Å lese gamle bøker kan mange ganger føre til at man snubler over uante litterære skatter og dyp innsikt i det menneskelige sinn. Her er et særdeles godt eksempel på en slik skatt.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Fra boken Psykologi i organisasjon og ledelse av Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann – 1998:

“Når man snakker om ledelse og ledere brukes det ofte uttrykk som karisma og karismatiker. Karisma betyr begavelse. Det vi da tenker på, er som oftest en form for ledelse som ligger et godt stykke over det solide og trauste, og som utmerker seg ved sin sterke påvirkningsevne og sine inspirerende kvaliteter.

Hva er det karismatiske ledere gjør, hvilke virkemidler bruker de, hvilke omstendigheter springer karismatiske ledelse ut av, og – sist, men ikke minst – hvordan kan vi skille mellom konstruktiv og destruktiv karismatisk ledelse ?

Det er naturlig å tenke på personlige egneskaper hos lederen her. Det vi legger størst vekt på er relasjonen mellom lederen og de som ledes, og det er dette samspillet i forhold til gitte situasjonsbetingelser som er mest vesentlig. La oss nå forsøke å peke på noen av de viktigste egenskapene ved karismatisk ledelse. Forskningen på feltet tyder på at følgende faktorer er viktige og av nokså generell art:

1. Et ytelsesnivå blant alle impliserte parter som er utenom det vanlige.

2. Lederen blir vist en høy grad av tillit, hengivenhet og lojalitet av de som ledes.

3. Stor entusiasme og begeistring for lederen og hans eller hennes ideer.

4. Både lederen og de som ledes er villige til store personlige forsakelser for saken og for å nå et felles mål. Det skapes et meget sterkt engasjement for organisasjonen, som gjør at de det gjelder, er villige til å vie seg til en sak som er større enn dem selv.

Det som kansje er mest fremtredende hos en leder av den karismatiske typen, er at han/hun formulerer en visjon. Det er en forestilling – ofte utpenslet i fargerike bilder og oppsummert i slagord – om en fremtidig måletilstand som kan oppnå alt sammen. Den kansje mest berømte formuleringen av en slik visjon er Martin Luther Kings berømte <<I have a dream>> – tale.

Men en visjon uten handlingsstrategier kan lett bli til en luftig Per Gynt fantasi. Derfor må slike visjoner følges opp med konkrete planer og handlingsstrategier for å nå frem til målet. Lederen må altså i tillegg til det engasjerende bildet av den fremtidige lykketilstanden også gi de som ledes et konkret kart over terrenget og vise hvordan man skal komme herfra til dit.

Andre egenskaper som også er fremtredende hos konstruktive karismatiske ledere, er at de ofte har en høy grad av selvtillit, de har omsorg for tilhengernes eller medarbeidernes behov, de er ofte veldig flinke til å kommunisere på slagkraftige måter, har høy sosial intelligens og forstår raskt andre menneskers reaksjoner. De er gjerne meget dyktige til å manipulere inntrykk til egen fordel. Grunnformelen i oppskriften sies gjerne å være følgende: <<Dersom du som leder kan få en attraktiv drøm til å fortone seg som morgendagens realitet, så har du gode muligheter til å få folk med deg!>>.

Hva er vanligvis effektene av denne formen for ledelse ? Det er en form for ledelse som meget sterkt sikter seg inn mot å skape en høy grad av motivasjon og engasjement for en bestemt sak hos tilhengerne. 

Effekten av karismatisk ledelse:

Forskningen bekrefter det inntrykket vi har av at karismatisk transformasjonsledelse ofte kan skape veldig sterke effekter.  I flere studier finner vi at  karismatisk ledelse øker både jobbtilfredshet og jobbprestasjoner i betydelig grad. Det som er spesielt viktig, er at den begeistringen folk opplever i forhold til lederen, smitter over til selve arbeidet og gir økt motivasjon, tilfredshet og og ytelse som resultat. Studier av amerikanske presidenter  viser at de presidentene som ble vurdert som karismatikere, også ble regnet for å være mer effektive i sin presidentgjerning.

Nå er det gjerne noen som allerede har satt foten ned og sagt topp litt her. Denne beskrivelsen av karismatiske transformasjonslederen er jo meget skjev. Vi kjenner mange eksempler på at karismatisk ledelse har fått katastrofale følger. Både Hitler og Stalin var uten tvil karismatiske ledere. De klarte å skape et voldsomt engasjement for sin sak ved nettopp å bruke slike virkemidler som er beskrevet over her. Er dette noe vi bare må leve med, eller kan vi faktisk skille den konstruktive karismatikeren fra den destruktive ? Som vi skal se, er det noen svært viktige forskjeller her som kan hjelpe oss til å gjøre et slikt skille, og som kansje også kan hjelpe oss til å unngå å bli med på den ofte vanvittige ferden til den destruktive karismatikeren.

Konstruktive og destruktive karismatikere:

De amerikanske ledelsesforskerne J.M. Howell og B.J. Avalio har gjort et svært viktig arbeid når det gjelder å identifisere forskjeller mellom konstruktiv og destruktiv ledelse. (Howell, J.M. & Avolio, B.J. (1992) The ethics of charismatic leadership. Submission or liberation? Academy of Management Executive, 6, 43-54).
Basert på omfattende studier, som både inneholdt kartlegginger via spørreskjema, intervjuer med ledere og systematiske analyser av lederbeskrivelser i pressen, klarte Howell og Avalio å skille mellom to typer av karismatiske ledere; etiske og uetiske karismatikere.

Etiske karismatikere har følgende karakteristika:

1. De forsøker å fremme kollektive interesser hos medarbeiderne ved å trekke deres behov, interesser og verdier eksplisitt inn i sine visjoner.

2. De legger vekt på å utvikle medarbeidernes kreativitet og evne til kritisk tenking.

3. De legger forholdene til rette for medarbeideres positive selvutvikling.

4. De er åpne for både positiv og negativ kritikk, ofte ser vi at slike ledere presser veldig aktivt på for nettopp å få frem kritiske synspunkter.

5. De anerkjenner andres bidrag.

6. De deler informasjon med medarbeidere.

7. De har sterke moralske verdier som innebærer at de legge vekt på kollektive interesser for gruppen, organisasjonen og samfunnet.

8. De oppmuntrer medarbeidere til å lede seg selv.

Uetiske karismatikere har følgende karakteristika:
1. De er primært interessert i å markedsføre og forfølge sine egne visjoner, som er basert på personlig behov.

2. De kontrollerer og manipulerer sine tilhengere til å fremme sine egne interesser.

3. De gjør det som er best for dem selv istedenfor det som er best for organisasjonen.

4. De har autoritær lederstil.

5. De er ufølsomme overfor medarbeideres behov.

6. De kritiserer og sensurerer andres meninger.

7. De er enveiskommuniserende.

8. De krever ubetinget respekt for egne beslutninger, som ofte formidles i form av ordrer, og underminerer medarbeidernes evne til å arbeide selvstendig.

9. De tillater ikke medarbeidere å lede seg selv, og krever ofte blind lojalitet.

Som vi ser, er det her tale om meget forskjellige og til dels diametralt motsatte egenskaper, verdier og målorienteringer. Det som kan være en fare, er imidlertid at likheten i virkemidler som visjoner, det å skape sterkt engasjement, overtale, kommunisere godt og ofte i malende bilder, vise sterk risiko-orientering osv., kan gjøre at vi ikke oppdager forskjellene før det er for sent. Det er derfor viktig å holde frem de konkrete kriteriene vi har satt opp her, og legge enhver form for karismatisk ledelse kritisk under lupen.

Ofte ser vi at destruktive karismatikere krever sterk lojalitet av sine medarbeidere for sakens skyld. De som er villig til å tjene en slik leder med blind lojalitet og underkastelse, gjør ofte dette av opportunistiske grunner for å vinne egne fordeler i form av opprykk og andre attraktive goder.

Ikke sjelden er dette koplet  med at man egentlig mangler evner til å ta seg frem på ærlig vis. Psykologisk forskning viser at slike individer ofte er meget autoritære og gjerne har klare psykopatiske trekk, som kommer sterkt frem når de selv i andre generasjoner overtar ledelsen av organisasjonen.

Da kan de i verste fall representere en form for ledelse som er basert på en kombinasjon av autoritær og manipulerende styring, fantasiløshet og blind ego-orientering, der både gruppens, organisasjonens og samfunnets interesser og behov blir kastet på båten om det er nødvendig for at lederen selv skal nå sine personlige mål. Det fremste behovet kan her ofte bestå i en grenseløs nytelse av egen makt og kontroll over andre mennesker.

Det ligger i selve definisjonen av begrepet psykopat at slike personer ønsker makt. Vi må derfor forvente oss at det er en overrepresentasjon av denne typen personer blant dem som søker ledelse i forskjellige posisjoner.
De som hevder at vi bare må godta maktpersoner som ledere fordi de er så <<effektive>>, har ikke lest ledelsespsykologien sin, og de har kansje også atskillig å lære når det gjelder helt elementær menneskekunnskap!”

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test – http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html