Hvis det er placebo effekten som er det gjeldende her, da vil jo det si at den har en fantastisk effekt, som jo er mye mer effektiv enn all verdens medisiner og behandling. Hvorfor forskes det da ikke intensivt på placebo som vel også er uten bieffekter ?
Eller er det slik at Gjerstad har noen evner som vitenskapen (eller mer korrekt, de som har vitenskapen som sin religion) ennå ikke har forstått, og i sin fortvilelse av å ikke strekke til med en forklaring på hva det er Gjerstad gjør som får folk han behandler til å bli friske, stempler Gjerstad som kvakksalver og det som verre er pga av deres egen utilstrekkelighet til å forstå at det som ikke kan forklares i dag, men kansje en gang i fremtiden, foreløpig må betegnes som uforklarlig.
“Full viten, dit når vi ikke. Det vil alltid være nye utfordringer, spørsmål, uløste gåter. Vår samlede viten er enorm. Så enorm at den bare overgås av èn ting. Nemlig vår uvitenhet.”
Jeg regner med det er flere enn meg som har lagt merke til at når mainstream media bruker eksperter, så bruker de som regel kun en av dem for å forsterke en allerede ferdiglagd konklusjon.
I debatt programmer så kan det være flere av dem, men her er det som i de programmene man kun bruker en ekspert, liten tid til rådighet slik at saken(e) kun blir behandlet overfladisk.
Allikevel vil flertallet av publikumet som ser eller hører på en slik debatt eller enetale som fremføres av en ekspert bli overbevist av ham eller henne fordi publikum har lite eller ingen kunnskap om det den såkalte eksperten snakker om, og godtar dermed de påstandene som blir fremstilt av en man ser på som en autoritet innenfor det temaet som bli tatt opp.
For å kunne avgjøre om noen snakker sant, det være seg eksperter eller andre autoriteter, så fordrer det at man har god kunnskap om det det snakkes om, allikevel så kan det være usikkerhetsmomenter som gjør at man ikke kan komme til bunns i en sak/tema.
Hvis man har flere eksperter som ikke er enige med hverandre og de får god tid til å argumentere mot hverandre istedet for et par minutter som de ofte gjør på radio og i TV, da vil man se at en sak ikke er så sort/hvit som den som regel blir fremstilt, men at den har et spekter av andre nyanser også.
Media vil ha oss til å tro at den sannheten de fremstiller er den eneste riktige, og man ser også i de fleste tilfeller at programlederen i debattprogrammer er forutinntatt. Det som ikke faller i programlederens smak, blir enten ignorert eller latterliggjort.
Hensikten med dette er å beskytte etablerte sannheter for enhver pris, og i den prosessen ofrer man alle andre alternativer som kan true det allerede etablerte. Og når dette gjøres så vil løgner i mange tilfeller promoteres i stedet for sannheten.
“Why do experts fail? Political pundits and business writers are paid to give opinions, not to be right. And as Freedman points out, despite life’s complexity, we prefer the simple advice proffered by informal experts, particularly when it reinforces our preexisting ideas or affirms our hopes (sleep your way to a six-pack!). The startling lesson of “Wrong,” however, is how often medical researchers engage in similar crowd-pleasing charlatanism.
“If,” Freedman writes, “a scientist wants to orexpects to end up with certain results, he will likely achieve them, often through some form of fudging, whether conscious or not.” He supports this assertion with a torrent of research — experts on experts — hoping to disenthrall readers from the seduction of scientific expertise. He notes this irony and devotes an appendix to explaining why his sources should prove more reliable: “Experts who study other experts’ failings are better equipped . . . to avoid those troubles.” On balance, Freedman is convincing, even if his explanation sometimes exhibits a bit of “cuz it’s true.”
“Wrong” makes a powerful case for the prevalence of scientific ineptitude. For example, data are often disregarded if they contradict the results that were predicted in research proposals written to secure funding. Moreover, most studies honored with publication benefit from journals’ preference for provocative, positive findings. This may, at first, seem reasonable, until Freedman points out that when multiple studies address the same question, the ones with positive results are much more likely to see print, even if the majority present negative findings. In this sense, prestigious scientific journals are no better than tabloids: They seek out attention-grabbing headlines, and researchers are eager to oblige.” http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/07/30/AR2010073002667_2.html
“Er det bare meg, eller er det flere som river seg i håret over hvordan TV- og radiodebattene har utviklet seg? Jeg tror vi er flere. En gjenganger i samtaler med kolleger og venner handler nemlig om en felles frustrasjon over hvordan ledende radio- og tv-debatter i stadig mindre grad bidrar til å få fram kunnskap og løfte de viktigste spørsmålene. Det handler om alt fra hvilke saker som løftes, hvordan de diskuteres og ikke minst sammensetningen av debattdeltakere i programmene.
Debattformatet tjener sin hensikt dersom formålet er å få fram forskjellige saklige synspunkter i en sak. Gjennom å belyse temaet fra ulike sider blir det enklere for publikum å gjøre opp sin egen mening.
For at formatet skal virke opplysende for publikum er det viktig at noen grunnregler følges. For eksempel at det er fokus på sak, ikke person. At man forholder seg mer til fakta enn til følelser, og setter ned foten når noen utfordrer fakta. Debattleder skal være nøytral og utvise respekt, det samme gjelder debattantene seg imellom.
De stiller spørsmål som skal bidra til å tydeliggjøre argumentasjonen slik at seerne og lytterne får best mulig informasjon, som i sin tur gjør dem i bedre stand til å ta informerte valg. Slik kan debattene også være med på å styrke demokratiet.
De siste årene har jeg imidlertid merket en dreining i dette, som for min del har gjort at disse debattarenaene oppleves som stadig mindre lærerike og interessante. Det handler om flere ting, men starter ofte med redaksjonenes valg av saker.
Jeg mener nemlig at debattredaktører stadig oftere velger temaer med følelsesmessig sprengkraft og dermed bidrar til å forsterke det som framstår som oppkonstruerte debatter på bekostning av viktigere saker med større konsekvenser for folk og samfunnsutviklingen.
Saker ser ut til å bli valgt på grunnlag av hva som får mye klikk i sosiale medier – kanskje i den tro at det vil generere flere lyttere.
I tillegg er fokuset ofte på person snarere enn sak, spesielt i saker som vedrører enkeltskjebner. Personlig erfaring sidestilles med sannhet, slik blir vi sittende å ta moralsk side i konflikten, uten å nødvendigvis forstå sakskomplekset. Dette gjelder blant annet ofte i saker som er betente fra før, eksempelvis vedrørende innvandring, klima og sikkerhetspolitikk.
Formen på diskusjonen er imidlertid også en utfordring, etter min mening. Gjentatte avbrytelser og hakkete form går på bekostning av god meningsbryting. Som om vi har blitt mer opptatt av kontroverser og motsetninger enn saklige argumenter. Kanskje vel så er tendensen til å sammenstille fakta med mening.
I en tid hvor forskning og fakta i større grad undergraves og delegitimeres, er dette blitt en reell utfordring og et problem for demokratiet der det er essensielt at politiske beslutninger nettopp bygger på godt kunnskapstilfang.
Mediene besitter mye av den agendasettende makten i samfunnet. De er således sentrale aktører i det norske demokratiet. Et velfungerende demokrati forutsetter en oppegående befolkning. NRK er i en særstilling her og kan fungere som et flaggskip for både mer opplyst dialog og debatt.
“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.
Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
“Finally, I figured out the game. I figured it out by noticing that all these guys popped up there like jack-in-the-boxes, rising up from underground tunnels dug centuries earlier by an army of evil moles.
They knew I would come eventually me or someone like me and they had made plans. The entire mountain and rabbit hole had been trapped and mined, and I began to look around for David Bowie in the Labyrinth.
Like Bowie, these pretend sorcerers gave themselves away to a keen eye, since they got more desperate the nearer you got to the truth. The longer I stayed on the right path, the less likely I was to be fooled by the next trap, and they knew that.
If you are a football coach setting up a defense on the field, you don’t put all your tacklers in the middle of the field, or all on one side. You spread them out. You want to block all possible paths to the goal.
You have to defend against the run and the pass, the short ball and the long ball.
It is the same with government. If you want to govern people, you have to keep them on the path you have chosen for them. That is how the governors understand government.
You may think government is about keeping people employed and building highways and educating children, but it isn’t. It is about governing them. Moving them around at will. Think of a governess. She keeps the kids out of trouble and molds them into the sort of adults her employer or her society requires.
Same thing with the governors. They keep you from troubling them and mold you into someone who can make them richer.
That is what our society requires, and very little else. With that goal in mind, the last thing the governors want is enlightened people or self-actualized people. Those people might make money for themselves, think for themselves, and govern themselves.
People like that make very poor clients. People like that are just trouble. So the governors have to head them off.
Since people take many different paths, the governors have to place their blockers and tacklers everywhere. They have to have blockers for smart people and dumb people, lazy people and ambitious people, caring people and uncaring people, progressive people and conservative people, men and women, young and old.
And they have to have blockers and tacklers up and down the field, on the fifty-yard line as well as on the five-yard line. If you get past one line of tacklers, they have to have another line ready for you.
To switch the visualization, no matter how high up the mountain you climb, they have to have some guru on a goat-ledge positioned there to shunt you off on the wrong path.
No matter how deep down the rabbit hole you have climbed, they have to have some bearded caterpillar waiting for you to give you bad advice in solemn tones, recommending you eat the wrong cake or try the wrong door.
I admit it took me a while to figure this out. Over the past decade I have lost more and more of my old heroes. I got around them and moved on up the mountain.
But then I came to another set of heroes perched up there, and instead of learning from my past mistakes and looking at these heroes with suspicion, I instead protected them from questions like that. I didn’t want to lose them, so I didn’t look closely at them. I nodded politely in the old ways and knelt down for the next lesson.
But eventually they said something that didn’t fit the script, and the curtain was torn. I then felt like Jim Carrey in The Truman Show, when his car radio accidentally picks up the director’s channel. I was forced to pick up my bamboo mat and kettle of fish and move further up the mountain.
No matter how high I got, I was always met by a new expert, pointing sideways along a path and smiling knowingly.” – http://mileswmathis.com/guru.pdf
I skolen så lærte vi at jula handlet om å feire Jesus fødsel. Videre så lærte vi at Jesus var snill, god rettferdig og alltid hjalp de som var i nød dagen lang året rundt. Han ble til og med spikra opp på at kors for å bøte på våre synder, og den eneste gangen han ble skikkelig sur og sinna og også tydde til vold var da han jaget pengevekslerne ut fra templet. Det vil i dag omtrent si det samme som om han skulle ha pisket bankfolk ut av bankene deres og aksjespekulantene ut av Oslo børs eller Wall Street. Med andre ord Jesus likte ikke parasitter som ikke gjorde noe annet enn å hole til seg mest mulig på andres bekostning.
Og det er jo her paradokset med jula kommer inn. Hvis vi skal følge Jesus eksempel, så må vi kutte ut den julefeiringa vi nå holder på med. Hvis Jesus ser på oss nå, tror du at han da blir stolt ? Tror du han setter pris på at den ene dagen da vi liksom skal hedre han, at vi da løper matrelismens, produsentene , bankene og aksjeeirenes ærend ? Joda vi passer på at de vanskeligstilte denne ene dagen i løpet av året også får feire jul, for jul med dårlig samvittighet det vil vi helst ikke ha. Resten av året så skrur vi av samvittigheten.
Og Jesus blir ansett som grunnlegger av kristendommen, det var ihvertfall det vi lærte da jeg gikk på skolen, men hva hvis det ikke var slik, hva hvis Jesus personlig så på organisert religion som noe vederstyggelig, ja som et maktmiddel til å undertrykke oss med ? Hva hvis Jesus faktisk var en virkelig skeptiker, ikke slik som disse liksom skeptikerne av i dag som forteller oss hva som er rett og galt ut ifra deres perspektiver og holdninger, slik som fariseerne gjorde det på Jesus sin tid, men en som ville at vi selv skulle gå i dybden for å finne fram til sannheten ? For han sa jo at sannheten ville sette oss fri.
Kan det tenkes at det Jesus egentlig forkynte var en holisitisk tankegang der det å få til et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel, et samarbeide mellom hjerte og hjerne, intellekt og samvittighet, at det var det han ville lære oss ? Se de første 20 minuttene i denne videoen for å få en meget god forståelse av et slikt samarbeide mellom de to hjernehalvdelene. (Bloggen fortsetter under videoen).
Skulle dette være tilfelle så vil det jo si at Jesus var en anarkist. Og ekte anarkisme kan kun eksistere når man har et slikt godt samarbeide mellom intellekt og samvittighet. Anarkisme blir veldig ofte, ja i de fleste tilfeller ansett som noe kaotisk, som en lovløs og farlig tilstand, men det er feil. Anarkisme er den vanskeligste styreformen som finnes fordi den fordrer at vi blir slik vi har blitt fortalt at Jesus var https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/anarchism-not-what-you-think-it-is-/499620696762437
Når man er i direkte kontakt med ens samvittighet og den har en god kommunikasjon med intellektet, da vil man automatisk forstå hva som er rett og galt, hva som er ondt og godt. Da vil menneskelige lover bli overflødig, og man vil hele tiden være i stand til og også gjøre det som er riktig. Og hvis historien om mannen Jesus er sann, så forsto han det ut til fingerspissene. Han levde som han forkynte. Det var ingen motsigelser mellom hans ord og handlinger.
Flertallet av menneskeheten i dag går den helt motsatte vei av den Jesus viste oss. De fleste mennesker av i dag er uvitende satanister, som tråkker på så og si alt det Jesus forkynte, og da har jeg ikke utelatt de såkalte kristne, da det blant dem finnes veldig mange dobbeltmoralister som baserer seg på blind eller overfladisk tro som de antar at vil bringe dem frelse på dommens dag. Men det eneste som vil bringe noen frelse er sann kunnskap, alt annet vil føre oss inn på ville veier. (Se videoen under her hvis du tror jeg tuller når jeg sier at flertallet av oss er uvitende satanister) God jul.
Er det ikke merkelig at selv om historien gjentar seg gang på gang, ja omtrent som i en endless loop, så ser det ut til at vi ikke legger merke til det. De samme splitt og hersk teknikkene blir av våre “kjære” ledere, det være seg politikere, adelige eller media, brukt om igjen og om igjen. Propaganda og manipulering blir av flertallet sett på som sannhet. Det er alltid en spesiell type mennesker som inntar makten. De kan ofte virke mer menneskelige enn det ordinære individer er fordi de er dyktigere til å etterligne vårt kroppsspråk og følelses liv, og de blir heller ikke nervøse og utsondrer kroppsvæske (svette) eller får en økt puls i situasjoner der du eller jeg normalt ville fått det. Dvs at slike mennesker kan lyve så det renner av dem og samtidig bli trodd på uten at vi kan se det på dem og de får overhodet ikke noen dårlig samvittighet pga det.
De er med andre ord veldig gode og overbevisende skuespillere, men bak deres maske skjuler det seg noe helt annet enn det de viser utad. Dette er mennesker som kan begå drap, men da helst indirekte ved at de får andre til å skitne til hendene sine for seg (dette gjelder de av dem som er intelligente og høyere oppe i samfunnets maktpyramide), f.eks. en statsminister som beordrer flyvåpenet til å bombe et land, der ikke bare fienden vil få kjenne ødeleggelsen fra de fallende og detonerte bombene, men også sivilbefolkningen. Slike individer sover ikke dårlig om natten fordi han/hun har drept og lemlestet kvinner og barn, nei vedkommende føler bare en berusende makt der empatien med ofrene for hans ugjerninger er totalt fraværende.
Og denne: “Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html, og få en særdeles god innføring i hva psykopati er for noe. Det vil ta deg maksimalt 80 minutter å se videoen og lese de to artikklene jeg her viser til, og man vil forstå at alt annet kun er symptomer som stammer fra dette og at man må ta det onde ved roten for at pasienten (menneskeheten) skal kunne bli frisk fra den kreftsvultsen psykopati er.
Og vil man gå dypere i dybden når det gjelder dette emnet, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=3&hc_location=ufi (Stort arkiv om psykopati. Bruk Chrome nettleser for å åpne arkivet)
Politikere er de eneste som ikke trenger å ha fagbrev for å utføre en jobb, det er bare det at de utfører ingen jobb, de driver hærverk, de river det som er blitt bygd opp ned, og paradoksalt nok så får de også lønn for “strevet”.
Hvis du eller jeg begynner å diagnostisere, gi råd, skrive ut resepter og endog operere syke mennesker på bakgrunn av hva vi har lest et tre binds legeleksikon, eller enda verre fordi vi hadde gått på BI, så ville det fått alvorlige konsekvenser. En helseminister burde vel være en som har jobbet innenfor helsevesenet, en som begynte på “gulvet” og jobbet seg oppover til der han eller hun er nå i dag, og slik burde kravet være for alle som vil bli minister, for det er først når man har praktisk innsikt i noe at man kan utføre en god jobb.
I dag så vil jeg tro at de fleste av oss har forstått at en politiker ikke er noe annet enn en programmert robot som skal utføre det som står i partiprogrammet. Og det er totalt umulig og omprogrammere en slik robot.
Når to slike roboter som ikke hører til i samme parti møter hverandre så ramser den ene opp programmet sitt, mens den andre ramser opp det den er programmert til. Skulle den ene roboten ha blitt programmert med noe fornuftig, noe som faktisk kan skje en sjelden gang, så vil ikke den andre androiden klare å oppfatte det, men til det kjedsommelige gjenta innprogrammerte fraser og tåkeprat til kjølesystemet nesten går varmt.
Og som vi vet eier ikke roboter menneskelige følelser. I den seinere tid så har det kommet japanske modeller som til en viss grad klarer å etterligne ansiktsutrykk og kroppsspråk, men dagens politikerandroider er ikke oppgradert på det området foreløpig, og glad skal vi være for det, for da blir det jo enklere å oppdage når de kjører løgn programmene sine, dvs hver gang de åpner brødluka si. Spør du meg så skulle disse skadedyrene av noen humanoider vært byttet ut med mennesker for lenge siden.
“Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.” Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.
Jeg undrer meg, og jeg vet at jeg ikke er alene om det, for hvem er det journalistene tjener ? Er det ytringsfriheten og demokratiet, eller er det aksjonærene i de bedriftene de jobber i sine interesser de tjener ? En journalist, eller videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner som jeg mener er mer korrekt å kalle dem, er avhengig av inntekten i den jobben han/hun har, og hvis journalisten ikke gjør som eieren(e), eller redaktøren gir beskjed om, så vil journalistens jobb henge i en tynn tråd. Redaktøren er selvfølgelig ansatt av eierne som representant for dem og har derfor svært liten reell makt, selv om det kan se slik utad, og selv om redaktøren lever i den villfarelsen at han/hun faktisk har reell makt.
I dag så er det frittsående individer og nettsider/blogger som står utenfor det etablerte media som leverer ekte og oppriktig journalisme. Her finner man mennesker som tør å stille de spørmålene som det er påkrevd at man stiller for å opprettholde ytringsfriheten og demokratiet, mennesker som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke har en trussel hengende over hodet på dem og som forteller dem at hvis de ikke holder seg innenfor den politiske korrekthet, så er de ute av det “gode” selskap og uten jobb. Disse frittstående individene hever som regel heller ingen lønn, men jobber på eget initiativ, og har et engasjement som betalte journalister i dagens samfunn ser helt ut til å mangle. Ja det kan faktisk se ut som videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner får betalt for ikke å stille viktige og prekære spørsmål.
Et spørsmål som ofte taes opp er hva skal vi gjøre når oljen tar slutt. Av alle de difuse svarene som media og de såkalte eksperter gir oss så hører man aldri at industriell hamp er løsningen, noe som jo forteller en hel del om nivået til de såkalte ekspertene og hvor inkompetent media ofte er til å finne habile individer som vet hva de snakker om og som virkelig har noe vettugt og matnyttig å si. Og vil man vite det som er å vite om industriell hamp, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.1091648902453.56253.1563436195&type=3&pnref=story
Og hver gang det er noe galt, f.eks. når det er snakk om forurensning, så er det ikke produsenten som har produsert produktene som forpester miljøet som skal ilegges skatter og avgifter, nei det er forbrukeren som skal betale for produsentenes synder. En virkelig journalist ville jo ha påpekt det, og så spurt om ikke det burde vært omvendt, for hvis media øver sterkt nok press så kan de få gjort mye reelt, da kan situasjonen snues. Dessverre ser vi sjeldent noen gode eksempler på det.
Og hva med millitæret og politiet ? En ekte journalist ville stilt spørsmålet om hvilken side disse to maktinstansene står på hvis det villle blitt en kamp mellom staten og folket. Man behøver ikke ha en mastergrad i historie for å forstå hva slags utfall en slik situasjon ville endt i, men når folk flest er historieløse og indoktrinert med propaganda, da er det på sin plass med litt historie undervisning, men det ser ikke ut som om det er stor interesse blant våre “kjære” journalister i å bedrive slikt da flertallet av dem jo også er et produkt av den samme propagandaen de selv formidler.
Men det er jo klart, at hvis folket ble opplyst om dette, så ville det blitt svært vanskelig å få frivillige til å verve seg inn i hær, flyvåpen og marine, for ikke å snakke om at søkermassen til politiet også ville sunket betraktelig.
Og når politikerne juger og blir tatt på fersken gang på gang med å sløse med skattebetalernes kroner, hvorfor forlanger ikke media da, på velgernes vegne, at det skal få konsekvenser for politikerne akkurat som det får for andre kriminelle ? For media er faktisk i den situasjonen at den kan få bukt med det kriminaliteten innenfor makta som har skreddersydd regler til seg selv slik at de går fri for sine forbrytelser.
Media blir kalt den fjerde statsmakt, men det er jo en latterlig benevning når man vet at den i de fleste tilfeller er et verktøy for styresmaktene og den finansielle eliten som har kontroll over media kanalene. Og i svært mange tilfeller har den finansielle eliten den samme agendaen som politikerne som sitter med makten har.
Det er jo bare å se på nedskytingen av det russiske flyet Tyrkia sto for. Alle vet nå at sønnen til den tyrkiske presidenten handler olje med terrororganisasjonen IS, og at den tyrkiske presidenten er gjennomkorrupt, men allikevel så ser vi ihvertfall ikke her hjemme at noen av mainstream medias lakeier forlanger at Tyrkia blir sparket ut av NATO, og det stilles heller ikke spørsmål ved hvorfor ikke NATO selv gir Tyrkia avskjed på grått papir. Eller hvis den nåværende tyrkiske presidenten må gå av, hvem vil da overta etter han, og vil hans etterfølger være ukorrupt ? For hvis det er slik at en korrupt leder blir erstattet av en ny som også er korrupt så er man jo like langt.
Og hvorfor blir underholdning og trivialiteter fremstilt som nyheter ? Fordi, som også innledningen over her nevner så er den store massen uinformert, de forstår ikke at underholdning fremstilt som nyheter er en distraksjon slik at vi ikke skal interessere oss for opplysninger og informasjon som har noen verdi for oss. De er der for å få oss til å tro at det trivielle er av større viktighet enn det som berører oss i det daglige liv.
Årsaken til at tilstanden er som den er må være at veldig mange av dagens journalister er dumme som brød, eller så er de redde for å fremme disse spørsmålene og problemstillingene, eller så er det en kombinasjon, og begge deler er en fare for demokratiet og ytringsfriheten, særlig med tanke på at flertallet er uinformerte og derfor selv mangler evnen til å resonnere seg fram til noe annet enn det de får ferdig servert slik at de klarer å fordøye det, nemlig ferdiglagde konklusjoner.
Når vi er små så får vi grøt og middag for babyer, men når tennene kommer frem så må vi selv begynne å tygge maten, det kan se ut som om svært få av oss har kommet forbi spedbarnsstadiet, i hvertfall mentalt sett.
“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.
Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
“Dette er Norge som vi viser frem Verdens beste syke og gamlehjem Og veier, tunneler og skoler er topp Vi hjelper hele verden, og økonomien går opp Og alle er lykkelige, alt er visst bra Men hvor skal man skue alt dette ifra?
Fra Løvebakken ? Det er vel opplagt Det eneste stedet hvor ingen blir oppsagt Med løfter til salgs for en billig penge Men det de lover må man vente på ? Lenge Og det er vel ikke alltid at noe skjer Men pyttsan, vi vet ting tar tid for komiteer Og nå er vi blitt såpass trent I å vente At folk dør I køen på hjelpen de sendte I fjor eller forfjor, men det er snart glemt For de Uansvarlige er ingenting slemt
Her er det budsjett og balanser som teller Liv måles jo ikke I følelser heller Nei, det er prinsipp og partipolitikk Så vekk med fornuften og vettet man fikk Man trenger kun ord I en maktkorridor
Kanskje du syns at jeg syter og klager I rim eller prosa fra sure mager Men jeg håper å være de svakestes stemme Når den er forstummet så vil du fort glemme At det er Ditt Ansvar og det er Vårt Land Å IKKE bry seg om ? Nei, det går IKKE an Hvis du selv syns du er Menneske – med litt vett og forstand Og ikke bare folk ? Og er fullstendig ignorant
Men snart går du hjem og slapper av og hviler I sofaen Og tenker ditt om dette her for vondt skjer bare en annen Til plutselig en dag før du vet det så har det skjedd akkurat deg Og da er det litt for sent å angre at du gikk de stummes vei For da kan ingen lenger høre ? I statens store døve øre
Og dette er blitt Paradisets Paradoks At istedenfor å dele så har hver sin egen boks Og er først til mølla for å mele kun sin egen kake Og jo mer du har jo mer skal til for at andre skal få smake Så kanskje alt er kun vår egen feil Kan hende jeg taler til eget speil…”
Opp gjennom de siste tre åra så har jeg sett og hørt flere tusen videoer, og de fleste av dem har jeg lastet ned og gjort om til mp3 filer sånn at jeg kunne lytte til de mens jeg var på jobb som kirkegårdsarbeider (parkvesenet). Mye autopilot jobbing i det yrke som gressklipping, raking og graving og igjen fylling av graver slik at man faktisk kan gjøre to ting på en gang.
Jeg har lært utrolig mye ved å lytte på intervjuer, seminarer og dokumentarfilmer, og jeg vet det høres rart ut men blant alle de jeg har lyttet til så er det en som skiller seg ut helt eksepsjonelt, nemlig denne https://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8 spilletid fire minutter.
Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger jeg har hørt og sett på den, men det begynner å bli endel ganger nå. Jeg har aldri noensinne blittt så inspirert av å høre et menneske fortelle sannheten, jeg tuller ikke når jeg sier at hver gang jeg hører krigsveteran Mike Prysner i denne videoen så får jeg gåsehud og håra i nakken og på armene mine står rett opp, og omtrent hver gang så apulaudere jeg også når publikum i videoen aplauderer, jeg klarer rett og slett ikke å la vær.
Dette er den fineste og ærligste talen jeg noensinne har hørt og ikke engang talen til Chaplin i Diktatoren kan måle seg med Prysner sin, selv om den også er bra https://www.youtube.com/watch?v=LBpX0pkWKDY Jeg håper så mange som mulig vil ta en titt på både Mike Psrysner og Chaplin sin tale. Jeg kan garantere at de begge vil inspirere big time.
Kan vi tamoralsk avstand fra vår militært overmektige allierte USA, eller vil NATO i fremtiden bringe landet inn i et stadig mere hjertelig forhold til de mange millitærdiktaturer som ved USAs hjelp preger samtiden ?
Selv om Norges utenrikspolitiske økonomiske og millitære suverenitet i dag under trusselen fra supermaktenes millitærmaskiner og menneskeforaktende voldspolitikk ikke lenger eksiterer, så er allikevel situasjonen ennå ikke kommet så langt at landet fullstendig har mistet sin moralske rett til politisk ytringsfrihet.
Frykten for å fornærme USA, bør ikke være større enn frykten for den ettertidens dom som sikkert vil bli felt. Det dreier seg ikke om Norges medlemskap i NATO, det dreier seg om vår holdning innen alliansen. At vi ikke gjør annet enn å slikke amerikanernes støvler, vil neppe skaffe oss noe vakkert ettermæle.
I de gode gamle dager dannet reaksjonære statsoverhoder den berømte “Hellige Alliance”, – noe slikt har vi dessverre ikke i dag. Imidlertid begynner nu NATO, på grunn av USAs beskyttelse av en lang rekke små eller fattige land, å kvalifisere seg til tittelen “Den Skinnhellige Alliance”.
Vår stilling innen NATO er i virkeligheten den at vi er amerikanere uten stemmerett, vi er en slags passive annenrangs undersåtter uten innflytelse på herskerstaten USAs virksomhet, og uten innflytelse på vårt eget lands fremtid. Hva som skal skje med oss blir avgjort langt utenfor Norges grenser. Bare kommune og bygdepolitikk har vi tilbake å trette om.
Vi er et geografisk strategisk område innen et militært kompleks, behersket av en supermakt, og å bryte ut av NATO er i dag umulig. Hva vi kan gjøre, er å beskytte våre lokale, vårt indre “kommunale” selvstyre. Det kan i alle fall skje på to måter: 1. Restaurering av våre ytrings og informasjonsfrihet.
2. Antagelse av anti junta lover, dvs lover som forbyr hæren, politiet og domstolene å fungere som maktbud fra NATO og en eventuell norsk marionetteregjering uten Stortingets parlamentariske sanksjon.
For å illustrere punkt1; hva det etter krigen er blitt til med vår ytrings og enda mere informasjonsfrihet, skal her bare nevnes et eneste eksempel – Vi er gjennom mere enn 20 år blitt så vant til pressens og kringkastingens frivillige selvsensur, at vi nesten ikke lenger legger merke til den. Vår informasjonsfrihet er blitt av en slik art at objektive nyheter blir oppfattet som kommunistisk løgnpropaganda. Vi vil ikke høre sannheten lenger.
Ansvaret for denne undergravingen av åndsfriheten hviler på Rikskringkastingen og på 95% av norsk presse. I 24 år har man ved å underslå USAs maktpolitikk mot bedre vitende forfalsket hele vår politiske informasjon. Vår satelittstat er et demokrati i forfall. Vi har som mange små land vært tvunget til å gi fra oss vår suverenitet, men det skammelige er at vår tankefrihet har vi gitt fra oss frivillig.
I Norge er sensur unødvendig, vi kan beholde en meget høy grad av frihet, fordi vi ikke bruker den. Den overveldende majoritet er på forhånd enig med Voice of America – allerede før man vet hva saken gjelder.
Man kan jo lure på hva slags kompetanse de som liksom skal avgjøre noe slikt har http://www.nrk.no/ytring/kronikk_-norge-ma-endre-kurs-i-narkopolitikken-1.12669818 når de til og med forbyr industriell hamp, som ser ut som cannabis planten men som er uten virkestoffet THC som er stoffet som gjør at man blir ruset. Man må røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe for å bli høy på industriell hamp, og da blir man jo høyere av å røyke sokkene sine. Skal vi forby sokker også ? Industriell hemp kan erstatte alle syntetiske stoffer, papir plast, bygningsmatrialer, oljen (ja oljen som vi lurer på hvordan vi skal klare oss uten) ++++ og det er den planten som er istand til å oppta mest gift i seg fra jorden den er plantet i og i luften den har rundt seg.
Det er altså snakk om en plante som kan redde verden, verdens mest allsidige plante, som både de største avholdsorgansiasjonene tilsammen med kriminalpolitiet og politikerne har forbydd. Inkompetanse må jo være det minste man kan tillegge disse forbyderne, jeg heller vel mere dit hen at de løper de industriene som føler seg truet av denne planten sine ærend.
“Hamp ble dyrket i Norge i vikingtiden, og ble brukt til blant annet klær og tauverk.
Slektskapet med cannabis-planten som brukes til å fremstille marihuana har ført til at all hamp er oppført på den norske narkotikalista – også de typene det er umulig å lage narkotika av.
Og slik skal det fortsatt være, mener Helse- og omsorgsdepartementet.
I samråd med justis- og landbruksdepartementet har vi kommet til at det ikke fremmes forslag om å åpne for hampedyrking nå, heter det i et ferskt brev.
Avslaget kommer til tross for at Legemiddelverket og Mattilsynet i vinter meldte at hamp kan dyrkes i hele Norge, med «relativt begrensede økonomiske og administrative konsekvenser». Etatene foreslo regelendringer for å åpne for hamp.
Tidligere forsøk på å åpne for hampdyrking, blant annet fra daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen i 2001, ble skutt ned av helsemyndighetene med henvisning til signaleffekten i narko-politikken.
Denne gangen argumenterer departementet med at verdien av en eventuell hampdyrking vil være begrenset, og omfanget vil bli svært beskjedent. Samtidig vil en åpning for industriell hamp kreve administrative ressurser til etablering og drift av en kontroll- og tilsynsordning, heter det i avslagsbrevet.
Siste land med forbud
Det er skuffende at regjeringen opprettholder et forbud som er innført på feilaktig grunnlag og ødelegger for grønne arbeidsplasser, sier formann Kim Gebecke i Foreningen for norske hampebønder. Han avviser behovet for omfattende kontrollordninger.
Resten av Europa klarer å skille mellom industrihamp og marihuana. Det er det ingen grunn til at Norge skal rote sammen begrepene, sier Gebecke.
I svarbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet blir ikke økologiske hensyn eller bønder nevnt med ett ord. Det virker som departementet tenker mer på forvaltningen fremfor å investere i en miljøvennlig fremtid. Det er pinlig at norske myndigheter tviholder på løgnen om at industrihamp hører hjemme på narkotikalisten. Industrihamp hører hjemme på norske jorder, sier Gebecke.”
