“Hvis du kommer langt nok ut får du se solen som bare en gnist i et sluknende bål, hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut får du se hele Melkeveiens hjul rulle bort på veier av natt, hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut får du se Universet selv, alle lysår-milliardenes summer av tid, bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt som juninattens stjerne, hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen
-til deg selv.”
Rolf Jacobsen
“De fleste av oss reiser med et tog uten å vite bestemmelsesstedet eller når det kommer. Alle kjemper om det mest komfortable setet og et sted ved vinduet slik at vi kan distrahere oss selv ved å se på at verden går forbi.
Vi holder frykten for det store ukjente på armlengdes avstand i en fjern fremtid ved å bruke narkotika, underholdning og andre avledninger kontinuerlig og later som om vi er udødelige og at døden bare skjer med andre eller i en nærmest uoppnåelig fremtid.
Og mens vi går på tomgang med tiden vår med distraksjoner, så nærmer toget vårt seg sin uunngåelige destinasjon for hver time som går.”
Utdrag fra: Jurgen Ziewe. «Vistas of Infinity – Hvordan nyte livet når du er død».
