De verste og farligste av psykopat og narsissist typene er de coverte narsissistene som OFTE får den forelderen som burde hatt omsorgen til barnet eller barna til å virke som den som ikke burde ha omsorgen over sitt eller sine barn.
En covert narsissist kan sitte å gråte eller etterligne menneskelige følelser som de spiller ut som en oscar nominert skuespiller og på den måten overbevise fagpersonell om at det er de som er offeret, og at offeret er overgriperen.
Med andre ord, hvis man som fagperson ikke er klar over det, så vil man kunne gi foreldretten til overgriperen, noe som vil være svært traumatisk for de virkelige ofrene som jo er barnet eller barna og den forelderen som feilaktig blir sett på som overgriper. Man må selv ha opplevd det for å forstå hvor traumatisk det er.
Vet du ikke hva en covert narsissist (skjult narsissist) er for noe, så kan du lese deg opp på det her: http://psykopaten.info/2015/06/den-skjulte-narsissisten-blant-oss/
“Hva kunne vi ha gjort? Vi vet at den lille prosenten av barnefordelingssaker som havner for retten har stor sannsynlighet for at én (eller begge) av partene har en personlighetsforstyrrelse. Vi mener derfor at alle sakkyndige som trer inn i denne typen saker bør videreutdannes slik at de kan være i stand til å gjenkjenne en psykopat. Barnevern og BUP opptrer ofte som om denne typen personlighetsforstyrrelser ikke finnes. De skal tenke barnets beste, og skal i utgangspunktet ikke høre på foreldrenes meninger om hverandre. I skilsmisser som kan klassifiseres som høykonfliktsaker er det likevel stor grunn til å tro at personlighetsforstyrrelser som psykopati eller narsissisme er sterkt tilstede. Det blir aldri ro i slike saker. En rettslig dom har ingen innvirkning. En av partene vil alltid fortsette å problematisere og lage bråk. Det er til syvende og sist bare barna som lider i dette spillet. Det er barna som trekkes inn i psykopatens kamp. En psykopat vil aldri se barnet. Psykopaten er ute etter å ramme, er god til å emulere sjarmerende og høflig adferd. Det er vår påstand at disse menneskene lurer barnevern og BUP trill rundt. Mange av disse store prosessene koster det norske samfunnet enorme summer.” http://psykopaten.info/2015/04/hva-koster-en-psykopat-samfunnet/
I denne boken analyserer forfatteren manipulasjon, viser hvordan man skal avsløre den, og peker på hvilke mottiltak man kan sette inn. Boken henvender seg til de som arbeider med mennesker i krevende situasjoner; psykologer, dommere, advokater, leger, familieterapeuter, meklere og øvrige helse- og sosialarbeidere. Har litteraturliste og stikkordregister.
Utdrag fra boken manipulasjon som kan kjøpes her – https://www.adlibris.com/no/bok/manipulasjon-9788205390720:
Å manipulere med språk
“Gjennom språket kan vi oppleve forståelse og samhørighet mellom mennesker. Språket kan forene, men også splitte. I språket ligger det muligheter til å forhekse, forføre, overtale, imponere eller forvirre. For den som manipulerer blir derfor språket det viktigste arbeidsredskapet.
Når vi forstår de mulighetene, på godt og vondt, som ligger i måten språket brukes på, forstår vi også at det gis mange muligheter for å manipulere andre. Å benytte seg av språket er en kunstform. Utvikler manipulatoren evnen godt nok, kan formidlingen bli slik at mottakeren oppfatter budskapet akkurat slik manipulatoren ønsker.
Når manipulatoren i tillegg har skuespillerens kontroll over hvordan budskapet framføres, og regissørens evne til iscenesettelse, vil sannsynligheten for å forføre byttet være optimal. Det spesielle med å beskrive manipulasjon i sosialkonstruksjonistisk perspektiv er at ikke begge parter konstruerer virkeligheten i felleskap, men at den manipulerende skaper deler av den andres virkelighetsbilde.”
Den skjulte manipulasjonen
“Manipulasjon er i sin kjerne skjult. Det er nettopp det skjulte elementet som gjør den mektig. For manipulatoren er det svært viktig å passe på at hensikten med handlingen ikke oppdages. Som tryllekunstneren bruker han effekter som gjør at den skjulte hensikten ikke kommer fram. Han flytter offerets oppmerksomhet bort fra det han vil skjule.
Manipulatoren snur bevisst offerets oppmerksomhet i en annen retning, så hun ikke skal oppdage hans egentlige hensikt. Fokuserer man på èn ting, går det på bekostning av noe annet som skjer samtidig, fordi det ikke er mulig å ha oppmerksomheten to steder samtidig.
Makten som ligger i det å holde noe skjult, er at offeret ikke oppdager det, og følgelig ikke kan analysere og forstå det. Det er det skjulte som blir manipulatorens våpen. Offeret klarer ikke å forsvare seg mot det ukjente. Bevisstheten er fjernet fra det området manipulatoren har lyktes i å skjule. Så ordspråket “Det vi ikke vet, har vi ikke vondt av” bør ikke gjelde i forbindelse med manipulasjon.”
“Manipulasjon er en bevisst falsk/usaklig presentasjon, som på en skjult måte og med hensikt, får andre til å gjøre noe fordelaktig for manipulator, som de ikke er klar over at de ellers ikke ville gjøre.”
Se hva som blir sagt og sammenlign så det med hva som blir gjort
“Med god formidlingsevne har man en tendens til å påvirke andre, selv om innholdet/substansen ikke er av tilsvarende kvalitet. Det er på ingen måte et nødvendig samsvar mellom veltalenhet, gode kunnskaper og refleksjonsevne. Bertrand Russell (1950) går så langt som til å si at det er viktig å bli immun mot veltalenhet. Han mener også at lærere bør antyde overfor elever at veltalenhet er omvendt proposjonal med solid tenking! Et slikt budskap vil gjøre at man lærer å skjerpe seg for å bli imponert av talegaver alene.
Det er en kjent sak at mange drevne politikere som får ubehagelige spørsmål svarer med noe annet, eller snakker rundt grøten. Det er ikke bare politikere som blir opptatt med noe annet når noen peker på en svakhet som de ikke kan svare godt nok på.
En foreleser som ikke er faglig sterk, kan isteden være underholder, så folk ikke merker at han eller hun er overfladisk. Blir man fanget av dyktig underholdning, glemmer man å vurdere om det faglige holder mål. Det har vært morsomt, men hva har man lært? Å skape drama eller kaos knyttet til noe annet er ofte en effektiv måte å lykkes med å avlede på. Jo mer dramatisk det oppleves for offeret, desto større er sannsynligheten for at hele offerets oppmerksomhet rettes mot manipulatorens skapte drama.”
Seksuelle overgripere utgir seg for å være noe de ikke er
“Seksuelle overgripere utgir seg for å være en annen enn den de egentlig er for å lokke barn til seg. Deres adferd gir assosiasjoner til den overnaturlige skikkelsen Nøkken i norsk folketro. Nøkken lever i hav og innsjøer og stiger opp på land forkledd som ulike skikkelser og lokker mennesker ut i havet. Forkledningen til den seksuelle overgriperen må være slik at barnet ikke blir redd, men nysgjerrig på det overgriperen har å tilby.”
Manipulatoren “lukter” seg fram til sine ofre som blir avhengige av ham/henne
“Jo større svakhet hos offeret som er blitt åpenbart for manipulatoren, desto bedre grep har han/hun på byttet sitt. Hvis offeret er slave av sine behov eller svakheter, er det vanskeligere å komme seg fri. Avhengighet av andre mennesker for tilfredstillelse av ulike behov gjør at man lettere blir både fanget av manipulasjon og har vanskeligere for å komme fri.
Har offeret et stort behov for å bli bekreftet av andre for å oppleve seg verdifull, og manipulatoren er bedre enn noen annen til å gi nettopp den bekreftelsen offeret trenger for å oppjustere sitt selvbilde, er det vanskelig å gi slipp. Den falske bekreftelsen løfter offeret over den verdien han/hun opplever at han/hun har. Slik bekreftelse vil ikke han/hun få i en ekte relasjon.
Så lenge bekreftelsen kommer er det som å være i en behagelig rus. Når bekreftelsen er borte, opphører rusen, og en ubehagelig virkelighet kommer for dagen. Det er fordi offeret ikke har denne opplevelsen av seg selv i kraft av seg selv. Den blir kunstig skapt av manipulatoren. Det betyr at offeret kan bli avhengig av denne formen for rus, og nyter den i de dosene som manipulatoren er villig til å gi.”
Manipulasjon i de alternative miljøer
“Også den immatrielle verden kan reklameres ved hjelp av manipulasjon. Som på andre manipulasjonsarenaer er manipulasjon i åndelig sammenheng mest virkningsfull når den spiller på noen elementer av virkeligheten. Det blir en falsk eller usaklig presentasjon fordi det sanne elementet er helt ute av proposjoner. Presentasjonen gir forventninger om å finne løsninger på ubehag som den enkelte opplever i livet sitt. Det som tilbys, ser til forveksling ut som det som offeret har behov for.
Personer som gir seg ut for å kunne helbrede det meste ved hjelp av ulike og enkle råd, er i mange tilfeller manipulatorer. Når de oppfører seg som mystiske og har mange ritualer og sermonier rundt det hele, er det grunn til å være på vakt. Noen setter seg også i en opphøyd stilling i forhold til de andre i plassering eller væremåte, eller motsatt, blir veldig ydmyke vis-à -vis den andre.
Når andre passerer dem på en pidestall, vil det de enten trives i denne posisjonen, eller de blir påtatt ydmyke. Det er ingen grunn til å bli urolig for en som ikke har noe å skjule. Når observasjoner personen urolig, kan det være grunn til å bli mistenksom. Det er få mennesker som er utstyrt med slike gudegaver at de kan helbrede andre, men det er derimot mange som utgir seg for å kunne dette, og som gjør det til sitt levebrød.
For å skape en aura av mystikk rundt seg gjør de formen viktigere enn innholdet. Om man viser at man ikke er med på ritualene deres, ser dem dypt inn i øynene og ikke gir en takknemlig, begeistret respons, kan de bli usikre og begynne å flakke med blikket. den ellers så selvsikre måten å presentere seg på slår noen sprekker hvis de utsettes for en skarp iakttager. De vil følge litt med på ens reaksjon. De blir på vakt for å bli avslørt, og de kan få en tendens til å avvise eller unngå en skeptiker.
Å være skeptisk observatør og ikke la seg blende av presentasjonen eller ytre effekter er viktig for å avdekke åndelige sjarlataner. Den falske mystikeren vil være mer skjult og skeptisk til personer som vil observere ham/henne, og beskytte seg for å bli tittet for mye i kortene. Den ekte derimot vil være trygg på sitt og åpen for å bli studert på nært hold. Den ekte vil ikke love my, mens den uærlige ofte vil gi langt flere løfter, men i runde vendinger, slik at de ikke kan bli tatt for å uttale seg feil. En annen forskjell er at den ekte ikke har behov for reklame, mens den falske på ulike vis reklamerer for virksomheten sin.
Er man finstemt som person, vil man trolig også fornemme den formen for dyp inderlighet som stråler ut fra en høyt utviklet person, og som er fraværende i en som er falsk hellig. Mens manipulatoren vil få sprekker i fasaden over tid, vil en høyt utviklet person over tid erfares som en som viser genuin respekt og er i tjeneste for andre mennesker. Både den ektes og den falskes handlinger vil med tiden avsløre det sanne jeget.” – http://www.abigailsinsights.com/new-age-shaman/
Stor uvitenhet om manipulerende mennesker hos sakkyndige, advokater og dommere
“En dyktig manipulator avsløres dessverre ikke alltid av en sakkyndig, til tross for at denne har solid psykologisk fagkompetanse. De fleste har derimot ikke spisskompetanse på manipulasjon. Temaet manipulasjon er vanligvis ikke viet stor plass i psykologutdanningen. Hvis manipulatoren spinner et grovmasket garn, så forstår mange, både fagfolk og lekfolk, hva som foregår. Hvis han/hun derimot manipulerer på en mer raffinert måte, kreves det mye erfaring for å fange det opp, nettopp fordi den sakkyndige selv blir offer for manipulasjonen.
Mange sakkyndige opplever et forventningspress fra seg selv og fra dommeren knyttet til hva de skal vite og forstå etter en kortere utredning av partene. En mer omfattende utredning vil kunne hjelpe den sakkyndige til å avsløre flere manipulasjoner. Men det forutsetter at den sakkyndige er våken for at også han/hun blir manipulert. Mine erfaringer tyder på at en del sakkyndige også bør tilegne seg mer kompetanse om manipulasjon og behandle manipulasjon mer alvorlig i den sakkyndige gjerning.
Dommeren har en tendens til å stole på den sakkyndiges vurderinger, fordi han/hun regner med at den sakkyndige har spesialkompetansen. Dommeren gjør derfor ofte ikke selv tilstrekkelig observasjoner av dynamikken mellom offeret og den manipulerende parten. Overfor dommeren vil også den manipulerende ha full konsentrasjon på at den falske presentasjonen hans/hennes ikke slår sprekker.
Som dommer har man heller ikke annen kompetanse på dette enn den man har tilegnet seg gjennom praktisk erfaring. Jurister, både dommere og advokater, har et nærmest totalt fravær av psykologisk kunnskap i sin grunnutdanning og er derfor ikke rustet til å avsløre manipulasjon ut fra sine profesjonsutdanninger. Dommere, særlig når de fungerer som rettsmeklere, og advokater bør tilegne seg mer psykologfaglig kunnskaper om vanskelige personer. Da kan de lettere gjennomskue manipulatorene.
Dommeren har et selvstendig ansvar for barns beste og sakens fulle opplysning og bør selv være aktiv for å få tilstrekkelig informasjon på bordet. Når dommer og sakkyndig har mistanke om manipulasjon fra en parts side, bør den sakkyndige bruke mer tid for å avdekke dette i utredningen sin. Jo mer tid som tilbringes desto vanskeligere blir det for manipulatoren å holde en falsk fasade. Særlig gjelder dette hvis den sakkyndige bruker tiden til å teste partene.
Retten bør også være mer åpen for at det kan være behov for en bevisføring som også går inn på partenes historie. En dommer kan være lite interessert i å føre omfattende bevisførsel som går langt tilbake i tid, og forsøker så godt han/hun kan å håndtere saken med rettsmekling. Det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig bevis på manipulasjon. Oftest må det vitner til som har erfart enkeltstående episoder med manipulatoren som kan ligge langt tilbake i tid. Til sammen kan disse vitneprovene være nødvendige brikker i et puslespill som kan gi et tilstrekkelig bilde av situasjonen.
Når dommere signaliserer at de er lite begeistret for bevisføring knyttet til partenes historie, blir også en del advokater mer passive, for ikke å falle i unåde hos dommeren. Mange advokater som representerer den svake parten, har heller ikke selv forstått alvoret i manipulasjonene, og gjør ikke god nok jobb i forberedelsene av saken og gir heller ikke tilstrekkelig støtte til klienten.
Også de mangler tilstrekkelige kunnskaper. Ofte er saken ikke tilstrekkelig forberedt fordi bevisføringen krever tid. Det er ofte bedre at barna har en mindre bra ordning i en periode, enn at man taper saken på grunn av manglende bevis.”
