Hva er det som har fått Rolness til å skifte mening? I dag stiller han spørmål ved skremselspropagandaen myndighetene og pressa har spydd ut i mere enn to og et halvt år. Men i desember 2021 så var han av en helt annen oppfatning, da hadde han uten tvil slukt løgnene sammen med flertallet av den norske befolkningen. Når en så ihuga vaksineforkjemper som Rolness har skiftet mening om c 19 vaksineringa, hvor mange andre med samme holdning til temaet har i ettertid forståttt at de har blitt lurt mon tro?
Begynner myndighetenes propaganda maskineri å gå opp i liminga? Vi ser daglig at myndighetene og størstedelen av pressa juger så det renner av de når det gjelder strømprisene, og det er med på å få folk til å forstå at når de juger om en ting, så kan de juge om mye annet også.
Dette skrev Rolness om vaksinering på facebook veggen sin i fjor:
13. des-21:
“TVANG MOT DE MANGE, MEN IKKE MOT DE FÅ?
Det jeg ikke forstår: Store deler av Norge er i praksis nedstengt for ikke å overbelaste helsevesenet, og vi må tåle en rekke inngripende tiltak i jula (og enda flere er nå annonsert). Men sykehusene er nesten like belastet med UVAKSINERTE koronapasienter som fullvaksinerte. Og selv om de er yngre, trenger de i større grad intentivbehandling (med alt vi nå vet om de kroniske kapasitetsproblemene her). 18 prosent av de uvaksinerte pasientene er på intensiven, mot 14 av de vaksinerte.
Svært få av 315.000 uvaksinerte i Norge har medisinske grunner til ikke å la seg vaksinere. De vet ikke bedre, de vil ikke, eller begge deler.
Da er spørsmålet: Hvorfor er det helt utelukket å bruke noen som helst form for tvang mot vaksinevegrere og vaksinemotstandere, mens myndighetene åpenbart har få betenkeligheter med å utøve tvang mot hele befolkningen? Selv om det første ikke ville medført noen frihetsinnskrenkning bortsett fra tvangen til stikket, mens det andre innbærer en sterk inngripen i mange, mange fleres liv, næring og samvær?
Og – dersom tvang er et uakseptabelt eller urealistisk virkemiddel: Hvorfor settes det ikke inn mye større innsats på å få de uvaksinerte til å gjøre noe som er gratis, (bortimot) smertefritt, praktisk enkelt og ellers ikke inngripende?
Og hvorfor kommer ikke politikerne med mer enn pliktmessige oppfordringer til denne problemgruppen, uten engang noen henvisning til at det er en borgerplikt å vaksinere seg, slik situasjonen er nå? Mens vi andre blir bedt om å utholde nok en «dugnad», der noen risikerer levebrødet, mens andre merker lite i sin hverdag, eller endog tjener på det, og det fortsatt moraliseres friskt over brudd på smittevernregler?”
Og dette skriver Rolness i dag:
Hvor mange nordmenn har vært redd for korona de siste fem månedene? Nesten ingen. Hvor mange døde? Nesten like mange. De fleste over 80, og på sykehjem.
Hva forteller dette? At frykt ikke har noe særlig med objektive forhold å gjøre. Men hva slags virkelighet myndigheter og medier greier å skape, når de samkjører budskapet, og kjører det ut som toppsak i alle medier, dag ut og dag inn. For eksempel via mannen på bildet.
Det skal bli interessant å se hva ettertiden vil si om pandemiperioden. Kanskje den vil mene at det som gikk mest “viralt” ikke hadde så mye med sykdom og død å gjøre.”
Den tidligere direktøren for The British Medical Journal (BMJ)
Richard Smith har skrevet en meningsartikkel for tidsskriftet som antydet at helseforskning har blitt så korrupt og upålitelig at folk bør anta at den er uredelig og falsk inntil det motsatte er bevist.
Smiths artikkel avslører hvordan forskningssvindel er et systemisk problem som går flere tiår tilbake – og som bare blir verre.
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann:
Relatert og anbefalt lesing:
