Mange jenter i 12,13,14,15 års alderen ser ut som kloninger av Britney Spears. De beveger seg ofte med den voksne kvinnes bevegelses klisjè, tillært og innstudert. De snakker eller skriver SMSer på sine mobiltelefoner, mens de prater med hverandre, alle antrukket i kostbare merkeklær, dels som signaler om foreldrenes velstand, dels som følge av det kollektive press miljøene deres representerer.
Buksene sitter tett som hud over uferdig uutviklete rumpe, magene er bare, sommer som vinter. De er utstuderte sminket, og det vesle de må ha av pupper er løftet opp og fram for alt det er verdt. Sexy. For enhver pris sexy. De går der som forpjuskete små symboler på en kynisk matrealisme. Når man er i den alderen , er man ennå barn. Barnet har da rett til å leke, rett til å lete, rett til å utfordre sine egne grenser, rett til å være seg selv, til å forme sin identitet ?
Noen har stjålet disse jentenes barndom. I rå jakt på profitt er det skapt rammebetingelser for barnas selvbilder som de ikke har en snøballs sjanse i helvete til å slippe unna. Markedsførere, trendanalytikere og produsenter av popkultur i alle avarter, har forent kunnskap og krefter i et dynamisk samspill for å omforme disse barna til nye rastløse forbrukere. De blir påtvunget idealer og drømmer som er formet for å gli sømløst inn i deres indre fantasi og forestillingsverden.
Tenk hva dette påfører kommende generasjoner. Seksualisering er et sikkert grep i jakten på profitt. Den blir utviklet gjennom et symbiotisk samspill mellom alle som opptrer på det samme markedet, kjendisbladene, produsentene av reality og såpeserier, produsenter av forbrukervarer osv, osv. Metodene blir finslipt av reklamebyråenes profesjonelle eksperter på manipulering av menneskesinnet.
Har vi ikke nådd et mettningspunkt når det gjelder å tåle realtyserienes uforpliktende dyneløfting, og de tabloide medienes reportasjer om kjendisers intense og sanselige forhold som tar slutt etter to måneder? Nei tvert imot, det virker det som om vi aldri får nok.
For de få av oss som har gjennomskuet manipuleringen, så ser vi at vi er vitner til hasardiøse forsøk på erotisering av livet og en snikseksualisering av kulturen hvor det er blitt en menneskerett å kjenne heftighet, lidenskap og begeistring hele tiden. Forfatteren Per Arne Dahl sier: Seksualiseringen av kjærligheten gir falske forhåpninger om sanselighet uten grenser og om rå lidenskap uten motstand. Og de som betaler den høyeste prisen for dette, er kvinner og menn, unge og gamle, som har latt seg forføre av bedraget og opplever nederlag, selvbebreidelser og hjertets ensomhet.
Profittjegere ser det ikke slik, i reklamen for moderne ting og opplevelse selger de livsstil og identitet, håp og ambisjoner, i et evig skiftende sammensurium. Den neokapitalistiske kultur har brutt ned mange etiske normer. Den erstatter dem med noe annet. Etikk er blitt et relativt begrep etter hvert som det er underlagt markedets lover. Med profesjonelle midler skaper reklamen holdninger, definerer kjønnsroller og lager normer for det estetiske.
Salg av kosmetikk og moter er utenkelig uten rollemodeller. I deres bilde tegnes det perfekte skjønnhetsideal. Grensene blir lagt helt i ytterkant av samfunnets oppfatning av hva som er akseptabelt. Neste trinn er å flytte dem over grensen, gjøre dem akseptable, og så flytte dem igjen. Det er ingen tilfeldigheter i kapitalismen verden, alt blir gjort med fullt overlegg. Når profitten stiger mot de store høyder, er operatørene bak kulissene vellykkede, neste uansett hva de har gjort.
Hensikten helliger midlet, både i prinsipp og praksis. Mennesket har mistet retten til å lytte til seg selv. Skjulte mekanismer for hjernevask er overalt, i regnet og i luften, i lydene rundt oss, lukten, musikken, bakken under beina våre og i bildene som møter oss. Tiden favoriserer bedragerne. Mennesket utvikler sitt selvbilde i mange faser. Speilingen fra omgivelsene er viktige. Problemet er bare det at gjenspeilingen er definert og formet av reklamebyråer.
Vår tids problem er at mediene blir styrt av trendsettere og profitører, og at den enkeltes selvbilde er manipulert fra starten. Hvordan kan vi gardere oss mot et virkelighetsbilde som hele tiden blir manipulert? Vi lever i en dybdeløs verden av simulering. Mediene kan brukes til det meste. Det er neppe den ting man ikke kan få innbilt folk, om man bare bruker riktige ord og bilder. De fleste av oss er forsvarløse når vi blir utsatt for manipulering, vi aner ofte ikke hva vi blir utsatt for. Og de færreste har noe å beskytte seg med.
Fra boken Sannhetens kår av Christian Borch som kan kjøpes bla her http://www.adlibris.com/no/bok/sannhetens-kar-9788202307967
