Tidligere programleder for radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1, journalist, humorist og forfatter Yan Reidar Calmeyer Friis, er ikke nådig i sin kritikk av politikere, byråkrater og alle som har en lederrolle i Norge:
“Norge har verdensrekord i dårlige ledere. Og dårligere ledere er farlige ledere fordi de omgir seg med svake mellomledere. Dårlige ledere passer alltid på å holde potensielle utfordrere, altså dyktige mennesker som er langt bedre kvalifisert enn dem selv, unna. Råten begynner på toppen og sprer seg nedover i systemene. Den dagen et eller annet går galt, er det de på bunnen som får skylden. Akkurat som byråkratene, beskytter lederne seg selv og hverandre.
Politikere er middelmådige yrkesutøvere med for mye fritid og et galopperende behov for makt. De har ikke spisskompetanse i noe som helst, men er så kjemisk fri for ydmykhet at de takker ja til nøkkelroller uten å nøle. De kan være finansminister i det ene øyeblikket og undervisningsminister i det neste – to av de viktigste posisjonene i landet Norge – uten å ha synderlig kompetanse på noen av områdene.
Norge er verdensledende i å produsere middelmådige ledere, drittsekker uten ryggrad som overlater til dem under seg å ta støyten når de knipes i usannheter. De kan tilsynelatende ingen ting, men er like fullt blant de mektigste menneskene i Norge. Rett bak statsministeren som med forrykt blikk veiver unna all kritikk, hvor berettiget og veldokumentert den enn er. Politikerne er de minst kvalifiserte av alle sjefer, og likevel er de sjefenes yppersteprester.
Det vrimler av idioter som stikker kjepper i hjulene på tilværelsen. Saksbehandlere med rett til å være anonyme, sosionomer, såkalte eksperter og rådgivere hvis tyngste ballast er deres eget ego, forskere på skattebetalerlønn som finner ut ting man allerede visste, byråkrater som bl.a. passer på at man ikke får kjøpe øl etter klokken 20, journalister som ikke kan skrive, programledere som ikke kan snakke …”
“Uansett viser departementets egen redegjørelse at Anette Trettebergstuen ikke sa hele sannheten da hun hevdet at hun først begynte å tenke på dette med habilitet denne uken.
Dessverre viser denne saken at Trettebergstuen har manglet helt avgjørende integritet i flere ansettelsessaker. I stedet har hun sett på dette med integritet mest som en slag formell «snubletråd» som man kan vri seg rundt. Det er ikke integritet. Legger vi velviljen til, kan vi si at deler av denne integriteten tok hun igjen fredag, ved å gå av.
Likevel er det dette som gjør Tretteberstuens sak mer alvorlig enn Brennas. I tillegg skaper den ytterligere mistanke om to ting: Den skaper mistanke om at kulturministeren har manglet integritet også i andre saker Og den skjerper mistanken om at dette er vanlig også i resten av regjeringsapparatet.”
Men elefanten i rommet tar hverken mainstreammedia eller alternativ media opp, nemlig at flertallet av dem som sitter med makt har narsissistiske og psykopatiske personlighetsfortyrrelser. Mentaliteten i begge leire er at, ja, la oss se på symptomene mens vi bryr oss katta om årsaken.
Og at at maktmennesker ofte er narsissister og psykopater har INGENTING med konspirasjonsteorier eller manglende virkelighetsforståelse å gjøre, for det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann.
Det er helt utrolig at hvem som helst kan si at Trump er psykopat eller narsissist, uten at noen løfter på et øyebryn. Ikke at det er feil å stemple ham som narsissist, for det er han så til de grader at man må være blind for ikke å se det, men alle andre maktmennesker de kan man ikke si at er det, dvs, med unntak av Putin da, som sannsynligvis er en rasjonell psykopat. Men hva med alle maktmennesker her i vesten som er irrasjonelle narsissister og psykopater?
Ingenting har endret seg siden vi hadde konger, keisere og dronninger som åpenlyst viste sitt sanne jeg og som brød seg katta om å ta på seg masker for å skjule personlighetsforstyrrelsene og sadismen som preget dem. Den eneste forkjellen fra den gang og nå er at dagens narsopater er flinkere til å skjule sine personlighetsforstyrrelser.
“De viktigste faktorene som forårsaker narsissisme, er lav selvinnsikt og høy emosjonalitet. Dette bevirker en systematisk feilbedømning av selvet, og følgelig av andre folk. På feilaktig vis, vil narsissisten overvurdere seg selv og undervurdere og trykke andre ned for å styrke sin egen vurdering av seg selv. Dette blir en prosess drevet av emosjoner, hvor narsissisten blir som en narkotika-avhengig – avhengig av å undertrykke eller manipulere andre for å få sin sjølverdi-fix.
Dette vil åpenlyst påvirke hvordan narsissister, og således hvordan de politiske eliter, oppfatter verden generelt – og hva de planlegger. Hovedvirkningen av narsissismen deres, er at deres modell av verden skiller seg fra den virkelige verden. Istedenfor å gjenspeile hendelser og menneskene i den reelle verdenen, tilpasser modellen seg deres realitet for å tjene deres forvrengte selvoppfatning og emosjonelle behov. Resultatet er en alternativ versjon av virkeligheten, med andre egenskaper og motiv – og andre regler, inkludert moralske.
En essensiell grunn til narsissistenes inkompetanse (og deres oppblåste selvbilder) er at de er dårlige på introspektiv tenkning – et resultat av deres lave selvinnsikt. Dette resulterer i at de ikke greier å granske sine egne prestasjoner eller planer med et kritisk blikk. De tror at deres undermåls prestasjoner er overlegne.
Narsissister bakker sjelden ut etter at de har tatt en avgjørelse og/eller startet på en plan-realisering, uansett hvor feilaktig og farlig den måtte være. Å trekke seg fra en slik plan betyr nederlag, og nederlag forårsaker emosjonell smerte, fordi modellen deres (og således planen) definerer selvet deres. Å reversere en slik plan er rett og slett meget smertefullt for dem. Og på toppen av dét – hvis planen er rettet mot en utfordrer (som de hater), så vil de ikke avvike fra den uansett hvor sinnsyk den måtte være.
Alltid avvis råd, bare aksepter støtte:
Råd som går imot en narsissists tenkning eller planlegging, har en tendens til å bli sett på som en smertefull utfordring. Den slags råd blir derfor avvist. For å hindre slike råd, godtar narsissistene/elitene bare råd fra folk som er enige med dem og støtter dem (Flygende aper). For å få dette til, vil narsissistene fjerne folk som gir de “feil” råd og kun omgi seg med de som støtter dem. Dette forklarer ekko-kammer-gruppetenkningen blant de politisk elitene. Denne prosessen isolerer dem enda mer fra den virkelige verden og skyver de enda lengre inn i den narsissistiske parallelle dimensjonen.
Lav selvinnsikt og tro på ens egen overlegenhet skaper en følelse av at en har rett på det en får. En narsissist/elitist vil akseptere en jobb han/hun blir gitt, uansett hvor inkompetent vedkommende måtte være, og vil oppriktig tro at han/hun fortjener jobben. En narsissist vil gladelig motta en meningsløs pris som om den hadde stor betydning (narsissister elsker å gi hverandre priser og medaljer).
En narsissist vil generelt tro at han/hun fortjener å herske over andre. Denne følelsen av å ha rett på alt en får og forfengeligheten det avler, gjør det lett å påvirke og manipulere narsissister med smiger. Mangelen deres på selvinnsikt hindrer dem i å gjenkjenne tom og falsk ros.
Manipulasjon og juks:
Politiske mål og «initiativ» tenderer å inneholde manipulasjon, bedrag og forvirringstaktikk (gaslighting). Narsissister liker at andre underkaster seg deres juks og manipulasjon, og de narsissistiske elitene liker å se hele nasjoner gjøre det samme. Dette gjelder spesielt hvis folk kan overtales til å gjøre noe frivillig som er ugunstig eller skadelig for dem. Å kunne overtale folk til å ta farlige og unyttige vaksiner, underkaste seg 24/7 overvåkning, og stemme for politikk som ødelegger levebrødet og livet deres, er en kilde til stort velbehag og bekreftelse for de narsissistiske elitene.
Ydmykelse:
kke alle narsissistar er flinke til å manipulere, men de har alle et ønske om det. Det beste og reneste narkotikum for en narsissist er å manipulere, ydmyke og fornedre. Ingenting kan bedre bekrefte overlegenheten deres. Ydmykelse blir derfor et mål for eliten, og de prøver å inkorporere den i så mye de kan av politiske retningslinjer og initiativ. Et godt eksempel på dette er deres forsøk på å overbevise folk om å spise insekter. Det eneste formålet med dette (bortsett fra kontroll over matproduksjonen) er ydmykelse. Å greie å overtale folket til å spise insekter, må være det mest berusende narsissistiske ydmykelseritualet i hele historien.
Når en spesiell personlighetstype har tatt kontroll over samfunnene våre, og vi gjenkjenner og forstår den, så kan vi se fingeravtrykkene etter den overalt. Da ser vi det i politiske mål, økonomisk politikk, miljøpolitikk, utdannelse og den aggressive utenrikspolitikken.
Det er lett å rasjonalisere dette bort og skylde alt på inkompetanse, men i dette fallet har både ondskap og inkompetanse skylden, i forening med den narsissistiske personlighetstypen. Det er på høy tid å fokusere på årsaken og ikke symptomene.”
https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html