Det finnes ingen objektiv mal på hvordan samfunnet skal formes, mao det finnes ingen fasit på hva som er den riktige samfunnsmodellen fordi vi er individuelle og har subjektive meninger om hva den perfekte modellen er. Det å erkjenne dette er viktig, for da er det også enklere å forstå hvorfor konflikter og uenigheter oppstår.
Politikerne tror at de vet hvordan samfunnet skal formes. De av dem som er enig om en konkret samfunnsmodell samles i en gruppe som da omdannes til et parti. Andre som igjen er enige om en annen konkret samfunnsmodell danner et annet parti. I disse partiene så har de programmer som alle er enige i. Dvs at individene i disse partiene har samme tankegang og en felles agenda.
Hvis man ser på debatter (hvis man kan kalle dem det) mellom de forskjellige partiene, så vil man se at de har hengt seg opp i sin oppfattelse av virkeligheten, det eksisterer null vilje til å ta inn over seg bedre løsninger og ideer som evt kan komme fra motstanderen. Det handler med andre ord kun om å ha rett, og overhodet ikke om å forbedre seg eller endre perspektiv, selv om disse endringene kunne føre til noe positivt overfor velgerne (folket).
Det partiene til nød kan gå med på er forhandlinger. Disse forhandlingene går ut på å gi noe, men ikke uten at man får noe igjen for det, nei gud forby. Og denne byttingen handler om bytte av makt og kontroll, makt og kontroll som gagner partiene ikke velgerne.
Når man forstår at politikk handler om kontroll og makt og at partimedlemmene er fastlåst i paradigmer og dogmer som gruppementaliteten i partiet de tilhører har indoktrinert dem med, så vil man også komme til en skremmende konklusjon, nemlig at det vil være særdeles vanskelig og få noen av disse politikerne til å innse at det finnes en virkelighet som ikke stemmer overens med deres virkelighet men som allikevel er reell.
Det vil da si at mennesker som har en slik fastlåst tankegang som politikerne har, de vil være særdeles lette å påvirke og manipulere fordi de kun godtar det som passer inn i deres virkelighetsbilde. De tror blindt på ensidige eksperter og deres uttalelser og individer som utgir seg for å være eksperter, uten en gang å være klar over at disse “ekspertene” kan ha en egen agenda som med viten og vilje bruker våre “kjære” folkevalgte som brikker i et spill.
Fordi mange av disse såkalte ekspertene er gode til å manipulere og har kjennskap til hvordan den menneskelige psyke fungerer, så klarer de også å skape frykt som spiller på at det som ikke er politisk korrekt det er forkastelig og indikerer at de som ikke er politisk korrekte er lite seriøse eller ekstremister.
Mao, hvis man jobber i en høyere stilling innen stat eller kommune (det offentlige), så vil man tenke seg om mer enn en gang før man tar stilling til noe som synes å virke virke logisk, men allikevel ikke politisk korrekt. Redselen for å bli latterliggjort, fryst ut eller at man i verste fall måtte slutte i en godt betalt jobb vil da bli større enn det vil være å si ifra at det er noe som skurrer og at her er det noe som det må gjøres noe med.
Det er noen enkelt personer som er sterke nok til å stå fram og si ifra, men det er ikke mange av dem dessverre. Når man vet dette, så skjønner man også hvorfor de som faktisk er engasjerte og som vil at sannheten skal komme ut blir trakassert, ofte på det groveste. Disse som sjikanerer og mobber er livredde for sannheten, og det er jo ikke noe rart i med tanke på at de har bygd opp sin status og makt på løgner, og at sannheten er verktøyet som kan knuse den statusen og makten de har tilegnet seg gjennom manipulasjon og uærlighet.
Løgnens håndtlangere er avhengig av mennesker med skylapper, både mennesker i maktposisjoner, men også at mannen og kvinnen i gata stiller seg likegyldig til hva det er som virkelig foregår bak kulissene, for de vet at hvis vi går i dybden istedet for å tro på påstander, da vil deres tid være ute.
