“Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.”
Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.
Og herunder så hører jo også hersketeknikker. Veldig mange lar seg skremme eller overbevise av ordene konspirasjonsteori eller konspirasjonsteoretiker. For de som kynisk bruker dem, så er disse ordene et verktøy som i de uninformertes sine øyne er synonymt med at en sak eller et tema ikke har noe med virkeligheten å gjøre og at de som formidler slike saker er dumme. Men går man i dybden på det så viser det seg at flertallet av de som tror at konspirasjonsretorikken er det samme som å ha et trumfkort som knuser all annen argumentasjon og dokumentasjon, de TROR, akkurat som fanatiske religiøse som gjentar et mantra de har har adoptert uten å vite hva det egentlig betyr og hvorfor det brukes. Et eksempel:
Min far har også brukt konspirasjonsretorikken som hersketeknikk mot meg. En gang da jeg sa at det var mye mistenkelig rundt 9/11 så sa han, jammen det der er jo bare konspirasjonsteorier, da sa jeg: “siden du vet at dette er en konspirasjonsteori, så må jo du vite veldig mye om hva den offisielle forklaringen går ut på, og hva konspirasjonsteoriene går ut på. Nå vil jeg gjerne at du deler den kunnskapen med meg. Jeg har god tid, jeg skal sitte her å lytte på det du har å si.” Det ble helt stille gitt, han hadde ingenting å si plutselig. På mange områder så er han oppegående, men ikke når det gjelder denne saken, og han brukte heller ikke metoden bevisst, men jeg gjorde han bevisst på at han gjorde det.
De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige. Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.
Vet du om dette er en konspirasjonsteori eller antar du det? For hvis du vet at det er konspirasjonsteori så regner jeg med at du uten problem kan plukke i fra hverandre det som artikkelen formidler og vise til det du mener er feilaktig der. Hvis ikke så er det jo slik at alle kan si at noe er en konspirasjonsteori uten at man konkretiserer hvorfor det er det, eller er det slik at det kun er noen utvalgte som kan bruke det som trumfkort? I så fall hva er kriteriene for å bli en slik utvalgt en?
