En skeptiker forbinder vi gjerne med en som tenker kritisk, for å si det enkelt, en som forlanger håndfaste bevis levert fra vitenskapelig hold. Jeg må si meg ganske enig i at dette er en god måte å finne ut av om noe er sant eller ikke. Er man en ekte skeptiker så er det det lite sannsynlig at man henfaller til noen religion eller noe som helst annet alternativt som vitenskapen ikke har godtatt.
Selverklærte skeptikere derimot ser ut til å glemme et par ting. For det første så har vitenskapen vist seg å ta feil mer enn en gang, og den kommer helt sikkert til å gjøre det igjen, slik at det å tro blindt på den, blir det samme som å tro på en usynlig gud i himmelen. Ta en titt på dette albumet her og kommentarene under bildet så vil du finne dokumentasjon i bøtter og spann på at vitenskapen ofte er utilstrekkelig, ikke pga vitenskapen selv, men pga korrupte vitenskapsmenn og kvinner som flyr kriminelle arbeidkjøperers ærend og ikke sannhetens – https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3
Har andre en gud eller religion de tror på utenom vitenskapen, så vil disse selverklærte skeptikerne gjøre alt de kan for å latterliggjøre annerledes troende, men er det ikke ganske latterlig og selvmotsigende med tanke på at de selv har en religion, en gjennomtrengende dogmatisk tro de ikke en gang selv er klar over at de har? Det er vel et enda større selvbedrag å være religiøs uten å vite om det enn det er å erkjenne at man tror på noe som ikke kan bevises ? Det er ihvertfall på lik linje.
De fleste selverklærte skeptikere har ofte også en blind tro på myndighetene, noe som er yderst merkelig siden de kaller seg skeptikere. Det finnes VELDIG mange dokumenterte saker på at myndighetene både her her hjemme og myndigheter utenlands har forbrutt seg mot de de skulle tjene, nemlig folket, ved hjelp av maktbruk, korrupsjon og økonomisk vannskjøtsel. Noe jeg har dokumentert her https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3 og her https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202163067269170.1073742094.1563436195&type=3
Disse selverklærte skeptikerne forlanger hele tiden beviser, men gir man dem dokumentasjon på det de etterlyser, så finner de på alle mulige krumspring for at slik dokumentasjon ikke skal anerkjennes. Det mest vanlige er da at det snuses opp snusk som kan sette den eller de som kommer med relevant dokumentasjon i dårlig lys, de går med andre ord på person og dropper helt sak.
Kan de klare å vise til at den eller de som har ødeleggende beviser som kan rive ned deres etablerte sannheter som kan stille de selverklærte skeptikerne i dårlig lys, at den eller de det måtte gjelde f.eks. var innom en nettside som de selverklærte skeptikerne oppfatter som høyre ekstremistisk, om det så var for ti år siden og vedkommende bare var femten år, så har de selverklærte skeptikerne skaffet seg et skikkelig trumfkort.
Da kan de rope opp om fascisme, jødehater og Hitlerjungend, så det nesten går trill rundt for dem i ekstasen av å ha funnet fram til noe som nesten er like fantastisk som hvis arkeologer hadde funnet den hellige gral. Man skal altså ikke sette spørsmålstegn ved deres virkelighetsoppfattelse, men godta den. Gjør man ikke det så er man en kjetter.
Jeg leser av og til hva disse selverklærte skeptikerne skriver, og man skal ikke være noen spesialist for å se den nedlatende holdningen de har overfor de som ikke er enig eller pisser dem opp etter ryggen og som de mener ikke tilhører deres klasse.
Hadde disse såkalte skeptikerne vært så kritiske og intelligente som de anser seg selv for å være, så ville jo den sosiale intelligensen deres vært mye større hos dem enn det den er, da ville de sannsynligvis ha forstått at bedrevitende forståsegpåere, som kun er ute etter å ha rett og som sjelden eller aldri gir inntrykk av å være interessert i å gjøre det rette, og som ser på ordet ydmykhet som noe eksotisk de helst ikke vil pirke borti, fordi de tror det er en fæl og smittsom sykdom som det ikke finnes noen vaksine mot, da ville de sett at slike støter bort alle unntagen underdanige individer som totalt mangler individualitet, og som er avhengig av den kollektive flokken fordi de mangler ryggrad og derfor må ha noen til å støtte seg opp. Slike tiltrekker de seg, og folk som har den samme elitære og dogmatiske holdningen som de selv har. Se de 20 første minuttene av denne videoen her, så vil du forstå hva jeg snakker om hvis du ikke allerede har forstått det.
Artikkelen fortsetter under videoen:
De som forstår hva hersketeknikker er for noe, vil når de kommer i kontakt med disse selverklærte skeptikerne ikke la seg herse med, men se dem for hva de virkelig er, nemlig mennesker som blir tilfredsstilt ved å undertrykke andres livssyn og meninger gjennom ord og retorikk som forteller hvor dum du er som ikke mener det samme som dem mens de fremhever sin egen dogmatiske virkelighetsoppfattelse som det beste og ypperste og forholde seg til.
Som jeg sier i begynnelsen, så er vitenskapelige beviser veldig bra, personlig liker jeg den slags dokumentasjon, men i higen etter kunnskap så tror jeg det er viktig å forstå at vi mennesker ikke har kommet så langt at vi vet alt, at vi faktisk vet svært lite. Hvis man har en slik innstilling, så vil det å søke etter sannheten uansett hva den måtte være komme foran det å alltid måtte ha rett og tviholde på etablerte sannheter og politisk korrekthet. Man vil da kunne forstå at det man ser på som sant i dag, det vil ikke nødvendigvis være sant i morgen. Men når det er sagt, så er det like ille å ha gjennomtrekk mellom ørene (å tro på alt uten selv å undersøke det man blir fortalt nærmere) som det er å ha et fastlåst sinn der man enten har kastet nøkkelen så den ikke kan finnes igjen eller destruert den.
Vil man se hvordan disse såkalte skeptikernes oppførsel arter seg så kan man bare gå inn her https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt?fref=ts Her bugner det av eksempler (les alle kommentarene i kommentarfeltene under tråden). Man får en litt sånn følelse av hvordan inkvisisjonen må ha artet seg når man ser hva slags holdninger disse selverklærte autoritetene har.
Middelalderens hekseinbillning er det frykteligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.
Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent: Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen. Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom.
Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.
De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: ” Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.
Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabbaten. Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser.