Behov og begjær er to forskjellige ting. Behovet for mat, klær og tak over hodet er noe vi alle har, og som alle i hele verden også kunne vært i besittelse av var det ikke for begjæret til de som styrer verden. Deres begjær er umettelig og det går på bekostning av alle andre sitt behov.
Disse parasittene skaper også et umettelig og kunstig begjær hos oss andre som ikke lever på grensen av sultedøden. Disse kunstige behovene for varer og tjenester vi ikke trenger fjerner vårt fokus fra det vi egentlig burde ha fokuset på, nemlig de som uten samvittighet plyndrer det de kan plyndre for å tilfredsstille sitt syke begjær. De skaper til og med kriger for å dekke over deres udåder.
Enda du og jeg har mye mer til felles med de vi blir beordret ut i krig mot enn dem som sender oss ut i strid, så går vi villig med på å adlyde ordre om å ta livet av våre medmennesker, og det gjør vi fordi vi tror på det vi blir fortalt uten selv å finne ut om det vi blir fortalt er sant eller ikke. Det vil si at våre fiender er ikke mannen eller kvinnen i gata i nabolandet i et land to tusen mil unna, nei våre fiender kjenner vi meget godt, vi ser dem på tv, leser om dem i avisene og hører om dem i radioen. Det er de som kun er ute etter profitt og makt, det er de som alltid skal ha rett men aldri er interessert i gjøre det rette, med mindre det kan innbringe dem enda noen kroner inn på deres allerede stappfulle kontoer. De er våre virkelige fiender.
Politi og militære tar ordre fra dem. Alle som jobber i yrker der de kan utøve makt med våpen har gitt fra seg evnen til selvstendig tenking, de har den fysiske makten i sin vold, og sjela si har de leid ut, for vet man ikke den egentlige hensikten bak ordrene man får og utfører, så er man ikke fri, da er man et redskap i det onde sin tjeneste.
Evnen til å skille usann og sann informasjon fra hverandre er nøkkelen til frihet, det gjør oss i stand til å skille hva som galt og hva som er riktig. Nei, man kan ikke vite alt, ingen kan det, men man kan gjøre så godt man kan for å holde seg informert, og gjennom den nye informasjonen man tilegner seg, så revurderer man det man allerede vet ifra før og på den måten holder man seg ajour, og man vil da også forstå at noen gamle sannheter må byttes ut med nye sannheter når fakta tilsier det, mens andre ganger så må den nye informasjonen man har tilegnet seg forkastes.
Vår bevissthet er manipulert, programmert og bedøvd, ikke av oss selv, men av andre, og de som manipulerer og programmerer oss er også manipulert og programmert.
Ved å tilegne seg sann kunnskap vil man kunne programmere seg seg selv da vi mennesker er som datamaskiner (vi er ikke datamaskiner, men vi er som) og man vil se verden gjennom helt andre brilleglass, glass som er krystallklare, men selv om man kan se klart gjennom dem, så vil ikke det synet som møter en være behagelig, det vil for å si det rett ut være vederstyggelig, men det vederstyggelig kan gjøres om til noe bra.
Første steg i retning for å få til en mer empatisk verden er å få bevisstheten til så mange mennesker som mulig til å fungere slik at den kan jobbe for egen maskin, få den opp på et nivå der propaganda, indoktrinering og hersketeknikker ikke lenger vil ha noen påvirkningskraft. Når det er en realitet, så kan det praktiske arbeidet begynne.
Det meste av det jeg sier over her, er input jeg har fått etter å ha lyttet til Mark Passio og krigsveteran Michael Prysner.
Som man skulle skrevet det selv. Flott innlegg!