“Vi lever i en underlig forjaget tid: Motorens og hastighetens tidsalder. Og nåtidsmennesket er preget av sin tid: Forjaget og rastløs. Det påfallende er, at til tross for denne hastighet , og den vinning som den iallefall skulle gi i tid, så har menneskene det alltid travlere. Istedet for å ha bedre tid enn før, har de nå for det meste aldri tid. Men ikke desto mindre er man alltid ute etter tidsfordriv ! Man fester, danser, spiller m.m.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Rastløsheten har ødelagt den åndelige balanse. Ødelagt evnen til konsentrasjon – og reaksjon. Interessen for de høyere verdier – de intellektuelle – er svunnet inn til fordel for det materielle. Man samler i lade og sier til sin sjel: spis, drikk og vær glad. Man er mett og søvnig – åndelig talt. – Og etter som åndsverdien og åndskulturen svinner, inntar kroppskulturen en alltid bredere plass. 

Istedet for kulturnasjoner, tales det nå om sportsnasjoner. Sporten er nå kulturens ypperste frembringelse. Man sporter. Og sporten utarter til sportsgalskap. Som i de gamle forfallstider samles nåtidsmenneskene igjen i 10, ja i 100 tusenvis av de store sportsarenaer. Og de hundretusener struper brøler – ikke egentlig over sportens skjønnhet eller ytelsen vurdert som sådan. Men over rekorden – millimeteren, sekundene. Kort sagt over sensasjonen.

Intet under at denne usunne ekstase må avføde en viss reaksjon i form av interesseløshet for de høyere verdier. Som det går med interessene, så er det øyensynlig også med selve evnen til tenking. Hvor mange leser for eks. nå såkalte tankevekkende eller tanketunge bøker ? Visstnok meget få. Man gidder ikke. Må jeg få be om en lett bok takk ! Eller en romanjournal – helst med bilder. Snart vil de formodentlig bare se på bilder – som barna – fordi dette er så lite anstrengende for tanken. Hvorom allting er, så befinner folk flest seg tilsynelatende i en slags åndelig ufølsomhet. Man reagerer ikke på det man burde reagere på.”

Ukjent