Det er et ordtak som sier at så lenge det er liv så er det håp, og det ordtaket manifisteres i scifi skrekkfilmen Alien den åttende passasjer.
I filmen har Sigourney Weaver rollen som Ellen Ripley, tredjestyrmannen ombord på romskipet Nostromo som er på vei hjem til jorden med en malmlast. Etter at mannskapet på 7 har blitt vekket opp fra hypersøvn fordi romskipets hovedcomputer har mottatt noe det oppfatter som et nødsignal, blir det bestemt at de skal undersøke planeten signalet kommer fra nærmere.
Tre av besetningens medlemmer tar på seg oppdraget, og begir seg dermed ut på det som ser ut som en livløs og ugjestmild planet. De finner et romskip som de går inn i og som er opphavet til nødsignalet. Kane, en av ekspedisjonens medlemmer, blir angrepet av en parasitt, som smelter seg gjennom hjelmen hans og klistrer seg fast til ansiktet hans. De to andre medlemmene får fraktet Kane med seg på en båre tilbake til Nostromo.
På sykestuen forsøker legen Ash å fjerne parasitten som har satt seg fast på Kane, noe som viser seg umulig da det vil resultere i at Ash vil rive av Kane sitt ansikt. Da Ash forsøker å fjerne et av bena til parasitten, så viser det seg at den har syre som blod, og dette blodet smelter gjennom fire av Nostromos dekk. Ash har ikke noe valg, han må la parasitten bli værende på den bevisstløse Kane.
Noen timer senere er parasitten borte og Kane virker frisk som en fisk, men veldig sulten. Da de alle sitter og spiser, får Kane plutselig noen voldsomme magesmerter, det kan virke som om han får et epilepsianfall, men så buler magen hans ut og sprekker, og ut kommer et heslig lite vesen som piler lynraskt avgårde før noen av de andre rekker å reagere. Et monster er løs, et monster som vokser lynraskt og som blir til en dødelig trussel mot Nostromos gjenlevende besetning. Ripley finner etterhvert ut at det som ble oppfattet som et nødsignal allikevel ikke var det, men en advarsel.
Monsteret dreper besetning en etter en og etthvert så finner de ut at Ash er en robot som beskytter monsteret for korporasjonen de jobber for, som vil forske på det for å se om biologien til det kan brukes som våpen. Etter å ha uskadeliggjort Ash, kobler Ripley strøm til hodet hans der også “hjernen” hans er plassert for å stille ham noen spørsmål. Når hun spør ham hva sjansene til den gjenlevende besetningen er mot monsteret, så sier Ash: “De er ikke med i beregningen”.
Allikevel etter at monsteret, har drept alle unntagen Ripley, så tar hun rotta på det, med kløkt og mot. Synes det er en fin analogi, som motsier utsagn som sier at det ikke finnes noe håp eller at ingenting nytter For helter blir ikke født, de trenges opp i et hjørnet.
