Kronikken er skrevet av Eva Stenbro og hentet fra Nettavisen
“Da det berømte innvandrerregnskapet ble debattert i 2017, mente mange at tallene viste at regnestykket aldri vil gå i pluss. Det var stor uenighet om hva kostnadene egentlig var, men skal man først sammenligne epler og pærer, så kan man trygt fastslå at innvandrerfamilien på Skaugum og slottet koster mest. I 2022 mottok denne familien alene 25,5 millioner kroner i apanasje.
Skal vi følge logikken til Solberg videre, kan man si at landets dyreste sosialbolig, slottet, kostet skattebetalerne 312 millioner kroner i 2021.
Men Solberg sluttet ikke der. Da hun ble spurt om hun følte seg trygg på Grønland i Oslo, svarte Solberg med et rungende «nei». Og så la hun til:
– Men det er mange steder jeg ikke ville gått på natten, fordi jeg er så kjent. Og når folk har drukket, så kan det bli ganske slitsomt.
Dette gjelder altså samme by hvor en rekke ungdommer har blitt truet med kniv til å kle av seg merkeklær og gi fra seg dyre gjenstander som mobiler og PC-er midt på lyse dagen. Det er få kvinner over middagshøyden som blir truet til å kle av seg midt i Oslo sentrum, og det skal vi være glade for.
Erna Solberg ville nok sett ganske annerledes på saken om hun ble omringet av en guttegjeng og bedt om å gi fra seg mobilen og kjolen sin.
Det er bekymringsfullt at en person som har lansert seg selv som Høyres statsministerkandidat til neste stortingsvalg så lekende lett avfeier den økte volden i hovedstaden. Fra 2022 til 2023 økte antallet knivstikkinger og skyteepisoder i Oslo fra 39 til 64. I de fleste tilfellene bruker gjerningsmennene kniv.
Hvis en statsministerkandidat ikke vil snakke om kriminalitet som er knyttet til innvandrermiljøer, hvordan skal vi da få bukt med volden?
For faktum er at unge innvandrergutter har en svært høy overrepresentasjon når det gjelder siktelser for lovbrudd i hovedstaden. I 2023 hadde Oslo i snitt 13 ran per måned hvor ungdom truet med kniv eller stikkvåpen. Det tilsvarer nesten 160 ofre for knivran på ett år i Oslo sentrum alene. Eller 5 skoleklasser, for å sette det i perspektiv. Og vi vet at mange av ofrene er unge mennesker.
Hvis ikke Høyres statsministerkandidat vil diskutere en av de mest prekære problemene man har i Oslo i dag, så får vi andre gjøre det.
Det kan være mange årsaker til at unge menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på voldsstatistikken for hovedstaden. Det kan også finnes mange løsninger på hvordan man kan få endret de unge mennenes kriminelle løpebane. Men for å få disse faktaene på bordet, må vi ha en åpen debatt.
Vi må høre mer fra forskere som forsker på disse utfordringene. Vi må høre ransofrenes historier slik at vi klarer å ta inn over oss hvilke konsekvenser slike ran har på det menneskelige plan. Vi trenger å vite mer om hvilke erfaringer politiet har med personer som bruker vold og trusler mot andre mennesker. Og vi må høre mer om hvordan landene rundt oss har angrepet disse problemene, for vi må vite hva som kan fungere, og hva som er bortkastet. For til syvende og sist er det befolkningen for øvrig som skal finansiere alle tiltakene.
Men det forutsetter selvsagt at man er enige om at disse voldshendelsene er et problem som det er viktig å få bukt med. Alternativt kan man gjøre som enkelte politikere gjør, nemlig å kaste all kriminalitet opp i samme bolle og kalle det en fruktsalat hvor alle lovbrudd er likestilte. Men faktum er at det er en stor forskjell på å gå på epleslang og å true en ungdom med kniv til å gi fra seg klærne sine.
Og nei. Denne kommentaren er ikke en gavepakke til høyreekstremister, slik Ap-politiker Abdullah Alsabeehg stemplet utspillet til Abid Raja for å være sist uke. Raja kommer i disse dager med en ny bok, kalt «Vår ære og vår frykt», og skrev i den sammenheng en kronikk i Aftenposten hvor han tar opp gnisningene mellom liberale norske verdier og et mer verdikonservativt islam.
–Jeg tror ikke lenger at det kommer til å gå seg til. Iallfall ikke av seg selv, bare vi gir det nok tid. Jeg tror heller det blir verre hva gjelder sameksistens ulike grupper imellom, i Norge og i Europa, skrev Abid Raja. Og ble umiddelbart stemplet som høyreekstrem av hissige debattanter i sosiale medier.
Man trenger ikke å være spesielt oppvakt for å forstå at det er vondt å være innvandrer og ha en kulturbakgrunn som knyttes sammen til en økt forekomst av vold. Spesielt hvis man selv er en lovlydig borger. Men av alle hensyn vi må ta, så er hensynet til barn og unges trygghet og sikkerhet det aller viktigste.
Vi kan ikke ha et samfunn hvor ungdommer trues med kniv og ranes på høylys dag uten at vi som storsamfunn griper inn. Da får det bare være at vi tråkker på noens følelser på veien mot en løsning.
Den største trusselen for hovedstadens befolkning er for øvrig ikke unge voldsmenn med innvandrerbakgrunn. Den aller største trusselen er politikere som nekter å forholde seg til virkeligheten.
Når politikere ikke lenger kan ha en redelig debatt rundt klare tall og fakta, så har vi tapt. Og som vi kjenner fra historien, så er det de svakeste gruppene som ryker først. Som barn og ungdom.”
“Stor skandale-nyhet i går onsdag, da det ble kjent at ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) i Stavanger går av på grunn av pengerot.
Og det er ikke rart:
– Enda en jukse-politiker. Vil det ingen ende ta? tenkte jeg.
Og kanskje var det mange som tenkte med meg, siden vi alle har både pendlerskandaler, kameratutnevnelser, aksjehandlersaker og andre statsråd-uhumskheter friskt i minne.” https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ordforer-skandalen-i-stavanger-na-har-erna-solberg-fatt-panikk/o/5-95-2001727
“Hypernormalisering, et fenomen som oppstod i Sovjetunionen på 80 tallet. Alle visste at systemet var korrupt. Folket visste det. Politikerne visste det og de visste at folket visste det. Og folk bare godtok det, for de var så preget av systemet at de ikke evnet å se alternativer.” https://olehartattordet.blogg.no/folk-flest-godtar-korrupte-politikere-fordi-de-ikke-evner-a-se-andre-alternativer.html
Relatert og anbefalt lesing:
Erna Solberg og Sindre Finnes insidehandel
