Det som blir sagt til oss mens vi er barn og under oppveksten vår, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og ikke gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut, hva vi kan forvente oss av livet, hva vi skal tro på og hvordan vi skal oppføre oss.
På denne måten lærer vi å akseptere det andre sier til oss, og vi lærer å tro på det. Hvis man står overfor en ny tanke eller et nytt mentalt bilde, et man aldri har forestilt seg tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten , som den nye informasjonen kan knyttes til, slik at det nye får en mening som det er lettere å forstå.
Hver eneste ny tanke man tenker må ha en gammel tanke å binde seg til så man kan komme til en konklusjon (dette er det man kaller å danne en zynapse). Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner .
Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt man tenker på til noe man allerede tror på eller vet noe om. Dvs at jo lengre man har ansett noe noe som en sannhet, desto vanskeligere blir det å forandre denne oppfatningen.
Jo lengre man har godtatt en tanke, jo sannere blir den. Alt som går i mot en oppfattet sannhet blir forkastet. Vi sørger for å være lykkelig uvitende uten at vi selv vet det. Adferd er det samme som handling og alle våre handlinger filtreres først gjennom våre følelser. Det vi føler vil alltid påvirke våre handlinger .
Følelser skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av våre holdninger. Holdningene er perspektivet man ser livet i. Man blir ikke født med holdninger, de kommer ikke av seg selv og de skyldes ikke tilfeldigheter. De skapes og påvirkes helt og holdent av våre oppfatninger.
Oppfatninger om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre føleleser og dirigerer våre handlinger. Oppfatningen vi har om noe kan være så mektig at det til og med kan få et eller annet til å fortone seg som noe annet enn det virkelig er . En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant, den forutsetter bare at vi tror det er sant.
Det innebærer at storparten av det virkeligheten er, for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etter hvert har fått som oppfatninger, enten de stemmer med den egentlige virkeligheten eller ikke. Så blir da spørsmålet hvordan får vi bestemte oppfatninger ? De kommer ikke bare plutselig dukkende opp fra ingensteds fra og de er ikke medfødte.
Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår hjernes programmering. Alt begynner med programmeringen av den ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt igang en naturlig årsak og virkning reaksjon.
Dvs. at programmeringen skaper oppfatninger, oppfatninger skaper holdninger, holdninger skaper følelser, følelser bestemmer handlinger og handlinger skaper resultater. Med dette i bakhodet, burde det være en enkel sak å forstå at menneskets natur er at vi er programmerbare, at vi kan velge om vi vil la oss programmere av andre eller om vi vil programmere oss selv.
Flyktningeproblematikken diskuteres og avgjøres av dem som har skapt den. Med andre ord, de som ha konstruert problemet er også dem som skal løse det. Disse har altså bombet sønder og sammen nasjoner, drept, lemlestet og traumatisert flere folkeslag, sånn at bankene, våpen industrien og dere samarbeidspartnere skal tjene seg ennå rikere, og våre «kjære» folkevalgte enten det er her hjemme eller i utlandet, de er håndtlangerne deres som får det til å skje.
Og media som disse kjeltringene også eier og har kontroll over, har en haug med ansatte slaver som er livredde for å miste jobben hvis ikke de skriver det de får beskjed om å skrive, dvs å skrive politiske korrekte skrøner som overhodet ikke har noen rot i virkeligheten eller som er en salig blanding av halvsannheter og direkte løgn, for gjør de ikke som arbeidskjøper befaler så mister de jobben sin.
Og når et uendelig antall med andre nikkedukker står klar til å ta over hvis man ikke holder seg innenfor boksens fire vegger, så sier det seg selv at pressefolk med integritet, det er ikke en arbeidsgruppe som vokser på trær.
Folk flest tror blindt på propagandaen de får servert, at verden er svart/hvit, at der er de slemme og der er de snille for det har journalistene og politikerne fortalt oss. Vi blir satt opp mot hverandre, vi blir lurt til å tro at flyktningene fra de sønderbombede landene er våre fiender, at det er de som utgjør den største trusselen mot vår velferd og vårt «demokrati», og på den måten så får de som står bak det hele arbeidsro.
Når folk lar seg overbevise om at slik er det, så ser de ikke skogen for bare trær. Vi må få av oss skylappene og vi må riste av oss Stockholmsyndromet som flertallet av oss er angrepet av https://www.youtube.com/watch?v=iooV2JVtKCY . Når man tror blindt på overgriperne, de som skapte problemet og man også tror at de er i stand til å løse problemet de har skapt på en vettug måte, da er ikke en gang ordet naiv dekkende. Vi har alle fått utlevert en hjerne, og den er ikke der for morro skyld, den er der for at vi skal bruke den.
“Poenget må være å være så effektiv som mulig. Det er klart at å ta flyktninger til Norge er veldig bra for dem som kommer, men det er klart at det bare blir en dråpe i havet når man ser på de millioner av flyktninger som er der nede.” – Sier Arnulf Torbjørnsen som har jobbet med flyktningspørsmål i 40 år et helt arbeidsliv. – https://www.nrk.no/norge/_-blir-bare-en-drape-i-havet-a-ta-flyktninger-til-norge-1.12394154
“Poor and working people in this country are sent to kill poor and working people in an other country to make the rich richer. Without racism, the common people would realize that they have more in common with the people in Iraq than with the billionaires who send us to war. The real enemy is not in a distant land, their right here, and we now who they are” – War veteran Mike Prysner
Hver gang før valget har alle politikere i alle partier et dypt ønske om å fortelle hva de skal gjøre for velgeren de kommende årene hvis vi velger akkurat dem. Det morsomme (kommer selvfølgelig an på hva slags humor man har) er at når vi har stemt på dem som kom med de største skrønene og de har inntatt sine plasser i regjeringen, så får de plutselig totalt hukommelsestap.
Men det som er enda mer morsomt (igjen, hva slags sans for humor man har er avgjørende her), er at vi, velgerne, hver gang blir like overrasket når våre folkevalgte ikke innfrir sine løfter. Det vil si at vi også periodisk er like plaget av hukommelsestap som våre folkevalgte, noe våre politikere garantert er veldig takknemlig for, for uten et slikt hukommelsestap så ville det neppe blitt store valg deltakelsen.
“Eiendommelig for vår tids dilemma, er at det i vårt århundre, i dette tapre nye 20. århundre, ikke er tenkt en eneste ny politisk tanke. Konservatisme, liberalisme, borgerlig, sentrum, vestre, sosialdemokrati, sosialisme, marxisme, kommunisme, syndikalisme osv., – alt sammen er arvegods fra 1800-tallets politiske tenking.
Dette er blitt så katastrofalt, fordi hele verden ellers har forandret seg., – og på nær sagt alle måter. Fremfor alt har den øvrige, altså den IKKE-politiske tenkning, forandret seg selv og dermed vårt verdensbilde totalt: Naturvitenskap, økonomi, teknikk, industrielle forhold, filosofi, kunst, – til sist, som det aller viktigste: Vårt syn på hva menneske er, gjennom psykiatrien, fysiologien og særlig gjennom psykologien har vår tid fått et temmelig nytt menneskebilde, en ny antropologi.
Ettersom politikken har som mål å finne en menneskeverdig form for enkeltmenneskers og gruppers samliv på jorden, må nødvendigvis en politisk tenkning utgå fra et syn på mennesket, fra en antropologisk anskuelse.
Når imidlertid samtidens politiske måte å tenke på ikke stadig fornyer seg ved å oppta et alltid sannere menneskebilde som sin basis, – da vil selvfølgelig denne stivnede politiske tenkning komme i stadig sterkere konflikt med virkeligheten.”
“Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig blir dømt” nikker alle på hodet av. Slik må vi jo ha det. Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og påstått gjerningsmann. Strafferetten skal bare brukes når det er helt sikkert – hevet over enhver rimelig tvil – at noen er skyldige. – http://johnchristianelden.blogg.no/1470678509_la_meddommerne_i_fred.html
Dette høres jo logisk ut, men det er også en annen side med dette at man må ha beviser for å blir dømt, for det betyr jo også at jo dyktigere man er til å skjule beviser og overbevise andre om at man ikke har gjort noe galt, hvis man har gjort noe galt, da vil jo dette med beviser kunne slå to veier. Man kan faktisk tolke det dithen at rettsystemet tjener de som er gode til å manipulere og utnytte systemet.
Men med dette sier jeg ikke at man skal dømme folk uten beviser, det må man jo, det jeg påpeker er at vi her har å gjøre med ett dobbeltegget sverd å gjøre.
Tar man en titt på filmen The Brave One med Jodie Foster, som blir voldtatt mens ektemannen blir drept i et forsøk på å hindre voldsmennene i å voldta henne, og der hun etter å ha overlevd voldtekten, tar hevn over voldteksforbryterne en etter en, for så til slutt å slippe unna med forbrytelsen, så blir jo “Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig blir dømt” et motto jeg er helt enig i, for selv om man er skyldig så behøver ikke det å bety at man har gjort noe galt, tvert i mot, noe som også filmen demonstrerer til gangs.
Og med det så sier jeg ikke at man skal sette i gang med å henrette voldtektsforbrytere, det jeg sier er at det finnes mer enn et perspektiv å se en sak og et motto i.
Dersom man tar en stang av bløtt jern og henger den opp slik at dens lengderetning faller i den magnetiske meridian samt i skrå stilling, omtrent 70 grader til den horisontale linje, og lar jernstangens laveste punkt peke mot nord, så vil man finne at den nesten øyeblikkelig kommer i besittelse av magnetiske egenskaper.
Dersom man tar en stang av herdet stål istedenfor bløtt jern, vil man finne, at det tar noe lengre tid – kansje noen minutter – innen den også innehar sin fulle magnetiske styrke. Man kan fremskynde magnetiseringen ved å gi den opphengte stålstang noen skarpe slag med en hammer.
Denne slags magnetisering har sin årsak i jordmagnetismen. Da stål eller jernstangen er stilt i retning med jordmagnetismens magnetiske kraftlinjer, vil de magnetiseres av jordmagnetismen på samme måte som de ville blitt magnetisert, om de var opphengt i det magnetiske felt mellom polene på en magnet.
Da jordens magnetiske sydpol er i nærheten av den geografiske nordpol, så finner vi at stålstengenes øverste ende blir magnetisk sydpol og dens nedre magnetisk nordpol. (Det forutsettes, at eksperimentet utføres på den nordlige halvkule. Om eksperimentet utføres på jordens sydlige halvkule, da måtte jernstangens laveste punkt peke mot syd, og den øverste ende ville blitt nord-magnetisk og dens nedre syd-magnetisk.
Likeledes forutsettes det, at eksperimentet foretas så langt nord som Skandinavia eller England, eller på den vestlige halvkule i USA: lengere syd er inklinationen mindre enn omtrent 70 grader. Ved å betrakte et inklinationskart finner man, at isoklinerne ikke løper parallelt med breddegradene men at de er mer eller mindre bugtede. USA har omtrent samme magnetiske inklination som England.)
Eksperiment nr 2
Dette er et særdeles interessant eksperiment som enhver kan utføre uten kostbare hjelpemidler. F. eks. ta en stor vel utglødet jernspiker (en almindelig 6 toms spiker eller lignende kan brukes), undersøk ved hjelp av et lite lommekompass at den ikke allerede er magnetisert. (Dersom den ikke er magnetisert, da har den ingen magnetisk polaritet, og hvilken som helst av dens ender vil da virke tiltrekkende både på kompassnålens sydsøkende og dens nordsøkende ende.).
Sett kompasset på bordet og fjern alt mulig jern som er i nærheten; vær forsiktig at det ikke finnes spiker eller skruer i bordplata, som kan virke forstyrrende på kompasset. Når kompasset er kommet til ro, legges spikeren på bordet i samme retning som kompassnålen viser nord og syd, med sitt hode i nordlig retning.
Derpå løftes spikerens skarpe ende, og hodet hviler imot bordet inntil den danner en vinkel på omtrent 70 grader med bordskiven: den holdes i denne stillingen noen øyeblikk, og man finner at spikerens skarpe øvre ende er magnetisk sydpol.
Ved å nærme kompasset mot denne enden, finner vi at nålens nordsøkende ende tiltrekkes og den sydsøkende frastøtes, samtidig som spikerens hode som hviler på bordet, er magnetisk nordpol som gir seg tilkjenne ved at det tiltrekker seg kompassnålens sydsøkende ende og frastøter den nordsøkende.
Nesten øyeblikkelig som spikeren bringes ut av denne sin bestemte posisjon, har den tapt sine magnetiske egenskaper. Foretas derimot det samme eksperimentet med et stykke herdet stål, vil det beholde sine magnetiske egenskaper.
Fra boken Elektricitet og magnetisme av Peder Lobben, tredje utg, 1914
Jeg regner med at når politikerne møter til debatt så vet de hva debatten går ut og hvilke spørmål de vil få. Det vil jo da si at de har lært seg svarene utenat, mao autonome svar blir gitt uten at intellektet er med. Og det stemmer vel også med våre tidligere iakttagelser av politikerne. Mao følg parti programmet og unngå selvstendig tenking.
Så lenge ikke uforutsigbarheten styrer disse debattene så vil jo debattantene kun lire av seg partipolitiske propagandasvar. For dem som klarer å se forbi politisk korrekthet, så blir jo disse debattene kjedelige, banale, intetsigende og forutsigbare. La oss få debatter der deltagerne på forhånd IKKE vet hva slags spørsmål de får, da vil vi kunne få se på kunnskapsnivået til våre politikere istedet for at de skal brife med pappegøye faktoren sin.
Er ikke disse dommerne også voldtektsforbrytere ? De har ikke voldtatt noen fysisk, ihvertfall ikke som vi vet om, men de har jo voldtatt kvinnens oppfattelse av hennes rettssikkerhet og hennes mulighet til å oppnå rettferdighet. Rettferdighetens tjenere viser seg altså å være det motsatte av det de fleste oppfatter dem som. Hvorfor er ikke disse tre lekdommernes navn også offentliggjort ? Dommere skal jo se på sakens bevis og ikke forholde seg til sine egne fordommer. Og skulle de dømme i lignende saker igjen, vil det ikke da være stor sannsynlighet for at de dømmer i den/de tiltaltes favør?
Et av de mest logiske spørmålene man kan stille seg i kjølevannet av dette må jo bli om de tre dommerne synes det ville vært greit om noen hadde dopet ned dem til de ikke kunne gjøre rede for seg hverken gjennom kroppspråk eller verbalt, for så å ha sex med dem ? Svaret har de vel allerede gitt spør du meg.
« Vi hører ofte at de mange frifinnelsene i voldtektssaker skyldes kjønnssynet til mannlige dommere.
Men i denne saken, var altså to av de tre lekdommerne som stemte for frifinnelse, kvinner. Dette overrasker ikke. I en undersøkelse fra 2011 der jurymedlemmer i voldtektssaker ble intervjuet, var kvinnene var mest fordømmende mot offeret. Noen skilte mellom «tøyter» og «ordentlige jenter» (les: de som ikke blir igjen på nachspielet).
«Spørsmålet mange stiller seg er: Hva i alle dager har rørt seg i hodene på de meddommerne som frifant? Hvilket holdninger har de til kjønn, seksualitet og rus? Det får vi antagelig aldri vite.
De tre dommerne som stemte for frifinnelse var svært sparsommelige med redegjørelsen for sin konklusjon. I forsøket på å forstå har vi kun dommen å henvende oss til. Den har mange lest, uten å finne samsvar mellom bevisene, redegjørelsen og frifinnelsen. Dette kan skyldes at dommerne har vektlagt forhold som ikke fremkommer i dommen. I så fall er det tvilsom praksis.» – http://www.dagbladet.no/kultur/dommen-som-ryster-norge/60360199
«Det gjør nesten fysisk vondt å lese det avgjørende mindretallets vurdering: «Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at [jenta] opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.»
Det finnes nemlig mobilbilder der hun ifølge mindretallet «opptrer aktivt» i handlingene. Men det hjalp ikke at hun framsto som fullstendig passiv heller: «Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i.»
HVA SKAL MAN SI? Det er vanskelig å forstå hvilken tilstand mindretallet var i, da de kom fram til at en kvinnes tilstand skulle være uforståelig for dem som bar henne som en potetsekk. Kanskje vi likevel må tematisere kjønnsynet til meddommerne ? synet på menn.
«Det er ulike grader av skyld i straffeloven. Flertallet av dommerne mener de tre burde dømmes for forsett, altså at de visste hva de gjorde og ønsket det slik. Mindretallet, som avviser at det var forsettlig, drøfter ikke en gang om det var grovt uaktsomt, altså at de burde ha forstått at jenta ikke ville, og at de tvang seg på henne mot hennes vilje.
Dette er en svakhet ved dommen. Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ble i sin tid innført nettopp for å dekke de sakene der offeret har vært så ruset at det er vanskelig å gjøre motstand, men det burde være åpenbart at hun ikke ønsket å ha sex.
Dette burde vært drøftet av de tre lekdommerne, mener både jusprofessor Hans F. Marthinussen og en av Norges tyngste forsvarere, John Christian Elden. Denne mangelen kan ses som en klar saksbehandlingsfeil, og Elden og Marthinussen mener at statsadvokaten ut fra dette kunne anket saken videre til Høyesterett. I så fall kunne vår høyeste domstol gått inn i saken. Et mulig utfall kunne vært at Høyesterett opphevet dommen og sendte den tilbake til lagmannsretten igjen for en ny behandling. Nå er det for sent. Riksadvokaten har godtatt dommen, og den er rettskraftig.» – http://www.vg.no/nyheter/meninger/voldtekt/voldtektssaken-som-opproerer-norge/a/23758565/
“Eg har følgd denne saka sidan byrjinga. Eg skreiv den aller første nyheitsartikkelen den gongen saka vart kjent, og eg følgde forhandlingane i Hallingdal tingrett. Berre få meter frå meg sat tre menn tiltalt for gjengvaldtekt. Overgrep mot ei forsvarslaus tenåringsjente som var neddopa og utan moglegheit til å motsetje seg sex?en som desse mennene tydelegvis var ute etter.
I tingretten som i lagmannsretten erkjente dei å ha hatt seksuell omgang med jenta. Men dei hevda sjølvsagt at det var frivillig frå hennar side. Ho var neddopa av partydopet MDMA, som ho hadde vorte tilbode av ein av mennene. Mengda var så stor at den kunne ha vore farleg for henne. Sjølvsagt visste ho likevel kva ho var med på, viss me skal tru retten. Er det mogleg?
Ein av mennene er ingeniør, forlova og har ei dotter. Kameraten er fagpedagog og har sambuar og ein son. Kva slags tankar har eigentleg slike? Saman med ein ugift grunnarbeidar, også frå Oslo, gjekk dei på dop i Hemsedal i denne helga i 2014. Dei inviterte ei tenåringsjente, som var på ferie i Hemsedal saman med mora og veslesystera, på nachspiel, gav henne dopet for så å ha seksuell omgang med henne etter tur. Det var heilt greitt, ifølgje lagmannsretten. Der er det meddommarane, vanlege kvinner og menn, som i to omgangar har frifunne mennene. Og eg spør: Korleis er det mogleg at dommarane i tingretten og i lagmannsretten ser saka på heilt forskjellig måte?
Mennene er frie i dag. Tilbake sit ei jente som har fått store problem. Ho har ifølgje ekspertane som behandlar henne, fått ein diagnose som har gjort at ho har fått ei varig endring av personlegdommen. Ho har søvnproblem og mykje angst, og er framleis ikkje i stand til å gå på skulen. Diagnosen ho har fått er ei liding som blir forårsaka av alvorlege hendingar. Det er eit ungt liv som er øydelagt, eit liv som i staden kunne ha sprudla av glede og livsgnist. Lagmannsrettens fleirtal er ikkje i tvil om at overgrepa er årsaka til at livet hennar er endra. Rettens mindretal er i tvil om det.” – http://hallingdolen.no/article/20160802/ARTIKKLER/160809992/1001#.V6BJd6a4Ltc.facebook
«Det sies aldri at det er en manns egen feil om han drikker seg full og blir slått ned og ranet. Det vurderes aldri om det er ?tilstrekkelig bevist at han var ute av stand til å forsvare seg?. Med kvinner og voldtekt er det annerledes. Hemsedalsaken viser det.
Offeret i den mye omtalte og omdiskuterte saken, Andrea Voll Voldum, gjorde noe ingen har gjort før henne: hun slo tilbake i full offentlighet. Hele landet kan nå ha fått med seg hvem de tre tiltalte mennene, som altså ble frifunnet for gjengvoldtekt, er. Den verbale knock-outen på de tre spredte seg som ild i tørt gress på Facebook . Det kan vise seg – med tiden – å bli kanskje enda mer belastende for dem enn en dom ville vært.
Før i tiden var ofre som Andrea (hun er et offer, ettersom hun er tilkjent erstatning etter de skadene hun ble påført), henvist til å krype ned i offerrollen med traumene og skammen sin, uten noen mulighet til å ta til motmæle. Sosiale medier har endret på dette. For første gang, i en så alvorlig sak, ser vi offeret opponere mot gjerningsmennene, og mot rettsvesenets fortolkning av hennes troverdighet.
Ja, det kan være dumt for ei ung jente å gå på fest og drikke store mengder alkohol, sammen med menn hun ikke kjenner. Og ja, det er definitivt dumt å ta imot narkotiske stoffer av de samme folkene. Men det betyr ikke at man er fritt vilt. Det betyr ikke at man kan voldtas.
Men nå har offeret tatt hevn. Og det hun har gjort er ikke ulovlig. Jeg ser at det rasles med sablene fra noen av de avslørte, de vurderer politianmeldelse eller søksmål. Uklokt. Det vil bare gi ytterligere flere treff på navnene deres på Google i framtiden.» – http://www.nordnorskdebatt.no/article/nar-offeret-slar-tilbake-0
«La en ting være klart: Jeg bryr meg ikke om at jenta drakk, frivillig. Og jeg bryr meg ikke om at hun tok dop, frivillig. Hun sier hun ble overtalt til å ta en stor dose MDMA, en substans hun ikke hadde erfaring med. Jeg tror henne. Og det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som ba om dopet. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som hadde med seg dopet og foreslo at de skulle ta det, sammen. Det som fulgte er like utilgivelig, like kriminelt og like ondt og menneskefiendtlig uansett hva som skjedde i forkant ? på nasjet. Du voldtar ikke en jente sammen med to kompiser, filmer overgrepene og ødelegger henne for livet. Du gjør det bare ikke. Vi har lover mot slikt. Vi lever i en rettstat.
Før jeg går videre vil jeg likevel understreke at både jenta som ble voldtatt av tre menn i Hemsedal, og andre som har vært utsatt for disse tre beistene, forteller samme historie: De doper jenter med forsett om å voldta. De har gjort det før. De kommer sannsynligvis til å gjøre det igjen. Det er andre jenter der ute som ikke har stått fram ennå. Som kanskje ikke tør gjøre det. Det norske rettssystemet har vist disse jentene det de mistenkte hele tiden: Det hjelper ikke å anmelde.
Meddommere er en god tanke. En god plan, dømt til å feile. Meddommere dømmer ikke ut fra kunnskap. Meddommere dømmer ut fra egne fordommer. Kvinner, viser det seg, er raskere til å mene en jente skyldig i egen ulykke når det kommer til festvoldtekter. De mener hun får ta ansvaret selv, som ikke visste å verne dyden sin bedre. Og da ser det ut til at meddommere, og i alle fall meddommerne i saken om voldtekten i Hemsedal, er i utakt med sin egen samtid.
Det nye Norge, det unge Norge, er ikke enige i at gamle dagers moralske grums skal bli med oss videre. Det unge Norge, slik du møter det i sosiale medier, er rasende over dommen i Hemsedalsaken. Sosiale medier koker snart over ? og trangen til selvtekt er sterk. Det er i ferd med å danne seg en lynsjemobb av gammelt merke. Og mobben vil voldteksmennene til livs. Navnene til voldtektsmennene er for lengst gjort offentlige i sosiale medier. Navnene til meddommerne som frikjente voldtekstmennene, sirkulerer fritt. Oppfordringen er entydig: Ta dem! Det er en livsfarlig situasjon!
Selvtekt er ikke veien. Men jeg kjenner den selv, trangen til å vite hvem de er, til å sende dem meldinger, til å dele navnene deres, til å ta en tur bortom huset deres og fortelle dem hvilke nidinger de er. Jeg kjenner på et avmektig, nesten avsindig raseri. Jeg gjør ikke det jeg har lyst til å gjøre, men jeg forstår de som gjør det. De gjør det fordi systemet har sviktet. Ikke bare jenta som ble utsatt for et grusomt overgrep i Hemsedal, men oss alle sammen. Systemet har ikke gjort det vi ga systemet makt og mandat til å gjøre: de har ikke beskyttet oss, dømt de skyldige, tatt dem ut av samfunnet, vist at det er makt bak loven. Systemet lot dem gå. Og det er utilgivelig.» https://www.facebook.com/notes/berit-bertling/voldtatt-sa-du/1232826513436995
Og man kan jo også begynne å lure når man ser hva slags holdninger enkelte politimenn har: «Hannes sjef i politiet ville skjenke henne og «ta henne i toeren» Hanne Finanger fikk kjenne på kroppen hva det innebærer å melde fra om seksuell trakassering i politiet. ? Kvinner i politiet må tørre å si fra, selv om det betyr at vi blir kalt pripne.» – https://www.nrk.no/norge/hannes-sjef-i-politiet-ville-skjenke-henne-og-_ta-henne-i-toeren_-1.12374659
Hvor mye individualitet er tillatt innen de forskjellige politiske partiene ?
Liten eller ingen, og de som skulle våge å sette seg opp i mot et etablert program, vil raskt og effektivt enten bli irettesatt eller ekskludert fra “det gode selskap”.
Vedtak satt frem av ledelsen godtas viljeløst av fyllmassen lenger ned i maktpyramiden, motstand blir effektivt kvalt i fødselen.
På utsiden kan det nok se ut som om partiene har demokratiske interesser, men er det ikke flere ting som indikerer at de jobber mot et fritt og uavhengig samfunn ?
Er de interesserte i å skape og opprettholde et samfunn der mennesker som kan tenke selv og som tar selvstendige avgjørelser kan få utfolde og utvikle seg ?
Går ikke politikk ut på å skape massemennesker som trenger partidiktaturet og som skaper en avhengighet av maktens meninger og avgjørelser fordi massen selv ikke er i stand til å ta egne avgjørelser ?
Det samme som narsissistene liker med deg, er også det samme som får dem til å avsky deg etterhvert som tiden går. I begynnelsen så synes de det er kjempespennende å bli kjent med deg, men når de tror de vet nok om deg, så vil du kjede dem og de vil bli lei deg.
Du kjenner jo ikke dem godt nok heller, så du synes jo også det er spennende med dem. De holder deg fast med falske løfter. De har funnet ut såpass mye om deg at de vet hva slags løfter de skal gi for å holde deg fast. De innfrir en liten del av disse løftene, slik at det skal virke som om de gir noe av seg selv, men det er bare en illusjon for å få et bedre grep på deg.
Når de begynner å vise sitt sanne jeg, og du begynner å stille spørsmål ved deres oppførsel, det er da de begynner å mislike deg, fordi da har du gitt dem en narsissistisk skade. De hater deg for at du stiller spørsmål ved deres infame løgner, som de mener at du skal tro helt og fullt på uten å stille spørsmål ved, ja de er faktisk så korka inne i sine forvridde sinn at de er av den oppfatningen at deres bedrag og løgner er en gave til deg og som du burde motta med ydmyk takknemlighet. De blir rett og slett forbannet på deg fordi du klarer å se hva slags lystløgnere de er og fordi du viser dem at du er et intelligent menneske. Narsissister hater det, og det gjør dem skikkelig forbannet, for det vil jo si at den de anser som kjæledeggen/slaven sin kommer til å gli ut av det slimete grepet de trodde de hadde på han/henne.
Sadisten/narsissisten må jo da begynne å kikke seg om etter ett nytt offer som han/hun kan mishandle og suge tom for livskraft, og det krever mye jobb, veldig mye jobb også, noe som igjen vil si at den innsatsen sadisten/narsissisten hadde lagt i den personen som klarte å se gjennom han/henne, den var bortkastet.
Men den coverte narsissisten hopper ikke inn i et nytt forhold med en gang, da han/hun jo foretrekker å holde på et offer lengst mulig og plage dem mer og mer for å knekke de på plass, og fordi han/hun er redd for at folk skal forstå at det er noe galt hvis de hopper for raskt inn i et nytt forhold. Men samtidig er de alltid på jakt etter energi forsyning, enten ved å være utro eller smiske for andre som kan gi dem litt “dop” gjennom dagen. Oppmerksomhetshoring kalles det på godt norsk.
En proff narsissist ville fint klart å sugd offeret sitt tomt, en amatør nars sliter på det området big time, og dette kan muligens være grunnen til at de går fra å være gode manipulatører til middelmådige manipulasjons amatører https://www.youtube.com/watch?v=o1ctmpKqPYI.
Jeg vet at narsissisten jeg var i et forhold med dreit seg ut to ganger på rad. Først med han hun var sammen med før meg, som hun, uten at det burde overraske noen, baksnakket til den store gullmedaljen. Og jeg trodde jo på henne helt til jeg selv oppdaget hva slags lystløgner hun var, men da tok jeg også kontakt med eksen så vi kunne utveksle erfaringer og opplysninger. De samtalene satt ikke akkurat narsissisten i et godt lys for å si det sånn. Jeg tok også kontakt med ei narssisten påsto at var ei veldig god venninne, som hu også snakket dritt om, der det også viste seg hun hadde løyet big time.
Å kontakte mennesker som narsissisten har baksnakket, er noe man burde gjøre når man føler at det begynner å skurre ved det narsissisten sier og/eller gjør. Ofte så sier disse parasittene en ting mens de gjør noe helt annet, og da burde varsellampene begynne å lyse. Å ta kontakt med personer som blindt tror på narsissisten, såkalte flygende aper, det må man ikke gjøre.
Skriv gjerne opp navnene på de narsissistene viser sin forakt for og noter hva narsissiten har sagt om dem. Du synes kansje det høres paranoid ut, det er det ikke. Narsissisten/sadisten samler alt av opplysninger om deg, som han/hun vil bruke mot deg når han/hun setter igang med mishandlingen og baksnakkingen av deg.
Men det er en stor forskjell på deg og narsissisten. Narsissisten vil bruke alle slags løgner blandet med sannhet for å sverte deg, du derimot vil kun bruke de faktaopplysningene som du har skaffet deg ved å gjøre slik jeg nevner over her, og de opplysningene vil overgå løgnene til narsissisten, da narsissister er de mest nedrigste vesener som kan finne på de jævligste ting både mot bekjente, arbeidskollegaer, venner og familie, uten å få det minste snev av samvittighetskvaler.
Og mange av de historiene som narsissistens tidligere ofre sitter på, kan du med litt hell innhente. Og løgnene narsissisten sprer om deg er ofte så sinnsvake at folk med gode sosiale antenner vil forstå at det de lirer av seg det henger ikke på greip. Og tar du kontakt med de narsissisten har snakket dritt om så vil du oppdage at det jeg sier her, det stemmer.
Tror du for eksempel en narsissist ville lagt ut det jeg skriver her på veggen sin på fb ? ALDRI, for mange av de han/hun har mishandlet/groomet, ja kansje også endog noen flygende aper vil våkne å se at, søren, det er jo henne eller han, som blir beskrevet her. Og flere av dem narsissisten har mishandlet og/eller baksnakket, de er også på narsissistens venneliste, fordi han/hun fremdeles har makt over dem, og da sier det seg selv at vedkommende ikke vil vifte med manualen på hvordan han/hun operer, så “fan klubben” vil fatte mistanke om hva de også har vært/er utsatt for.
Den store fordelen disse mishandlerne har, ihvertfall foreløpig, er at de som har vært utsatt for dem ikke snakker sammen. Men nå skal det bli slutt med det, for når du begynner å fatte en mistanke som peker i den retningen at du er sammen med en nars, så begynn og memorer eller ta notater av dem de snakker dritt om, ta så kontakt med dem, også når du er i forholdet med den du tror er narsissist, slik at du enten kan få bekreftet eller avkreftet dine mistanker.
Jeg har en plakat på veggen her av filmen Aliens, der det står «This time it`s war». Synes den passer veldig godt å avslutte med her.
