Skrevet av gjesteblogger Liv-Randi Bilstad
“Han” i denne teksten kan være både han/hun!
Psykopati er en spalting mellom “HJERNE og HJERTE”, som gir seg utslag i egoisme, selvsentrering, følelseskulde, manglende skyldfølelse, maktsyke, manglende evne til å forstå andre, hensynsløshet for å nå sine mål, og i noen tilfelle voldelig atferd. Medisinsk er det en defekt i hjernebarken, som hindrer utvikling av et normalt følelsesliv. Defekten kan påvises ved test, og diagnostiseres av psykiatere og kliniske psykologer http://olehartattordet.blogg.no/1459118823_psykopater_er_den_str.html. Men ikke alle av dem vil anerkjenne at psykopatien eksisterer, kanskje fordi en del psykopater har latt seg friste av makt i disse yrker?
Min, Ole-John Saga sin kommentar: (Psykopati er arvelig, men kan også være “smittsomt”, gjennom oppdragelse eller ved at man gjennom lengre tid har vært i et psykopatisk miljø og adoptert den psykopatiske mentaliteten som befinner seg der. Slik “smittsom” psykopati kalles sekundær psykopati, og individene som “produseres” i slike sekundære psykopatiske miljøer, blir kalt for sosiopater, som du kan lese mer om her http://www.psykopaten.info/2015/07/forskjellen-pa-en-sosiopat-og-en-psykopat/)
De som best forstår hva psykopati er, er mennesker som har vært utsatt for den. En psykopat er en gledesdreper, han vil ha i både pose og sekk, han skrur av og på roller, han er misfornøyd med alle andre, han er lunefull og ustabil, han elsker å skape forvirring, han lyver så han tror det selv, og har halvløgner med en kjerne av sannhet i, han misunner andre, vil alltid være best i alt, har en enorm selvhevdelsestrang, han er slu og beregnende, legger alltid skylden på andre, har et høyt aktivitetsnivå, frarøver offeret søvnen for å psyke de ut, tyr til fysisk vold, han har et kraftig og ubehersket temperament, har en usedvanlig sjarm, alt skal tilsynelatende være perfekt utad.
De eier ikke samvittighet, men kan late som de ber om unnskyldning, de er for feige til å ta opp ømtålelige emner, sjalu på alt og alle, de vil prøve å isolere offeret, de har et unormalt behov for å beherske omgivelsene, unormalt opptatt av andres feil, de øker stadig kravet til offeret, de har en generell mistillit til andre mennesker, tillegger andre uedle motiver pga at han tror andre er som han, sår splid og uvennskap, har et dårlig forhold til familie, har ikke “gamle” venner, baktaler andre for å hevde seg selv.
Så hvordan skal vi unngå å havne i et slikt fangenskap som det å være sammen med en psykopat er?
Det er minst 4 kjennetegn du kan se etter.
1: Han lyver, men må aldri avsløres. Konfronteres han med en løgn, må den bortforklares. Bak fasaden er en psykopat den mest perfekte løgner, som ingen kan gjennomskue. Den som føler personlig ubehag på noen måte ved å fortelle en løgn, er ikke psykopat.
Dette er selve grunnlaget i den psykopatiske karakteren. Det fundamentet som alt hviler på, det grunnlaget som alle reaksjonsmønstre springer ut av. Nettopp derfor er også dette svært godt skjult, og vanskelig å se. En datamaskin føler ikke ubehag, uansett hva den presenterer på skjermen. Likedan med psykopaten, for han er det å lyve like naturlig og nødvendig som å puste!
Han kan ikke risikere å miste kontrollen, men han kan ikke la være å lyve. Løgnen er hans redskap for å skape og bevare kontroll med omgivelsene. For en psykopat er virkeligheten ubrukelig slik den er! En virkelighet som andre innretter seg etter, og som også han må innrette seg etter, gir ham ingen kontroll. Derfor må han selv overta styringen med hvordan virkeligheten oppfattes!
For å mestre dette har psykopaten utviklet et slags dobbelt bokholderi i sinnet. Sannheten oppbevares i et eget rom, som bare er en utvalgt del av bevisstheten har adgang til! Denne delen av bevisstheten sørger for at sannheten oppbevares trygt, slik at tingene ikke kommer ut av kontroll i hans eget sinn.
Psykopatens karakter er utviklet til å kontrollere og styre. Tilværelsen hans går ut på å kontrollere og styre alt og alle, og å selv være overlegen i enhver situasjon. I det ligger det blant annet at han vanligvis ikke kan innrømme egne feil, men, og dette er viktig, det er slett ikke umulig for han hvis han kan snu en situasjon til egen fordel. Han vil t.o.m. kunne innrømme å ha sagt usant, men da vel å merke ut fra de aller beste motiver, selvsagt!
Men å få en psykopat til å åpne opp det andre arkiv-rommet der løgnene er, er så og si umulig.
Dette dobbelt bokholderiet for sannhet og løgn gjør at psykopaten er i stand til å si og gjøre hva det skal være, uten å snuble overfor omverdenen. Han risikerer da å bli avslørt og det tillater han ikke!
2: Han må enten dominere, eller gå.
Bak fasaden er en psykopat den mest perfekte egoist. Men fordi det er en så spesiell og utadrettet for egoisme, er den ikke alltid så lett å oppfatte uten videre!
Psykopaten er ute av stand til å leve i fred ved siden av andre. Hans grunnleggende holdning til omverdenen er aggressiv og påtrengende! Andre mennesker vurderes bare etter i hvilken grad de kan styres og brukes av ham. En slik holdning gir nødvendige karakteristiske utslag.
Å samtale eller diskutere med en psykopat, er som å lese avisen under en foss. Enten overtar han samtalen og styrer den dit han vil, eller han finner et påskudd til å avslutte den. Det er ingen mellomting, så sant han ikke snakker med noen han bestemt ønsker å påvirke.
I alle situasjoner som han ikke liker, opptrer psykopaten alltid litt overlegent, litt surmulende, som et bortskjemt barn. Også dette er nokså karakteristisk, og uheldigvis for ham er det synlig for alle og enhver, nettopp fordi han er nødt til å vise hvem som bestemmer.
3: Han spiller på følelser.
En psykopat er tilsynelatende et følelsesmenneske. Ved siden av løgn, er følelser hans viktigste verktøy. For psykopaten er følelser vel å merke et verktøy og ikke noe annet.
I nær sagt enhver sammenheng prøver psykopaten alltid på en eller annen måte å appellere til eller påvirke motpartens eller omgivelsenes følelser.
Det finnes ingen ting i verden en psykopat hater og frykter mer enn nøktern saklighet. Det er et felt han ikke behersker, ja, ikke bare det, men som i virkeligheten er et mentalt tabu område for ham, og som han derfor alltid føler seg tvunget til å holde seg vekk fra.
4: Han må ha venner, og han må ha fiender
En psykopat er konge i sitt Rike, et rike som alltid er i krig.
En psykopat har ingen likemenn. Enkelt sagt deler han hele verden inn i fire grupper. De under, som han trår på, de over, som han kryper for, de upåvirkelige som er ikke Eksisterende Personer, og til slutt: Fienden.
I den første gruppa finnes både ofrene og de utvalgte venner, som han behandler suverent som han vil! Noe de utvalgte venner som oftest godtar nokså ukritisk. En psykopat har nemlig gjerne en sjarmerende tiltrekningskraft.
Fiendegruppen, består som regel bare av en person, som psykopaten forteller er ondsinnet og fiendtlig, og som han derfor er nødt til å forsvare seg mot. Både ofre, venner og andre påvirkelige får til stadighet høre om hans forsvarskamp mot denne usympatiske personen.
I virkeligheten holder psykopaten seg milevis unna ondskapsfulle personer. Når han sloss frivillig, slåss han bare mot snille folk, for å si det sånn. Det er egentlig et kompliment å bli utvalgt til “fiende” av en psykopat.
Hvis denne “fienden” er et offer som psykopaten har sett seg ut for å knekke og ødelegge, da snakker han støtt og stadig om denne brysomme personen. Hvis derimot psykopaten selv kommer under press fra noen, og som han ikke føler seg sikker på å vinne over, f.eks en han skylder penger, da prøver han tvert i mot så langt det er mulig å unngå å snakke om personen og saken i det hele tatt.
Dette er svært karakteristisk; Når psykopaten angriper noen, da snakker han om motstanderen ved hver given anledning. Må han derimot forsvare seg, da vil han knapt nok høre om han. Da plasseres motstanderen automatisk i gruppa “Ikke-Eksisterende Personer”, og hvordan kan noen snakke til noen som ikke eksisterer?
Uten en slik Fiende må psykopaten nøye seg med å baktale andre generelt. Det blir litt tamt i lengden. Forsvinner Fienden, må han derfor snart finne seg en ny!
Psykopati er ikke annet enn utvikling og rendyrking av samvittighetsløshet. Det spesielle med psykopater er at samvittigheten blir nøytralisert fullstendig, og erstattet med helt andre mekanismer.
Ikke minst i forbindelse med en stilling eller et yrke, der samvittigheten kan byttes ut med kynisk forretningsmoral. For det kan være ganske lett og ganske fristende!
Psykopatene lurer bak pene fasader De er sjarmerende og pågående. De strutter av selvtillit og opptrer med STOR verdighet. Men alt er bare på overflaten, for psykopatene har et avstumpet følelsesliv. De lever på løgner og bedrag, og andre mennesker fungerer bare som verktøy for dem. — Aldri som venner. Det er også meget viktig å ha klart for seg at psykopater ikke er sinnsyke. De lider derimot av noe som psykiaterne kaller personlighetsforstyrrelser — det vil si at personligheten ikke er hel.
Den medisinske definisjon av psykopater er:
Mennesker med avvikende atferdsmønster basert på at psykopati er arvelig betinget, men miljø avhengig for utvikling.
Internasjonale kjennetegn og definisjoner for psykopater. (Wels 1988). A . Ekstrem egosentrisitet. (det sentrale kjennetegn) Konkurrerende, aggressive og fiendtlige. B. Overveldende behov for å styre andre. C. Behov for å ydmyke andre og sette dem i forlegenhet, særlig i andres nærvær. D . Bare ren nytteinteresse av andre. Ikke anvendelige mennesker ignoreres.
E. Storhetsfølelse som viser seg ved: Total mangel på kjærlighet til andre. Et absolutt behov for å dominere i alle forhold. F. Fanatisk behov for å “gi igjen”. Planlegger nøye og gjennomfører hevnaksjoner mot “fiender”. G . Behov for hele tiden å ha kontroll over sine omgivelser. Dominere og tvinge igjennom sin mening og sin vilje. Koste hva det koste vil. H. Lyver systematisk og bryter regler og normer.
Psykopati utvikles i de første 20 leveår, og kan ikke helbredes. Psykopater forstår ikke selv at de er unormale, fordi en del menneskelige karaktertrekk ikke er utviklet hos dem. Psykopati har intet med intelligens å gjøre, den finnes i alle lag av folket, og er jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Antakelig er ca. 4 % av befolkningen psykopater. Det kan tenkes at denne prosentdel er større eller mindre i forskjellige strøk av landet, på grunn av at psykopati er arvelig.
Psykopater er en mennesketype for seg, som vi gjerne kunne ha vært foruten. Det er de som står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor er det mange ødelagte liv. “De usynlige mordere” kalles de. De dreper livsgnisten hos sine ofre, og “myrder” dem langsomt innefra.
Psykopatenes sykelige egoisme må ikke forveksles med normal egoisme, som er menneskets middel til å ta vare på seg selv. De er egosentriske, selvopptatte og selvsentrerte i en grad, som er ufattelig for vanlige mennesker. Alt vurderes bare ut fra nytteverdien for dem selv. I deres verden er de selv sentrum.
De gjør intet, som ikke er til nytte for dem selv. Gjør de noe for andre, er det bare for å dra fordel av det siden. De er flinke til å forstille seg, og først etter nærmere bekjentskap skjønner man dette, men da er det ofte for sent. De er mistenksomme og avventende overfor fremmede, for å se om de kan bli nyttige. Hvis ikke er de likegyldige. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgn og intriger.
Psykopater har ikke evnen til å føle kjærlighet, ikke til egne barn engang, eller å ha positive følelser for noen. Men de viser ofte hengivenhet, som imidlertid er styrt av deres egne behov for andres godhet. I en psykopats nærhet blir alle styrt av psykopatens avvikende følelsesliv. Sinne og glede bestemmes av deres reaksjoner, og alle må godta deres dominans og vekslende sinnstemninger. Psykopater godtar bare mennesker som finner seg i dette, og aksepterer deres innbilte rett til å ha rett i alt.
Denne “rettighet” medfører et de ikke føler ansvar for hva de gjør. Gjør de noe galt får omgivelsene skyld for å ha provosert det frem. De som ikke godtar alt dette, vil psykopaten ikke ha noe med å gjøre. Psykopater føler seg sviktet hvis man ikke tilpasser seg deres “rettigheter”.
I egne øyne gjør de alltid det riktige, og kritisk holdning mot dem utløser hevnaksjoner, dels av ren ondskap, dels for å isolere og utmanøvrere “fienden”, og dels for å skremme andre fra å sette seg opp imot dem, konkurrere med dem eller frigjøre seg fra dem.
Fysisk vold er en brukt hevn, og de kan drive den mest djevelske psykiske terror for å knekke motstanderen. Hevn og terror kan fortsette etter at offeret har frigjort seg, og kontakten er brutt.
Psykopater danner seg sin egen virkelighet basert på at det som er best for dem er rett og sant. De tror på den, og handler og snakker ut fra den. Normale mennesker skjønner ikke dette. De tror at psykopaten snakker sant som de selv, og forholder seg til det, og det blir da psykopatens motpart som henges ut som løgner. Psykopater tror alle er like store egoister og løgnere som de selv, og skjønner ikke at andre mennesker snakker sant, og mener det de sier.
De er som regel sykelig misunnelige og sjalu. Disse egenskaper sammen med deres hevnlyst, maktsyke, trang til å dominere og nedverdige andre, følelseskulde, og vold i noen tilfelle, gjør et samliv med en psykopat umulig i det lange løp. Man blir knust og nærmest utslettet som et selvstendig menneske.
I verste fall kan psykopaten drive sitt offer til selvmord, eller til mord på psykopaten. Det er bare å bryte samlivet straks man ser sannheten, for psykopaten endrer seg ikke. Ikke mer enn en måned eller to i alle fall.
Ved samlivsbrudd bør psykopater av begge kjønn ikke få omsorg for barn.
Det er fare for vold og incest, og de vil underlegge seg barna, dominere, underkue og hjernevaske dem, så de får psykiske plager, og hemmes i sin utvikling, samt at de kan utvikle psykopati, eller psykopatiske trekk. En familiepsykopat kan utenfor hjemmet vare sjarmerende, snill og grei mot alle, og bli kalt for en god familiefar eller mor, men hjemme er de tyranner. Psykopater søker makt i politikk, organisasjoner og offentlig virksomhet, hvor de manipulerer seg frem i ledende verv.
På veien frem gjør de seg først populære, og skaffer seg en liten flokk trofaste hjelpere, som de er greie mot og prioriterer så lenge de har bruk for dem. Deretter startes undergravingen av alle konkurrenter ved hjelp av løgn, bakvaskelse og intriger, til de når sitt mål. Så kommer utrenskninger og “reformer” for å stoppe all opposisjon, bl.a. ved hjelp av “splitt og hersk” metoden.
De hater kreative mennesker, som de ser på som farlige konkurrenter. Gode ideer, velmente tiltak og positive tanker blir møtt med mistro og avvist. Det må ligge noe lureri bak, tror psykopatene, men når de ikke finner noe, fremmer de gjerne det samme som sitt eget verk. De tar gjerne æren for andres innsats.
De klarer å innbille seg selv og andre, at det virkelig er deres fortjeneste, og de får tillit, som de vet å utnytte. Regler, normer, avtaler og vedtak brytes som det passer best, i formelt korrekte former. Går det bra tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finneren syndebukk.
Det er bare egen makt og posisjon som teller. Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, at de ødelegger det de har erobret. Forskjell i evner, behov, kapasitet og interesser avgjør hvor langt de kommer.
De flinkeste kan nå toppene i samfunnet. Noen har nok med å herske i familien, andre har høyere mål, men de er ganske like i sitt vesen og sine metoder på alle plan, og selv de enkle og primitive har en enorm sluhet, og en utrolig evne til å bli trodd. Det eneste middel man har mot dem, er avsløre dem og kvitte seg med dem ved å stemme dem ut. Men dessverre tar det ofte så lang tid for sannheten går opp for flertallet, at alt er ødelagt eller sterkt redusert i mellomtiden.
I privat næringsliv og organisasjoner kan man og kvitte seg med dem. Får de makt i det offentlige, slipper man ikke av med dem. Mange offentlige instanser fungerer dårlig på grunn av det. Det er ikke lett kjempe mot en psykopat i familien. Om et psykopatoffer søker hjelp hos sosialomsorg, barnevern, politi eller helsevesen, så har psykopaten vært der først med sin versjon av saken, og da møter men veggen, for folk tror det de hører først.
De fleste som arbeider slike steder er bra folk, men det er også en del psykopater, som har søkt seg dit, for å få makt overandre i stillinger som jurister, psykologer, barneverns -arbeidere, sosionomer, sakkyndige, dommere o.l. Selv om de ikke er klar over sin psykopati, og ikke er seg bevist noe fellesskap, så tenker de dog i de samme baner, og psykopaten utenfor skranken blir godtatt. Og da kan men få de utroligste avgjørelser til fordel for psykopaten.
De kan samarbeide godt, negativt mot noe, men ikke positivt for noe. Anstendighet finnes ikke. Rettsvesenet er ikke til å stole på. De kan under påvirkning av psykopati drive rene hekseprosessen mot feil part, og dømme på det groveste mot normal rettsoppfatning.
Om man bestemmer seg for å søke hjelp i det offentlige mot en psykopat, må man trø varsomt og vare uhyre forsiktig med hva men sier. Treffer man på en psykopat eller to i systemet, kan saken bli snudd totalt på hodet, og man er prisgitt dem. På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle menneskevenner og forståsegpåere hverandre. Når de gjør feil, lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. Få hjelp av en advokat, som skjønner hva psykopati er.
A. Øverland sa:
men jeg skal si deg
livet er forandring
den som lever
er på vandring…
Vil du vite mer om psykopati og narsissisme så kan du lese om det her:
Psykopater kan ikke leve uten oss, men vi kan leve uten dem – http://olehartattordet.blogg.no/1459108787_psykopater_kan_ikke_l.html
Psykopater i lederstillinger – http://olehartattordet.blogg.no/1459425872_psykopater_i_ledersti.html
Skal vi la overgriperne styre showet ? Avslør de coverte narsissistenes mishandling ikke gjem deg for dem – http://olehartattordet.blogg.no/1469796731_skal_vi_la_overgriper.html