De personlige opplevelsene jeg har hatt med politiet, med unntak av noen fartsbøter, har vært hyggelige og jeg oppfatter dem som hjelpsomme og pliktoppfyllende, men fordi jeg ikke har opplevd noe negativt med dem, så betyr ikke det at Lien sin beskrivelse av dem er tull og tøys. Hvis det han forteller her fremdeles pågår idag, så vil jeg oppfordre de som jobber innen politiet og bevitner slikt, at de tar et oppgjør med seg selv og spør om dette er noe han/hun går god for, om dette er akseptabelt.
Overgripere hjelper det svært lite å føre dialog med, så de eneste som kan stoppe slike er vettuge og modige mennesker, og jeg er sikker på at de er i flertall, men desverre så er det slik at psykopater har en enorm makt over sinnene på de som er han eller hun nærmest, det være seg familie eller arbeidkollegaer. Man skal være veldig sterk psykisk for å ta opp kampen mot slike. Det vi trenger er noen skikkelige helter, de finnes det vet jeg. Ole- John Saga
“En viktig årsak til maktovergrepene er “lojaliteten” innad i politiet. Nesten uten untak blir voldelige politifolk beskyttet gjennom falske forklaringer fra kollegene. Det synes å være et generelt fenomen i politiet.
Politiets egne organisasjoner hos oss har gjort lite eller ingenting for å få slutt på “lojaliteten” og dermed på maktovergrepene.De har tvert imot gjort sitt beste for å benekte dem og har grovt sviktet sine plikter overfor menneskerettighetene og den norske rettsstaten.”
Anders Bratholm 1999
“Politiets tendens til å forfølge hederlige samfunnsborgere er også meget betenkelig. Det kan minne om sauehunder som går til angrep på sauene heller enn på ulvene, fordi det er mer ufarlig.”
Advokat Ole Gjerdrum, som selv har vært ansatt i politiet, gir interessante opplysninger om tilstanden innen Oslo-politiet- I Arbeiderbladet 23.01.1987 var det et utdrag fra advokatens artikkel i tidsskriftet Lov og rett. Her gir Ole Gjerdrum flere konkrete eksempler på politivold som han selv kjenner til.
Et av de mest opprørende eksempler er hentet fra Grønland politistasjon i Oslo. Om dette skriver Gjerdrum:
“Her var det en tid vanlig å konkurrere om hvor langt man kunne slå en beruset arrestant fra celleinngangen og inn i cellen. Arrestanten ble plassert i døren med fronten ut og ble slått baklengs innover. Denne stasjonen gikk ofte igjen i historiene om politivold”
Det er flere årsaker til at politivold kan forekomme og dekkes over. Ole Gjerdrum mener at en hovedårsak er det han kaller “den misforståtte korpsmentalitet”.
Med hensyn til rapporten om polititvold i Bergen, hevder advokaten at polititets talsmann som har fått oppgaven å protestere mot de opplysninger Anders Bratholm, Gunnar Nordhus og Edgar Vogt legger fram, er etatens militante person.
Slik karakteriserer advokaten situasjonen innenfor politiet: “Veien til karriere og forfremmelse, er i følge dette å unnskylde eller bortforklare de overgrep og den vold politiet benytter seg av”. Arbeiderbladet gjengir videre fra Ole Gjerdrums artikkel:
“Med lave lønninger og tildels helsefarlig bruk av overtid, er det klart at en rekke tjenestemenn får svært lav tolleransegrense, særlig overfor samfunnets tapere,” skriver advokaten som minner om den svenske sosiolog Jan Myrdals påstand: “Misnøyen i politiet holdes helt bevisst oppe fordi man trenger et aggresivt politi til å holde folket i sjakk”.
Verst av alt er det vel at det er menn i ledende posisjoner innenfor politiet som har en slik innstilling. Advokat Gjerdrum skriver at det på vei opp mot toppstillingene i etaten, er langt viktigere å vise faglig dyktighet enn å ta opp kontroversielle spørsmål. Det er svært viktig å være lojal overfor kolleger, hevder han i artikkelen.
Den kjente professor i kriminologi dr.jus. Thomas Mathiesen skriver i Aftenposten 2. april 1987:
“Gjennom en indre dynamikk i en lukket organisasjon med en egen kultur utvikler det norske politiet seg stadig i retning av å bli et voldspoliti som dessuten reagerer nærmest frenetisk, gjerne med trusler om injurier, på kritikk, slik er det farlig å debattere politiet.” Det er flere typer av politivold.
Politi og påtalemakt har uhyggelige sterke midler til å ramme den de ønsker å ødelegge. Det er visse former for administrativ og psykisk vold som fullt ut kan måle seg med den fysiske mishandling vi kjenner igjen fra diktaturstatene.
Forresten – hva annet er det enn fysisk vold å bli kastet i en naken fengselscelle uten så mye som en stol, uten avskjermet toalett, med sprinkler ut til åpen gang ? Hva annet er det enn fysisk vold å bli sultet en hel dag uten mat og drikke ?
Dessuten har vi den vold som blir øvet mot barn og familie. Den eldste av guttene mine gikk kveld etter kveld alene utenfor fengselet i Kristiandsand og gråt og bad om at hans pappa måtte slippe ut, så han kunne få tale med ham. Da fengselsbetjenten kom inn i min celle og fortalte meg dette, føltes det verre enn om jeg hadde fått et knyttneveslag i ansiktet.
Uberettiget bruk av varetektsfengsel er politivold av verste slag. Og den retter seg både mot den som er varetektsfengslet og mot hans familie.
Nå tilhører ikke jeg til disse som er så snare å skrike opp om politivold.
Jeg vet at politiet har en vanskelig oppgave, og at de ikke så sjelden er nødt til å bruke makt. Flere av de kriminelle og halvkriminelle nå for tiden er bevæpnet. Om de ikke har revolvere og avsagde hagler, så har de skarpslipte kniver og aidsforgiftede sprøytespisser.
En politimann som skal ivareta ro og orden i et slikt miljø, har ingen garanti for at han eller hun kommer hjem fra jobben i live når arbeidsdagen er slutt.
Jeg har den største sympati for politifolk som for liten lønn er villige til å påta seg en slik samfunnstjeneste.
Selv de uhyrligheter jeg personlig har måttet gjennomgå fra politiets og øvrighetens side, har ikke maktet å gjøre meg til “politihater” Men la våre politikere og myndigheter være klar over at flere og flere hederlige og lovlydige samfunnsborgere mister sin sympati for politi og for myndighetene i det hele tatt. Mange kjenner seg i dag som jaget vilt. Det brer seg en følelse blant folk av at en er forsvarsløs og rettsløs overfor et overmektig byråkrati og statsapparat.
Istedenfor at politi og øvrighet skulle være folkets tjenere og forsvarere, opplever en dem mer og mer som motpart.
Kjører du bil, må du være like opptatt med speedometeret som med veien, for bak buskene og inne mellom krattet, ligger velutrustede politifolk og kontrollerer den minste lille overskridelse av fartsgrensene – ofte på de beste veistrekningene og på den stilleste tid av døgnet.
Sender du inn selvangivelse, risikerer du påplussing fordi en nidkjær ligningsfunksjonær anser at det er umulig å leve av et så lite beløp som det du oppgir å ha tjent …
Dette utålelige pirk, denne avskylige jakt på skikkelige mennesker, er på vei til å skape en ny samfunnsfiendlighet i vide kretser. Det er på høy tid at dette problemet blir tatt alvorlig.
Naturligvis vet jeg at det er nødvendig med trafikkpoliti. men hva er hensikten ? Er det å avverge ulykker eller er det å få flest mulig bøtelagt og dømt ? Jeg er også klar over at vi må ha et skattevesen. Men dersom funksjonærene innenfor slike etater får en publikums-fiendtlig innstilling, slik at de av prinsipp mistror mennesker, så kan det være en fare for at folk til slutt begynner å opptre slik det er forventet. Politiets tendens til å forfølge hederlige samfunnsborgere er også meget betenkelig. Det kan minne om sauehunder som går til angrep på sauene heller enn på ulvene, fordi det er mer ufarlig.
Svein Jarl Lien fra hans bok Skyggen av politistaten 1987
Politivold – Albumet er åpent for alle https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202114830303276.1073742081.1563436195&type=3
