-ikke-at-vi-er-datamaskiner.html

 

“Uttrykket “En løgn fortalt at én gang er en løgn, men en løgn fortalt tusen ganger blir sannheten” tilskrives den nazistiske propagandisten Joseph Goebbels. Det er ingen konkrete bevis på at han er forfatteren, men det er et godt sammendrag av hva han gjorde under andre verdenskrig. Hans arbeid var så effektivt at det fortsatt er de som i dag forsvarer “sannheten” i det tredje riket.
Goebbels arbeid var så vellykket at mange verdensledere gjentatte ganger har kopiert hans strategier. Mektige sektorer som fortsatt bevisst setter pris på løgner som en måte å manipulere sinnene til de de vil påvirke på. På den måten klarer de å overbevise folk om å akseptere det uakseptable og støtte planene som bare er til fordel for fåtallet.
Takket være den nazistiske erfaringen, innså mektige samfunnssektorer at folk er i stand til å tro på enhver melding, så lenge den er presentert på riktig måte. De måtte bare opprettholde absolutt kontroll over media og alle institusjoner som overfører ideologi. For eksempel, skoler. Det var nok å vifte flammen av frykt, hat og usikkerhet. Når det er gjort, fant de opp en praktisk “sannhet” og gjentok den til døden.
Gjentagelse genererer svært dyp tro. Når hjernen møter en ny situasjon, er det en ubalanse. Etter dette kommer assimilasjon, innkvartering og tilpasning. Det er som når vi kommer til en ny by, og i begynnelsen føler vi oss fortapt. Men litt etter litt, etter at vi ser de samme stedene om og om igjen, begynner vi å bli kjent med byen. Til slutt blir våre nye omgivelser en del av oss. Faktisk lager vi et slags personlig kart over hva vi lærer.
Noe veldig lignende skjer med løgner. Sinnet tilpasser seg å lytte til løgnen, oppfatter den, og inkorporerer den i sin tankegang. Den er kjent, velkjent. Det er det alle andre er enige om. I tilfelle av løgner fra maktsektorer er det også svaret på frykt eller usikkerhet. Eller det kan være en forståelig forklaring på noe vi ikke vet eller ikke kan forstå.
Det nære forholdet mellom makt og media er ikke gratis. I nesten alle land, er de mektige økonomiske gruppene eller politikerne tradisjonelt sett de som har kontroll over pressen. Inntil nylig var uavhengige medier en eksotisk blomst. Med opptreden av sosiale medier, har dette endret seg. Uavhengige stemmer er mye mer vanlige nå, og det er mange alternative måter å bli informert på.
Likevel har sosiale medier sine egne løgner. Til syvende og sist spiller det ingen rolle hvilket medium du får informasjonen din fra, men hva intensjonen er. I tillegg, og viktigst, er spørsmålet om hvor mye leseren eller lytteren bryr seg om sannheten. Som det gamle ordtaket går, “Det er ingen verre blind mann enn han som ikke vil se”. Dette er alltid sant i sfæren av sosiale sannheter og løgner.”
Propaganda  – definisjon og metoder https://steigan.no/2021/05/propaganda-her-og-na/

Obligatorisk titting! Her plukkes statistikker, meningsmålinger, overskrifter og hersketeknikker som grovt misbrukes av media og journalister 24/7 året rundt fra hverandre. 21 minutter spilletid du IKKE må gå glipp av, med mindre du elsker å blir fortalt hva du skal tenke, i så fall, unngå den for en hver pris. “How the news lies to you every days yet you never notice” av Thoughty2 https://www.youtube.com/watch?v=BgQ79evjylc

Dette er vi alle utsatt for, og svært mange vet ikke at de blir det. Og når man ikke vet at man blir manipulert så blir man en forlenget arm av propaganda apparatet:
“Imagine the NLP trainer was NLP trained before he trained you. Who then trains you – the real person or an NLP reframed version?
 
Let us assume that some NLP can be used for beneficial purposes, and I would support that position, as I do hypnosis, with the acknowledgement and caveat of the associated and real risks. What happens when NLP techniques are used for immoral or deeply sinister purposes?
 
What happens when NLP is used by a government that wishes to impart its policies and values on a public whether they agree or not? What happens when a sociopathic government wants to impart its policies and values on children and young people – casting the present generation aside?”
Det eksisterer et hav med informasjon (og det mener jeg bokstavelig), og man bruker så en liten skje til å hente informasjonen opp ifra dette havet med, og konkluderer så med at i den skjea så ligger sannheten, mens det som er igjen i havet, det er irrelevant. https://olehartattordet.blogg.no/1441857467_server_meg_en_lgn_s_t.html

 

“Innvendingen mot propaganda er ikke bare dens appell til ufornuften, men enda mer den urettferdige fordelen den gir de rike og de mektige.

Om det skal være noen toleranse i verden, må en av de tingene en lærer i skolen være å venne seg til å veie for og i mot i en debatt, og øve seg opp til ikke å godta påstander som det ikke er noen grunn til å tro er sanne. For eksempel burde en lære kunsten å lese aviser. Læreren burde velge ut en eller annen hendelse fra mange år tilbake som da vakte sterke politiske lidenskaper.

Han burde lese opp for skolebarna det avisene på den tiden sa, og det de på den annen sa, og dertil en eller annen upartisk beretning om hva som virkelig hendte. Han burde vise hvordan en øvd leser av de ensidige rapportene kunne slutte seg til hva som virkelig var hendt, og han skulle la dem forstå at alt som står i avisene, er mer eller mindre usant. Den kyniske skepsis som en slik opplæring ville føre til, ville senere i livet gjøre barna immune mot de appeller til idealisme som forleder anstendige mennesker til å fremme kjeltringenes planer.

Jeg tror en må er erkjenne at verdens onder like mye skyldes moralske feil som mangel på intelligens. Men menneskeheten har hittil ikke funnet noen metode til utrydding av moralske feil; preking og formaninger legger bare hykleri til den opphavlige listen av laster. Intelligensen derimot kan lett utvikles ved metoder som alle kompetente oppdragere kjenner. Derfor vil framskritt, så lenge en ikke har funnet noen metode til å forbedre moralen, bare kunne nås ved å bedre på intelligensen istedet for moralen.

En av de viktigste hindringene for intelligensen er lett troenhet, og lett-troenheten kunne minskes utrolig mye ved opplysning om de viktigste former for løgnaktighet. Lett-troenheten er et av de større onde i dag enn noen gang før, fordi det på grunn av utviklingen av skolevesenet er mye lettere enn det pleide å være å spre falsk opplysning, og fordi det på grunn av framveksten av demokratiet er blitt mye viktigere for makthaverne å spre falsk opplysning enn det noensinne før har vært. Derav den stadige øking i avisopplagene.

Om en spør meg hvordan vi skal få vår verden til å ta opp disse to prinsippene, nemlig 1) at stillinger bare skal bli gitt til folk fordi de er skikket til å fylle dem, og 2) at ett av formålene med oppdragelsen skal være å fri folk fra den vane tro at ting er sanne selv når det ikke finnes bevis for dem, – om en spør meg om dette , kan jeg bare svare at det må gjøres ved å skape en opplyst folkeopinion. Og en opplyst folkeopinion kan bare skapes ved innsats av dem som virkelig vil ha en slik.” https://olehartattordet.blogg.no/1442153870_illusjonen_av_fri_vil.html

Når journalisme (videreformidling av ferdiglagde konklusjoner), blir en trussel mot frihet og demokrati. https://olehartattordet.blogg.no/1449348179_nr_journalisme_videre.html

 

 

 

Du skal ikke angripe personen, men argumentet.
Du skal ikke forvrenge eller overdrive et argument for å gjøre det lettere å angripe.
Du skal ikke bruke enkelthendelser til å bevise regelen.
Du skal ikke bruke konklusjonen som premiss.
Du skal ikke hevde at noe er årsaken bare fordi det skjedde først.
Du skal ikke begrense svaralternativene.
Du skal ikke hevde at noe er sant fordi vi ikke vet at det er usant.
Du skal ikke gi andre bevisbyrden for dine påstander.
Du skal ikke anta en sammenheng som ikke er logisk bevist
Du skal ikke hevde at flertallet har rett.
Teksten fortsetter under bildet

 

 

Vi lever nå i en virkelighet der politisk korrekte meninger trumfer fakta og dokumentasjon. Og man behøver overhodet ikke legge til godvilja for å trekke paralleller til Hitlers nazi Tyskland, Stalin sitt Sovjet eller Mao sitt kommunist Kina for å se likheten i dagens samfunn og diktaturene jeg nevner her, men man må være ekstremt historieløs for ikke å gjøre det. Intellektuell latskap er en av grunnene til at diktaturer kan spire og gro. https://olehartattordet.blogg.no/i-bakvendtland-der-kan-alt-ga-an.html?fbclid=IwAR13TfAQkCJZHaYWV3zpo3hr5QhM6r13DvpRFI4w4HYIUVDGd1Nq1uDvtoM

 

 

“Psykologiske operasjoner sprer utvalgt informasjon til en befolkning eller ei målgruppe for å påvirke følelsene deres, motivasjonen deres, tenkemåten deres, og i siste instans hvordan de handler og opptrer. Psykologiske operasjoner retter seg mot utenlandske regjeringer, organisasjoner, grupper og individer. I psykologiske operasjoner benytter man seg rutinemessig av disinformasjon og bedrag.

Dette inngår i standardarsenalet til for eksempel USAs militære styrker. Med framveksten av sosiale medier har den psykologiske krigføringa nådd høyder som aldri før i nasjonen, og vi har fått demonstrert at frykt er et kraftigere våpen enn atombomben. Derfor er det viktig å lære seg og forstå hvordan denne krigføringa drivers. Heldigvis forteller våre herskere sjøl hvordan de gjør det, så jeg anbefaler å lese deres manualer.

Er dette noe jeg bare påstår? Langt ifra, ingressen er sitater fra den gjeldende manualen for United States (U.S.) Army Psychological Operations (PSYOP) doktrine. Dokumentet kan lastes ned her (pdf). Manualen åpner slik:” https://steigan.no/2021/06/psykologisk-krigforing-falske-narrativer-og-bedrag-2/

 

Når empati blir brukt mot oss https://olehartattordet.blogg.no/nar-empatien-blir-brukt-mot-oss.html

 

Koronakavalkade – hvor mye av dette har du glemt? https://olehartattordet.blogg.no/korona-kavalkade.html

 

Ufrivillige prøvekaniner https://olehartattordet.blogg.no/noen-saers-gode-og-relevante-sporsmal-rundt-covid-19-viruset-og-corona-krisa.html

 

 

“1. Hear no evil, see no evil, speak no evil. Regardless of what you know, don’t discuss it — especially if you are a public figure, news anchor, etc. If it’s not reported, it didn’t happen, and you never have to deal with the issues.2. Become incredulous and indignant. Avoid discussing key issues and instead focus on side issues which can be used show the topic as being critical of some otherwise sacrosanct group or theme. This is also known as the “How dare you!” gambit.

3. Create rumor mongers. Avoid discussing issues by describing all charges, regardless of venue or evidence, as mere rumors and wild accusations. Other derogatory terms mutually exclusive of truth may work as well. This method works especially well with a silent press, because the only way the public can learn of the facts are through such “arguable rumors.” If you can associate the material with the Internet, use this fact to certify it a “wild rumor” which can have no basis in fact.

4. Use a straw man. Find or create a seeming element of your opponent’s argument which you can easily knock down to make yourself look good and the opponent to look bad. Either make up an issue you may safely imply exists based on your interpretation of the opponent/opponent arguments/situation, or select the weakest aspect of the weakest charges. Amplify their significance and destroy them in a way which appears to debunk all the charges, real and fabricated alike, while actually avoiding discussion of the real issues.

5. Sidetrack opponents with name calling and ridicule. This is also known as the primary attack the messenger ploy, though other methods qualify as variants of that approach. Associate opponents with unpopular titles such as “kooks”, “right-wing”, “liberal”, “left-wing”, “terrorists”, “conspiracy buffs”, “radicals”, “militia”, “racists”, “religious fanatics”, “sexual deviants”, and so forth. This makes others shrink from support out of fear of gaining the same label, and you avoid dealing with issues.

6. Hit and Run. In any public forum, make a brief attack of your opponent or the opponent position and then scamper off before an answer can be fielded, or simply ignore any answer. This works extremely well in Internet and letters-to-the-editor environments where a steady stream of new identities can be called upon without having to explain critical reasoning — simply make an accusation or other attack, never discussing issues, and never answering any subsequent response, for that would dignify the opponent’s viewpoint.

7. Question motives. Twist or amplify any fact which could be taken to imply that the opponent operates out of a hidden personal agenda or other bias. This avoids discussing issues and forces the accuser on the defensive.

8. Invoke authority. Claim for yourself or associate yourself with authority and present your argument with enough “jargon” and “minutiae” to illustrate you are “one who knows,” and simply say it isn’t so without discussing issues or demonstrating concretely why or citing sources.

9. Play Dumb. No matter what evidence or logical argument is offered, avoid discussing issues with denial they have any credibility, make any sense, provide any proof, contain or make a point, have logic, or support a conclusion. Mix well for maximum effect.

10. Associate opponent charges with old news. A derivative of the straw man usually, in any large-scale matter of high visibility, someone will make charges early on which can be or were already easily dealt with. Where it can be foreseen, have your own side raise a straw man issue and have it dealt with early on as part of the initial contingency plans. Subsequent charges, regardless of validity or new ground uncovered, can usually then be associated with the original charge and dismissed as simply being a rehash without need to address current issues — so much the better where the opponent is or was involved with the original source.

11. Establish and rely upon fall-back positions. Using a minor matter or element of the facts, take the “high road” and “confess” with candor that some innocent mistake, in hindsight, was made — but that opponents have seized on the opportunity to blow it all out of proportion and imply greater criminality which, “just isn’t so.” Others can reinforce this on your behalf, later. Done properly, this can garner sympathy and respect for “coming clean” and “owning up” to your mistakes without addressing more serious issues.

12. Enigmas that have no solution. Drawing upon the overall umbrella of events surrounding the crime and the multitude of players and events, paint the entire affair as too complex to solve. This causes those otherwise following the matter to begin to lose interest more quickly without having to address the actual issues.

13. Alice in Wonderland Logic. Avoid discussion of the issues by reasoning backwards with an apparent deductive logic in a way that forbears any actual material fact.

14. Demand complete solutions. Avoid the issues by requiring opponents to solve the crime at hand completely, a ploy which works best for items qualifying for rule 10.

15. Fit the facts to alternate conclusions. This requires creative thinking unless the crime was planned with contingency conclusions in place.

16. Vanishing evidence and witnesses. If it does not exist, it is not fact, and you won’t have to address the issue.

17. Change the subject. Usually in connection with one of the other ploys listed here, find a way to side-track the discussion with abrasive or controversial comments in hopes of turning attention to a new, more manageable topic. This works especially well with companions who can “argue” with you over the new topic and polarize the discussion arena in order to avoid discussing more key issues.

18. Emotionalize, antagonize, and goad opponents. If you can’t do anything else, chide and taunt your opponents and draw them into emotional responses which will tend to make them look foolish and overly motivated, and generally render their material somewhat less coherent. Not only will you avoid discussing the issues in the first instance, but even if their emotional response addresses the issue, you can further avoid the issues by then focusing on how “sensitive they are to criticism.”

19. Ignore proof presented, demand impossible proofs. This is perhaps a variant of the “play dumb” rule. Regardless of what material may be presented by an opponent in public forums, claim the material irrelevant and demand proof that is impossible for the opponent to come by (it may exist, but not be at his disposal, or it may be something which is known to be safely destroyed or withheld, such as a murder weapon). In order to completely avoid discussing issues may require you to categorically deny and be critical of media or books as valid sources, deny that witnesses are acceptable, or even deny that statements made by government or other authorities have any meaning or relevance.

20. False evidence. Whenever possible, introduce new facts or clues designed and manufactured to conflict with opponent presentations as useful tools to neutralize sensitive issues or impede resolution. This works best when the crime was designed with contingencies for the purpose, and the facts cannot be easily separated from the fabrications.

21. Call a Grand Jury, Special Prosecutor, or other empowered investigative body. Subvert the (process) to your benefit and effectively neutralize all sensitive issues without open discussion. Once convened, the evidence and testimony are required to be secret when properly handled. For instance, if you own the prosecuting attorney, it can ensure a Grand Jury hears no useful evidence and that the evidence is sealed an unavailable to subsequent investigators. Once a favorable verdict (usually, this technique is applied to find the guilty innocent, but it can also be used to obtain charges when seeking to frame a victim) is achieved, the matter can be considered officially closed.

22. Manufacture a new truth. Create your own expert(s), group(s), author(s), leader(s) or influence existing ones willing to forge new ground via scientific, investigative, or social research or testimony which concludes favorably. In this way, if you must actually address issues, you can do so authoritatively.

23. Create bigger distractions. If the above does not seem to be working to distract from sensitive issues, or to prevent unwanted media coverage of unstoppable events such as trials, create bigger news stories (or treat them as such) to distract the multitudes.

24. Silence critics. If the above methods do not prevail, consider removing opponents from circulation by some definitive solution so that the need to address issues is removed entirely. This can be by their death, arrest and detention, blackmail or destruction of their character by release of blackmail information, or merely by proper intimidation with blackmail or other threats.

25. Vanish. If you are a key holder of secrets or otherwise overly illuminated and you think the heat is getting too hot, to avoid the issues, vacate the kitchen.” https://www.sott.net/article/319148-The-25-rules-of-disinformation-and-propaganda  Norsk oversettelse finner du her https://www.derimot.no/naturligvis-finnes-det-25-regler-for-desinformasjon-og-propaganda/?fbclid=IwAR3Dzk5BgeA3XYCxcv52l5IlmcwKALc9VoIwWx-I0eAvgKsiI3t1cHBE9Iw

0 kommentarer

Siste innlegg