Vi har blitt formet fra den dagen vi kom ut fra våre mødres liv, fordi vi er programerbare. Men vi behøver ikke la andre programmer oss, vi kan gjøre det selv, men i de fleste tilfeller så er det meget vanskelig fordi det betyr å knuse vante tankebaner, å gi slipp på komfortable virkelighetsoppfattelser som man ikke vil erstatte med nye, da slikt noe truer den komfortsonen man er i.
De fleste vil heller forsterke den programmeringen de har fått, gjerne med en mur som ingenting kan bryte gjennom. Men en mur som ikke er laget av det rette materialet vil før eller seinere smuldre opp. Og når den gjør det, for det vil den etterhver, da står man der naken uten noe forsvar.
Det man ikke vet det har man i de fleste tilfeller faktisk vondt av. I eldre tid før internett, så var det å tilegne seg helhetlig informasjon og kunnskap vanskelig, man hadde da en unnskyldning for å ikke kunne skille mellom løgn og sannhet, hva som var god programvare og hva som var dårlig, fordi det var meget vanskelig å finne alle bitene til puslespillet. I dag så kan man ikke lenger bruke den unnskyldningen, i dag er alt tilgjengelig, i dag kan man klare å sette sammen hele bildet, men det kommer an på prosessoren, det kommer an på om man engasjerer seg i problemene i verden og ønsker å gjøre noe med dem eller om man er bare er likegyldig. Og er man likegyldig, da vil man ha en prosessor som ikke yter stort.
Den sterkeste muren man kan bygge, vil være en mur av kunnskap der evnen til å skille mellom løgn og sannhet er mørtelet, det vil være den ultimate brannmuren som ikke noe virus vil klare å byte gjennom. Vi kan alle bli en robust komputer som flere å flere vil bygge når de oppdager hvilke fantastiske egneskaper den har, nettopp fordi den har programmert seg selv, konstruert sitt eget antivirus og brannmur ved hjelp av kunnskap og informasjon som er satt sammen på riktig vis.
“Menneskehjernen , denne utrolige kraftige datamaskinen – kontrollsenteret som hver enkelt av oss er utstyrt med, er i stand til å gjøre hva som helst innen fornuftens grenser. Men man må vite hvordan man skal behandle den. Hvis man behandler den riktig og gir den de rette direktivene, vil den arbeide for oss på den rette måten, men hvis man gir den mentale datamaskinen sin gale direktiver, vil den handle på grunnlag av disse gale direktivene som en selv og resten av verden har gitt den, uten i det hele tatt å være klar over det.
Gjentagelse er et overbevisende argument. Hvis noen gjentar noe lenge nok så vil vi begynne å tro på det, hvis vi ikke har en god kritisk sans. Det være seg om det er noe som blir sagt om oss personlig, om andre eller hvordan vi burde oppfatte verden. Med andre ord lar vi andres direktiver trenge inn slik at hjernen godtar dem, vi blir da programmert av andre i stedet for av oss selv.
I de siste fem tiårene har vi lært mer om hvordan menneskehjernen fungerer enn det som har vært kjent opp gjennom hele historien tidligere. Vi vet nå at gjennom en utrolig komplisert psykologis mekanisme, en felles innsats fra hjernen og “sinnet”, blir vi det levende resultatet av våre egne tanker.
Gjennom vitenskaplige oppdagelser har vi påvist vår egen “mentale programmering” og spørsmålet om hvorvidt vi lykkes eller mislykkes med det vi forsøker å utrette i livet, fra noe så viktig som et livsmål til noe så “lite” som hva vi utfører i løpet av en enkelt dag.
Hvordan vi opptrer og oppfatter oss selv og andre er betinget av hvordan hjernen vår er programmert gjennom andre og av oss selv og hvor mye av den forsøkte programmeringen vi har godtatt. Det er umulig for noen av oss å gjøre noe som helst, uansett hvor ubetydlig det er, uten å bli påvirket av betingingen vår. Hvert skritt vi tar, alt vi foretar oss eller hvert ord vi sier, påvirkes og påvirker.
Hvis alt vi foretar oss påvirkes av tidligere programmering, da vil resultatet av handlingene våres selvfølgelig også bli påvirket. Hvordan vi oppfatter oss selv og andre er uløselig knyttet til ord og tanker om oss selv som vi har lagret i underbevisstheten. Og for de fleste av oss er det slik at det som er lagret der, ble bestemt for oss av andre.
Vi blir det vi tenker på mest. Om vi lykkes eller feiler i det vi setter oss fore avhenger av vår programmering, hva vi godtar av andre og hva vi sier når vi snakker til oss selv.
Det spiller ingen rolle om vi tror på dette eller ikke . Hjernen tror ganske enkelt det vi oftest sier til den. Og det vi sier om oss, kommer den til å skape. Med hjernen kontrollerer vi nesten alt i vår tilværelse. Den er uten tvil vårt viktigste organ /muskel.
Uansett hva vi plasserer i hjernen, på en eller annen måte, er det det vi får ut igjen, på en eller annen måte. Uten innsikt i de faktiske prosessene som gjør at menneskehjernen aksepterer informasjonen (programmering) og siden reagerer, dirigerer og kontrollerer oss, ville det være vanskelig (eller umulig) å skape noe som fungerte og fortsatte og fungere i det uendelige.
Hjernen er sjefen. Hvis man er intressert i å få til permanente forandringer av noe slag, er man nødt til å følge reglene. Hvis vi vil få til en forandring og sørge for at den blir permanent, er vi nødt til å gjøre det på den måten hjernen fungerer.
Dette gjøres ved å gi hjernen nye direktiver (omprogrammering). Menneskehjernen gjør alt vi sier til den, hvis vi sier det ofte eller sterkt nok! hvis vi sier noe negativt eller positivt om oss selv, andre eller omgivelsene, aksepterer hjernen det, og handler deretter. Underbevistheten ser ikke forskjell på en uttalelse om at vi er klossete og en uttalelse om at vi er elegante. Den vet ikke forskjellen på å få vite at vi er fattige eller rike. Den godtar programmeringen slik vi gir den.
Den indre programmeringsmekanismen vår behandler alt vi mater inn i den med den samme likegyldigheten. Dette innebærer et konkret “programmerings vokabular” som er formet på en spesiell måte og som alle kan bruke når som helst, for å stryke ut og erstatte den gamle negative programmeringen med positive nye direktiver.
Man kan f.eks bruke denne programmeringen som man gjentar ti ganger etter hverandre to til tre ganger om dagen. “For hvert sekund som kommer og går og på alle mulige måter både fysisk og psykisk, så blir jeg mer og mer intelligent, frisk, tålmodig, vennlig, forståelsesfull, lykkelig, medfølende, kreativ og fleksibel for hvert eneste sekund av døgnet som kommer og går” Du bytter ut mine direktiver med dine egne.
I hjernen oppstår det biokjemiske, elektriske impulser. Disse elektriske impulsene, de spesielle mentale kommandoene som dirigerer og styrer oss , kalles tanker.
Hver tanke vi tenker, hver bevisste eller ubevisste tanke som oppstår i oss, omformes til elektriske impulser som i sin tur dirigerer kontrollsentrene i hjernen vår elektrisk og kjemisk og kontrollerer hver eneste bevegelse, følelse og hver handling vi utfører, hvert sekund, hvert, minutt, hver time og hvert eneste døgn året rundt.
Uansett hvilke “tanker” vi har programmert inn i oss selv eller har tillat andre å programmere inn i oss, påvirker, styrer eller kontrollerer de alt ved oss. Fra den dagen vi ble født har vi mottatt en svimlende mengde programmering. Noe av programmeringen er åpenbar, men mye av den er vi aldri klar over at vi mottar.
De åpenbare programmene er kommentarene, spørsmålene og uttalelsene som rettes til oss direkte. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut. Vi får vite hva vi kan forvente, hva vi skal tro på, hvordan vi skal oppføre oss og hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Fra vi er barn og helt avhengig av andre, er det viktig for at vi skal overleve at vi lytter til andre og tror på det de sier. På denne måten lærer vi og akseptere det andre sier til oss-og vi lærer å tro på det.
Det voksne sier til oss mens vi er barn, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Det former vår oppfatning om mesteparten av det som foregår omkring oss og nesten alt vi etterhvert mener om oss selv, andre og våre omgivelser.
Hvis vi står overfor en nye tanke eller et nytt bilde, et vi aldri har tenkt eller forestilt oss tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten vår som den nye informasjonen kan knyttes til slik at det nye får mening som vi lettere kan forstå. Hver eneste nye tanke vi tenker, må ha en gammel tanke å knytte seg til, et sted å innpasse seg. Med andre ord så er en av hjernens primære hoved funksjoner å sammenligne.
Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner. Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt vi tenker på til noe vi allerede tror på. Når man forstår dette, blir det lett å innse at det er vanskelig å lære gamle hunder nye triks, forandre tankegangen eller frigjøre oss fra ideer som vi er fast forankret i. Det forteller oss også hvorfor det er slik at jo lenger vi tror på noe, desto vanskligere blir det å forandre denne oppfatningen. Jo lengere vi har godtatt tanken, desto “sannere” blir den.
I våre mentale kontrollsentra fyller vi til randen mappene som støtter det vi oftest har sagt til oss selv, og vi kaster ut alt som går imot det. Og i mellomtiden sørger vi for å være lykkelig uvitende om ting ved oss selv og verden ellers, som kunne ha betydd noe i tilværelsen vår, noe som kalles sannhet.
Det vi eller andre sender inn i hjernen vår, er det vi kommer til å få ut igjen. Vi har også fått vite at underbevistheten er som en svamp, den tror alt vi forteller den, også en løgn, hvis vi eller andre sier det ofte og/eller sterkt nok.
Ettersom vi har blitt programmert av våre medmennesker, er det naturlig at vi også gir videre den samme typen programmering til andre. Hvis vi ikke lærer noe annet ender det med at vi gir den samme programmeringen til våre egne barn.
Når de fleste av oss når voksen alder, er vi så betinget til å tenke på en bestemt måte, at det har blitt en vane. vår tankegang har blitt fastlåst. Og for de fleste fortsetter det å være på den måten. Hvordan vi ser på livet, hva vi tror om oss selv og andre, hvordan vi ser på våre omgivelser og hva vi gjør med det, filtreres gjennom våre forutfattede meninger.
Livet er ikke et spørsmål om flaks eller hell. Vi lever ikke ut livet ved et spillebord. Hvis vi overlater livet til tilfeldighetene, er det stor fare for at vi kommer til å mislykkes.
Adferd:
Det som mest direkte kontrollerer om vårt liv blir en fiasko eller en suksess er vår adferd, hva vi gjør eller ikke gjør. Adferd betyr våre handlinger. Hvordan vi opptrer, hva vi gjør , hvert øyeblikk på dagen bestemmer hvorvidt vi kommer til å lykkes i dette øyeblikket eller den dagen i det vi foretar oss. Den rette serien med riktige handlinger vil alltid føre til at tingene fungerer bedre enn rekken av gale handlinger.
Følelser:
Alle handlinger vi gjennomfører, blir først filtrert gjennom våre følelser. Hva vi føler om noe eller noen, vil alltid bestemme eller påvirke det vi gjør og hvordan vi gjør det.
Hvis vi har gode og positive følelser om noe eller noen, forholder vi oss mer positivt til det/den/de. Følelsene våre får direkte innflytelse på handlingene våre.
Hvordan oppstår følelsene dine ? Fikk du dem tilfeldig ? Aldri. Følelsene dine skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av dine:
Holdninger:
Holdningene er perspektivet vi ser livet i. Enkelte mennesker ser ut til å ha en god holdning til nesten alt mulig. Men når vi ser nærmere etter, vil vi kunne konstatere at de fleste av oss har en kombinasjon av holdninger, noen gode, andre ikke fullt så gode.
Uansett hvilken holdning vi har til noe eller noen, vil den/de påvirke hvordan vi føler, noe som i sin tur bestemmer hvordan vi reagerer. Hvor får vi holdningene våre fra ? Blir vi født med dem eller kommer de ingensteds fra ? Holdningene vi har, skyldes ikke tilfeldigheter. De er ikke noe som kommer av seg selv. Holdningene våre skapes, kontrolleres eller påvirkes helt av våre:
Oppfatninger:
Våre oppfatning om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre følelser og dirigerer våre handlinger på godt og vondt. Oppfatningen vi har om noe er så mektig at de til og med kan få et eller annet til å fortone seg om noe annet enn det det virkelig er.
En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant. Den forutsetter bare at vi tror det er sant. Det er kraftige saker. Det innebærer at storparten av det virkeligheten er for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etterhvert har fått av oppfatninger, enten de stemmer eller ikke.
Vi har alle tusenvis av store og små oppfatninger om oss selv og andre og veden vi lever i. Noen av disse oppfatningene er sannsynligvis sanne, de fleste av dem er ikke det. Men sinnet vårt vil opptre som om de er sanne hvis vi tror på dem.
Hvor kommer oppfatningene fra ? Er de medfødte ? Former vi dem selv ?
Oppfatningene våre er ikke en naturlig tilskikkelse. Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår:
Programmering:
Vi tror vi blir programmert til å tro. Betingingen, fra den dagen vi ble født, har skapt, forsterket og nærmest permanent sementert mesteparten av det vi tror om oss selv, andre og det som foregår rundt oss. Enten programmeringen var riktig eller gal, sann eller falsk, er resultatet av den det vi tror.
Alt begynner med programmeringen vår ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt i gang en naturlig årsak og virkning-kjedereaksjon som ikke kan unngå å føre oss til en vellykket selvstyring ellet til en mislykket styring av oss selv, våre ressursers og vår fremtid.
Det er programmeringen vår som bestemmer oppfatningene vi har, og som setter i gang kjedereaksjonen. I logisk progresjon bestemmer det vi tror våre holdninger, som igjen påvirker våre følelser, dirigerer vår adferd og bestemmer våre valg.
Programmering skaper oppfatninger
Oppfatninger skaper holdninger
Holdninger skaper følelser
Følelser skaper handlinger
Handlinger skaper resultater
Slik fungerer hjernen. Hvis du vil styre deg selv på en bedre måte og forandre resultatene dine, kan du gjøre det når du selv vil. Begynne med første skritt. Skift ut programmeringen din. Teknologien har lært oss noe. Den fremspirende forståelsen av menneskehjernen har vist oss den riktige retningen.
Vi har lært at det vi gjør og det vi gjør med oss selv ikke er noe som skjer tilfeldig. Vi har lært at hvem vi er og hva vi er, er resultatet av mer enn en tilfeldig kombinasjon av genetiske tilbøyligheter. Vi har lært at det som skjer i neste omgang – for hver enkelt av oss- er mer opp til oss enn vi kansje har tenkt. Det kommer an på hva vi tenker.”
Mark Passio, humans are programmable like a computer https://www.youtube.com/watch?v=mQT-8D1C3qM