Flukten fra angsten, menneskehetens største trussel ?

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

I sykehuspraksis som psykolog har jeg på nært hold kunnet studere effekten av en del angstdempende midler. Den heldige terapeutiske virkning kan ofte være frapperende, og anvendt i kombinasjon med psykoterapi representerer ataraxica uten tvil et stort fremskritt innfor det psykiatrisk-psykologiske arbeidsområde. Men denne medaljen har sin bakside som alle andre.

Pasientene blir generelt avstumpet i sitt følelsesliv, deres fare-varslingssystem blir uten tvil betydelig forringet. En psykiater med stor erfaring på dette arbeidsfelt fortalte meg at en av hans sinnsyke pasienter som fikk dette midlet hadde sagt til ham at det å gi slike medisiner var det samme som å stanse et menneske som søkte tilfluktsrom under et bombeangrep. De sinnsyke forteller en ofte den sannhet som vi i vår normalitet forbiser.

I eksperimentelt øyemed har jeg også selv forsøkt virkningen av disse angstdempende midler og har opplevd at den nyanserte følelsesbetonte reaksjonsdyktighet avtar og at spontant initiativ og klar jeg-bevissthet blir mindre. At en ser på livets vanskeligheter med urealistisk ro er et påtagelig og behagelig resultat.

Det viktigste i denne forbindelse er at alle kjemiske angstfordrivere ikke bare reduserer vår “indre angst” men også vår varhet overfor ytre fare.

Nå vil kansje noen si at selv om alkoholforbruket stiger, om mange bruker sovemidler (og ikke bare om natten) og kansje ikke så få tar angstdempende piller, så er det vel nok av de igjen som ikke gjør det til at samfunnet som helhet skulle reagere adekvat.

Jeg er ikke så sikker på det. I dyreflokker er det de mest sensitive som først reagerer på fare og som får flokken til å legge kursen om. Vår historie tyder på at det også blant menneskene er de vare og sensitive som først og sterkest fornemmer en ulykke som nærmer seg og som advarer de mer trege (eller bedre, angstavvergede). Et samfunn vil alltid ha et livsviktig behov for våkne, vare og lettere angstmobiliserende individer som sosiale seismografer.

Flukten fra angsten er kansje det farligste fenomen i vår tid – vi som regner oss for normale må venne oss til å tåle den så vi alle kan være med på å se de reelle farer i øynene og ut fra det ikke sky noen anstrengelser for å unngå de ulykker og katastrofer som truer oss.

Carl-Martin Borgen 1961

http://olehartattordet.blogg.no/1442163318_anti_depressiva_sitt_.html

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3

0 kommentarer

Siste innlegg