Kjøttet ditt livs store fellesnevner er funnet.
Som kjøtt har du travet mellom hjem og kontor, dag etter dag, år etter år, og tråkket din sjel flat mot asfalten. Og da dagens møye var endt, da det tidspunkt var kommet som din ånd burde ha hungret og tørstet etter den hele dag fra den tidlige morgen av da skulle du sove, drikke kaffe og lese aviser.
Det som er skjedd med deg er dette: Du har strevd deg fram til eksamen, du har fått jobb, du har kjøpt hus og utstyr, ja, du har fått den ene av alle verdens millioner kvinner, men før du får flyttet inn i huset, ennå mens du står på terskelen, i det øyeblikk livet skal begynne, dør du !
Kjød er død, sa profeten.
Og du er ikke alene.
Kjøtt er det når politikerens høyeste ønskemål er hus med have og mat i mave, kjøtt er det når vitenskapsmannen overfører lover fra materiens og teknikkens kjølige verden til menneskets, kjøtt er det når kunstneren skjelver av angst for personlig suksess og glemmer det budskap han skal bringe, kjøtt er det når forretningsmannen ligger våken om natten, redd for å miste det han hadde, ikke vinne hva han begjærte, og kjøtt er det når teater, film, presse og litteratur vinner folkets yndest ved å appelere til dets mest primitive instinkter, og kjøtt er det også når prestens, Guds representant på jorden, med gremmelse ser at hjelpepresten samler kirken full, i stedet for å fryde seg på sin herres vegne at forretningen endelig går godt.
Kjøttet rår verden, representert ved seksualismen, matrealismen og egoismen. Tre mektige paver ! Med egoismen som erkepave, og mennesket som slave.
Åndslivets oppgave var det å frigjøre mennesket fra dette mektiget triumviriat.
Men tidens store profeter benyttet sine blendende evner til å overbevise godtfolk om at de skulle være kjøtt, som rotter og kaniner var det. Og de mange små profeter-prester, lærere, leger og jurister, folk med den høyeste utdannelse tiden kunne gi, beviste med sitt liv og levnet at kjøtt skal man være, fra innerst til ytterst, øverst til nederst.
Ja ! Åndslivets menn gikk i spissen da det gjaldt å matrialisere mennesket ! For kjøttet var sterkere enn ånden.
Sannelig: Det er mer ånd i en åndssvak enn i mang en åndløs professor.
Det er mer ånd i en lasaron på landeveien enn i en vestkantsfrue med matbod.
Og det er mer ånd i ungen som leker med den tørre pinnen enn i foreldrene som jager gjennom livet i strømlinjebil !
Og fordi menneskene taler og handler kjødlig, fra profeten til visergutten, så er verden i dag et kaos av krig og klassekamp, av sult og fattigdom, en eneste mølje av sår blod og skrik og smerte.
Enda det ikke var nødvendig !
Enda kjøttet kunne få hva det trengte !
For det må være klart for hvert eneste tenkende menneske at det er goder nok for alles behov, men ikke for alles begjær. Kjøttet skulle tjene ånden, og bli til liv.
Men kjøttet tjente bare kjøttet, og ble til død.
Kjøttet er veien til ånden, midlet til målet.
Men midlet ble målet, og målet kjente vi ikke.
Mennesket tenker kjødlig. De vet ikke hva ånd er.
Det er menneskehetens store tragedie.
Dette skrev Lauritz Johnsen (Onkel Lauritz som hadde barne tv sammen med Teddy bjørnen Teodor på 70 tallet, ja) i 1945, i sin debut bok Verden-det er meg.
Det han skrev den gang er vel enda mer gyldig nå enn da.
Boken kan leses i sin helhet her : http://www.nb.no/nbsok/nb/9f971b5597d81ed1c851a93254b6906b?index=1#0