Når fornuften ikke strekker til, må man vifte med pisken. Argumentum ad baculum bruker makt som overtalelsesmiddel og benyttes ofte av dem som ikke ville greie å overtale noen uten trusler. “Det ville være mye bedre om du selv fortalte det vi vil vite. Vi ønsker vel ikke at din gamle mor eller din invalide søster skal utsettes for noe, gjør vi vel “
Det som gjør argumentum ad baculum til en tankefeil, er at man bruker irrelevant materiale i argumentasjonen. Strengt tatt argumenterer man ikke i det hele tatt, men bruker makt som overtalelsesmiddel. Og selv om maktbruk utvilsomt kan ha sin virkning når det gjelder å rette den tiltaltes oppmerksomhet mot talerens ønsker, betyr maktbruk at man oppløser og opphever fornuftsbruken.
Denne typen argumenter trives utmerket på den internasjonale scene. Mektige land som ikke får det som de vil med fornuftige argumenter, har sjelden noe i mot å kaste frem et lite argumentum ad baculum for å påvirke samtalens retning. Hvis det ikke virker, prøver de et noe større.
Når man bare presenterer to alternativer av flere mulige, snakker man om “falske” alternativer. Noen ganger kaller man dette “svart/hvitt feilen”, fordi man fremstiller en situasjon som et spørsmål om enten det ene eller det andre, mens det faktisk foreligger en hel rekke muligheter.
“Hvis du ikke er med oss er du i mot oss”
Det falske alternativet består i å overføre et begrenset valg. Feilen består i at man overser muligheten for andre valg. Ved å begrense feltet kan den som taler utelukke materiale fra diskusjonen, materiale som kunne ha påvirket resultatet. Denne tankefeilen skyldes ikke at man innfører irrelevant materiale, men at man utelukker relevant stoff. Falske alternativer brukes for å begrense valgmulighetene. Store politiske partier bruker det for å presse små partier, Fanatikere for eller i mot en sak bruker falske alternativer for å hisse opp alle dem som hverken bryr seg om det ene eller andre. Ideologer bruker denne tankefeilen for å klassifisere folk i enten den ene eller andre gruppen. De vil ikke bøye seg for det faktum at det finnes et stort register av individuelle meninger.
Et av de mer irriterende bruksområder for falske alternativer er statistisk informasjon. Markedsundersøkelser og offisielle skjemaer fungerer slik at de regner folk inn under en eller annen omfattende kategori. Skjemaer krever gjerne at man svarer ja eller nei selv om den enkelte vet at ingen av delene strengt tatt er dekkende. Personlighetstester som oppstiller hypotetiske situasjoner, innebærer alltid en grov undervurdering av menneskelig oppfinnsomhet.
Falske alternativer formuleres ofte i form av et dilemma. Men i og for seg kan et dilemma være en brukbar måte å argumentere på:
“Hvis vi importerer varer, eksporterer vi jobber. Hvis vi eksporterer varer, sender vi våre rikdommer utenlands. Siden vi enten må eksportere eller importere, vil vi enten miste jobbene våre eller gi fra oss våre rikdommer. (Men valget står ikke mellom svart og hvitt. Vi kan importere noe og eksportere andre ting.)
Den mest effektive bruken av falske alternativer er å tilby valget mellom enten noe svært ubehagelig eller det som du selv foreslår. Enten må tilhørerne følge ditt råd, eller de må innstille seg på at verden går under:
“Enten maler vi denne døren grønn, eller så vil vi bli mobbet og latterliggjort. Folk vil tro at vi ikke eier smak, og vi vil gjøre oss til narr for hele nabolaget. Du får velge selv. Jeg vil ikke påvirke din beslutning.”
Du må lære deg å legge frem det du mener er det eneste mulige valg ved å si:
“Mine damer og herrer, det ser ut til at det finnes bare to muligheter…”
Fra boken Språklig manipulering av Madsen Pirie 1987 som kan leses i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/641b8c67784cf10a535c95404621633b?index=1#0
https://www.sott.net/article/319148-The-25-rules-of-disinformation-and-propaganda
