“Demokratiet er et ideal som eksisterer på sin egen grunn, uavhengig av hvor mange som bekjenner seg til det. Det er et moralsk begrep og i siste instans et uttrykk for en vurdering av hva et menneske er. Demokrati er det idealet som vil at det enkelte individ selv skal ha rådighet over sine saker.

Dets motpol og evige motstander er den autoritære stat. Demokratisk er derfor enhver tendens som virker i retning av å begrense statens makt og stille det enkelte individ fritt. Udemokratisk og frihetsfiendtlig er ethvert forsøk på å utvide statens makt og la det kollektive få makt over den enkelte.

Om en regjering kan kalles demokratisk avhenger ikke av om den retter seg etter flertallet eller går inn for såkalte demokratiske ordninger som alltid vil kunne misbrukes for udemokratiske formål; det avhenger av om regjeringen i alt den foretar seg handler med blikket rettet mot det demokratiske ideal og så å si tenderer mot den demokratiske pol. Det er orienteringen det kommer an på, og ikke de ytre former og institusjoner.

For regjeringen som sådan vil alltid stå på autoritetens side og strebe etter å virkeliggjøre det autoritære autokratiske ideal. Det blir folkets, det vil si den enkeltes sak å motvirke disse bestrebelsene og skape en motvekt som kan trekke i en annen retning eller i det minste opprettholde en likevekt. Derfor vil det alltid være et motsetningsforhold mellom staten og den enkelte, og jo mer det lykkes en regjering å innbilde folket at regjeringens interesser er identiske med folkets, desto nærmere er vi diktaturet.”

Ukjent