Dette er et utdrag fra boken Bjørneboe Norske forfatter i nærlys av Yngvild Risdal utgitt av Aschehoug 2. opplag 1974. Boken er blitt brukt i utdanningssammenheng, men jeg tror neppe at den blir det lenger. Det eksemplaret jeg er i besittelse av kommer fra Klosterskogen videregående skole i Skien. Etter hvert kapittel så kommer oppgaver man kan svare på. Jeg har skrevet opp et par av dem for å gi et eksempel på hvordan noen av dem er formulert. Utdraget jeg har tatt fra boken er jo også helt unikt . Det er jo et utdrag som faktisk får en til å tenke selvstendig og undre seg. Det må lese for å fattes. Utdraget vil nok også kunne være en provokasjon for de Salamandere som måtte lese det. Boken kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/c7be878ec49466cceae949516601cbe5?index=1#0
Er det mulig å bryte med det onde systemet – eventuelt kjempe mot det -, eller har systemet fullstendig makt over personene ? Helt konkret. Har den enkelte lærer i boka (Jonas av Jens Bjørneboe) mulighet til å unngå å bli en del av systemet ? Er det mulig å kjempe mot salamandervesenet ? Boka Jonas av Bjørneboe kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/3d1dd86485d94b697406a8541c6fb6c0?index=5#0
De fleste lærere, er, slik Bjørneboe beskriver dem, usikre, redde, svake, mennesker, besnæret av makt og autoritet. Derfor er de ikke i stand til å motstå den makt det ligger i å høre med blant flertallet, og underkaster seg lett reglement, autoriteter, eldre kolleger og den offisielle mening. Slik går det til at de fleste blir Salamandre, selv om de ikke er det når de kommer til skolen som unge lærere.
Frøken Bø er et godt eksempel på dette. Til å begynne med synes hun å være i besittelse av en viss medmenneskelighet. Hun føler en slags sympati for Jonas, og er slett ikke overbevist om at han passer på “Idioten”. Imidlertid er hun for svak og uerfaren til å stå i mot de eldre kollegenes kategoriske uttalelser og “gode råd”. Etter hvert glir hun inn i salamandermentaliteten, og Jonas blir for henne en gjenstand som kan manipuleres ved hjelp av utfylte skjemaer.
Lærerne har ikke alltid vært Salamandre, sier Jochumsen. Det understrekes da også at det ikke er elevenes skyld når de preges av salamandermentaliteten, “det er skolen som har gjort noe djevelsk med dem”. (s. 256) Elevene er i enda større grad enn lærerne fanger av systemet. De er umyndige, avhengige av voksne mennesker og blir fra første dag opplært til lydighet og respekt for autoriteter. Bare de sterkeste, de mest handlekraftige bryter over tvert og rømmer, sier Jungmannen, en lektorutdannet sjømann som seinere blir lærer på “de godes skole”.
Han legger til: “De virkelige rømmerne er bare helt ekstreme tilfeller, barn som er kommet i alt for sterk konflikt med skolen, og som har bevisste vanskeligheter. I virkeligheten lider så og si alle elevene under det samme i forskjellig grad”. (s 163) Som en ser – også lærerne er oppdratt innenfor det samme autoritære skolesystemet og tror dermed lett at alt er som det skal være. Systemet har ringvirkninger, og det er vanskelig å finne første årsak. Gjennom sin nøkterne, eller snarere kyniske oppdragelse til konkurransedyktige robotmennesker dreper skolen elevenes evne til forandring og nytenkning.
“Og derved rammer samfunnet seg selv; metoden slår tilbake i og med at det som skulle komme til av nytt ved enhver generasjon, det blir silet av, det blir drept i sin begynnelse. Der drives i alle nuværende skoler en kjempemessig, åndelig fosterfordrivelse; de nye årgangers barn blir aldri født. Bare noen få, de aller seigeste, klarer det, de overlever, og setter seg selv inn i verden som en slags krøplinger”. (s 257) Det er Jungmannen som tilegges disse ordene i en samtale med Marx ( ikke Karl Marx).
Bare fåtallet unngår altså og bli merket av salamandersystemet. Det er særtilfellene som unslipper. At også elevene blir fanget av salamandermentaliteten, styrker systemet ytterligere. Historien om Jungmannen er et eksempel på dette. “Bevende av ærefrykt” går han til lærergjerningen, sikker på at egne, dårlige erfaringer skal gjøre ham skikket til å bli en god lærer. Imidlertid viser det seg at elevene bare sitter og roper på pensum. Det eneste de er interessert i, er å dyktiggjøre seg til eksamen for seinere å gå ut i livet og konkurrere med hverandre om de beste jobbene.
Det viser seg umulig og motarbeide salamandersystemet. Etter tre år forlater Jungmannen læreryrket. Han er dermed en av de få for hvem VALGET er en realitet. Han er seg bevisst at skolevesenet, slik det nå virker, frembringer ondskap, og at det ikke nytter med reformer i helvete. Etter hans mening bør skolen råtne opp innenfra, det går ikke an å lappe på den. Derfor bryter han konsekvent over tvert – han vil ikke være medskyldig i de psykiske overgrep systemet fremtvinger.
For flertallet av lærerne er denne løsningen så og si umulig. En sak er at de fleste etter hvert er blitt for sløve til å reagere – en annen er at et slikt brudd for de fleste ville føre med seg uoverkommelige praktiske og økonomiske problemer. Som Jungmannen uttrykte det: “Det hender sjelden at lærerne stikker av. Det er, som De sa, en lang utdannelse”. (s. 163)
Enkelte lærere prøver å bekjempe Salamanderne innenfor systemet. Overlærer Jochumsen er en av dem. Han opplever tretti års nederlag i sin innbitte kamp mot flertallet. Riktignok kan han i det lengste sabotere Salamandernes arbeid, for eksempel ved å nekte å skrive under de papirer som dømmer Jonas til hjelpeskolen. Men han vet at kampen er håpløs:
“Men de (Salamanderne) ville komme igjen. De ville alltid være der, oversvømme skolevesenet, slik som de alltid hadde gjort. De ville seire”. (s. 71) Salamanderne er i flertall, derfor har systemet så stor makt at det er nyttesløst å kjempe mot det i lengden. Selv Jochumsen er på en måte fange av systemet, men han blir aldri en del av det, som Salamanderne.
Oppgaver
1. Hvilke egenskaper kjennetegner “Salamanderne” ?
2. Er skildringen av “Salamanderskolen” treffende ? Minner den om noen skole du selv har gått på ?
https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202265446108577.1073742115.1563436195&type=3