Fra Løvebakken ? Det er vel opplagt
Det eneste stedet hvor ingen blir oppsagt
Med løfter til salgs for en billig penge
Men det de lover må man vente på ? Lenge
Og det er vel ikke alltid at noe skjer
Men pyttsan, vi vet ting tar tid for komiteer
Og nå er vi blitt såpass trent I å vente
At folk dør I køen på hjelpen de sendte
I fjor eller forfjor, men det er snart glemt
For de Uansvarlige er ingenting slemt

Her er det budsjett og balanser som teller
Liv måles jo ikke I følelser heller
Nei, det er prinsipp og partipolitikk
Så vekk med fornuften og vettet man fikk
Man trenger kun ord I en maktkorridor

Kanskje du syns at jeg syter og klager
I rim eller prosa fra sure mager
Men jeg håper å være de svakestes stemme
Når den er forstummet så vil du fort glemme
At det er Ditt Ansvar og det er Vårt Land
Å IKKE bry seg om ? Nei, det går IKKE an
Hvis du selv syns du er Menneske – med litt vett og forstand
Og ikke bare folk ? Og er fullstendig ignorant

Men snart går du hjem og slapper av og hviler I sofaen
Og tenker ditt om dette her for vondt skjer bare en annen
Til plutselig en dag før du vet det så har det skjedd akkurat deg
Og da er det litt for sent å angre at du gikk de stummes vei
For da kan ingen lenger høre ? I statens store døve øre

Og dette er blitt Paradisets Paradoks
At istedenfor å dele så har hver sin egen boks
Og er først til mølla for å mele kun sin egen kake
Og jo mer du har jo mer skal til for at andre skal få smake
Så kanskje alt er kun vår egen feil
Kan hende jeg taler til eget speil…”

Dajei Lamei