“Ifølge bankene og deres talspersoner skal kontanter avskaffes fordi de er upraktiske, fordi de åpner for økonomisk kriminalitet og fordi de svekker kontrollen over pengebruken.
Hva er de virkelige argumentene?
Det finnes imidlertid helt andre grunner for at sentralbankene er så ivrige for å avskaffe kontanter akkurat nå. Viktigst er krisa i finanssystemet. Sentralbankene har forsøkt siden 2009 å sparke i gang økonomien ved å holde noe nær nullrente. Det har ikke lykkes.
Flere banker har nå i virkeligheten innført negativ rente. Med negativ rente straffes du for å ha penger i banken. Negativ rente er derfor et sterkt insitament for å ta pengene ut av banken og «putte dem i madrassen». For bankene ville de være katastrofalt om bankkundene skulle gjøre dette, særlig om det skjer på kort tid og i masseomfang. Og det kan det godt gjøre, dersom bankene innfører enda mer negative renter og kundene får følelsen av at pengene deres kvernes ned i sluket.
Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.
Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.
Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.
Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.
Så den neste bankkrisa blir et gigantran.
Total kontroll
Det finnes også andre, mer politiske argumenter. Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida. Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.
Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.
Og det er heller ikke gitt at det er bare myndighetene som vil overvåke alt du gjør. Dataene om dine kjøp og salg, dine gaver og små eller store økonomiske sprell er gull verdt for monopolene. Du og ditt forbruk er en vare som selges og kjøpes for store summer på markedet.
Når de vet alt om deg, kan de målrette psykologisk påvirkning og reklame på måter vi har vanskelig for å forestille oss. (Apple vil selge følelsene dine.) Dette gjøres allerede i dag. Markedsføringsfirmaer profilerer husstander ut fra forbruksprofil, og kan derfor si mye om hvordan den enkelte person og den enkelte husholdning vil oppføre seg på markedet.
På Personverndagen 2016 ble det lagt fram informasjon som viser at: En stor industri bygges rundt innsamling og analyse av personopplysninger. IT-avisen skriver:
I løpet av en dag spores vi og legger igjen våre personopplysninger flere ganger enn noensinne tidligere. Dette skjer samtidig som vi bruker fler «gratistjenester» på nettet.
Hva du leser, hvor lenge det blir lest, hva leste du før og hvor gikk du etterpå. Hvor ofte du trener, hva du veier, hva du spiser, hvem du snakker med og hva dere snakker om. Opptil 15.000 datapunkter samles om hver enkelt profil.
All denne informasjonen er gull verdt for annonsører og de som selger dine profil for å gi deg tilpasset reklame. Mange store har dette som sitt eneste eksistensgrunnlag.
Acxiom er et «lite» selskap som har som hovedgeskjeft å videreselge personopplysninger. De er verdens største databroker og har ca 4500 ansatte, disse igjen står for arbeidet med å opprettholde en database med personopplysninger på 700 millioner personer. (Og hvem er tredje største aksjonær i dette selskapet? Hvis du gjettet BlackRock, så var det innertier. 4,64%)
– Sammenlign med Stasi, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Stasi hadde 100 000 medarbeidere. Også uoffisielle. På 16 millioner. Her sitter altså et selskap som få av oss har hørt om, med 700 millioner profiler, og mange om oss. Og de vet, selvsagt kjønn, inntekt, men har du hund? Kan du få diabetes?
Det kontantfrie samfunnet vil være en gullgruve for denne nye overvåkingsøkonomien. Og ikke bare for dem. Når de kriminelle syndikatene får tak i disse dataene om deg, og det vil de jo gjøre, så vil de vite akkurat når, hvor og hvordan de skal plyndre deg aller mest grundig.” https://steigan.no/2016/02/bankenes-krig-mot-kontanter/
Flere land i Europa har nå negative renter.
Allerede i 2012 satte Danmarks Nasjonalbank ned renten på bankenes innskudd sentralbanken, det vil si depotrenten, til under null.
Per i dag er den på -0,65 prosent.
Sveriges Riksbank gjorde det samme i 2014. Depotrenten er der på -1,00 prosent i dag.
I Norge er rentene for øyeblikket positive, men også her kan de bli negative.
Hva er så konsekvensene av negative renter?
Jo, da snus alt på hodet: For i teorien skal du da få betalt av banken for å låne penger, mens du må betale banken for å «ha penger på bok».
I juli fikk en kunde i Danmark for første gang betalt for låne penger.
Danske lånekunder har i flere år hatt negative nominelle renter på sine lån, men på grunn av gebyrer og omkostninger har den effektive renten likevel vært positiv. Helt frem til nå.
Denne uken skrev nemlig Børsen at Realkredit Danmark, et datterselskapet til Danske Bank, har utbetalt negative renter til en kunde for aller første gang.
– Det skjedde ved utgangen av juli. For første gang skyldte Danske Banks realkreditselskap en kunde penger etter terminen, når både renter og gebyrer var avregnet, opplyser sjefanalytiker Christian Hilligsøe Heinig til Børsen.
Sjefanalytikeren presiserer at det kun gjaldt én kunde denne gangen, men at det forventes at selskapet vil betale ut penger til flere lånekunder ved neste termin.
Når det gjelder negative renter på innskudd, har ikke det blitt innført i noen nordiske banker ennå.
– En utfordring at bankene må selge sine produkter under kostpris.
En stor og viktig bank-eier vil det imidlertid annerledes.
Det finske finanskonsernet Sampo, som blant annet eier 20 prosent av Nordea Bank, mener nemlig det er på høy tid at holdningene til negative innskuddsrenter endres.
Kari Stadigh, administrerende direktør i Sampo, sier til Bloomberg at betaling for bankinnskudd må til for å stimulere økonomien.
Han sikter da til Den europeiske sentralbanken (ECB), som forsøker å øke veksten i økonomien med negative renter, men at dette ikke får full virkning før det rammer bank-kundene.
– Jeg tror ikke ECB vil nå sine mål med den nåværende tenkningen de har om pengepolitikken, med mindre de er i stand til å lage et rammeverk som gjør at alle banker innfører negativ rente på sine innskudd, sier han i et intervju gjort i Helsingfors.
Utfordringen er nemlig at den første banken som begynner å ta betalt fra sine innskytere, risikerer å miste dem til konkurrentene.
Det er heller ikke en mulighet at bankene avtaler å innføre negative renter samtidig, da det blir sett på som ulovlig prissamarbeid.
– Teorien fungerer bare når den er fullstendig implementert, og en full implementering av kvantitativ lettelse krever negativ innskuddsrente, slik at folk begynner å investere og konsumere, også i privat sektor, legger han til.
Skattemessig håndtering av negative renter.
Skattereglene i Norge tar foreløpig ikke høyde for eventuelle negative renter, da dette ikke har blitt sett på som sannsynlig.
I 2016 publiserte imidlertid Skattedirektoratet en prinsipputtalelse om den skattemessige behandlingen av negative renter for private bankkunder.
Bakgrunnen for det var at negative renter da hadde blitt aktuelt i en rekke jurisdiksjoner, herunder Danmark og Sverige, og at det styrket risikoen for at det også kan bli aktuelt i Norge.
Konklusjonen til Skattedirektoratet var da at negative renter ved utlån normalt ikke skal skattlegges av personlige skatteytere, og at negative renter på bankinnskudd normalt ikke kan anses som en fradragsberettiget kostnad.
I dag er det slik at det skal betales skatt av renteinntekter, mens det gis tilsvarende fradrag for renteutgifter.” https://www.pengenytt.no/nordeas-storste-eier-kundene-bor-betale-for-a-ha-penger-i-banken/?fbclid=IwAR1vUWjXgLXu0_NxeNodzuSjREw8lyEBwNs8Ae8T5XYwbwj_GiR_u47-PIA
“Do you know what it means when the Managing Director of the IMF warns of a “new Bretton Woods moment?” How about when the head of the BIS revels in the total surveillance power that digital currencies will afford the central bankers? Well, you’re about to. Don’t miss this info-packed edition of The Corbett Report podcast where James peels back the layers of the great currency reset onion and uncovers the New World (Monetary) Order.” https://www.corbettreport.com/brettonwoods2/
Show notes from the corbett report podcast:
Century of Enslavement: The History of the Federal Reserve
Winds of Change: The Case for New Digital Currency by Christine Lagarde
Who’s Afraid of Decentralized Currency?
What’s in Store for the Dollar? (Goldman Sachs)
Central bank digital currencies: foundational principles and core features
Cross-Border Payment—A Vision for the Future
Interview 1604 – John Titus on Central Bank Digital Currencies
Bill Gates on Digital Currency
Zhou Xiaochuan: Reform the international monetary system
Bank of England Governor Signals Central Bank Digital Currency is Coming
BOE on Course to Begin Roll Out of New Payment System
Solutions at corbettreport.com
“Utvinning av kryptovaluta, som bitcoin, krever vanvittig mye strøm og produserer ingenting av verdi for samfunnet. Hvorfor gir norske myndigheter økonomiske fordeler til selskaper som driver med dette?
«Det produseres så vidt skattekontoret kan bedømme ingenting av verdi for samfunnet for øvrig», skrev Skatt Vest. Svaret var at det verken finnes regler eller retningslinjer for hva et datasenter kan brukes til.
Ifølge en studie utført av Alex de Vries − «Bitcoin’s Growing Energy Problem», som ble publisert i forskningsjournalen Joule i mai − bruker utvinnerne av den mest kjente kryptovalutaen bitcoin i dag minst 2,6 GW. Det er nesten like mye som hele Irlands strømforbruk.
De Vries mener dette kan stige til 7,7GW før slutten av dette året. Det vil i tilfelle utgjøre nesten en halv prosent av verdens energiforbruk.
“Vindmøller for bitcoin?
