Er ikke disse dommerne også voldtektsforbrytere ? De har ikke voldtatt noen fysisk, ihvertfall ikke som vi vet om, men de har jo voldtatt kvinnens oppfattelse av hennes rettssikkerhet og hennes mulighet til å oppnå rettferdighet. Rettferdighetens tjenere viser seg altså å være det motsatte av det de fleste oppfatter dem som. Hvorfor er ikke disse tre lekdommernes navn også offentliggjort ? Dommere skal jo se på sakens bevis og ikke forholde seg til sine egne fordommer. Og skulle de dømme i lignende saker igjen, vil det ikke da være stor sannsynlighet for at de dømmer i den/de tiltaltes favør?
Et av de mest logiske spørmålene man kan stille seg i kjølevannet av dette må jo bli om de tre dommerne synes det ville vært greit om noen hadde dopet ned dem til de ikke kunne gjøre rede for seg hverken gjennom kroppspråk eller verbalt, for så å ha sex med dem ? Svaret har de vel allerede gitt spør du meg.
« Vi hører ofte at de mange frifinnelsene i voldtektssaker skyldes kjønnssynet til mannlige dommere.
Men i denne saken, var altså to av de tre lekdommerne som stemte for frifinnelse, kvinner. Dette overrasker ikke. I en undersøkelse fra 2011 der jurymedlemmer i voldtektssaker ble intervjuet, var kvinnene var mest fordømmende mot offeret. Noen skilte mellom «tøyter» og «ordentlige jenter» (les: de som ikke blir igjen på nachspielet).
Hvorfor ? Noen har pekt på at juryene tiltrekker seg middelklassekvinner som ser ned på løsaktige kvinner av folket.» – http://www.dagbladet.no/kultur/de-lave-forventningers-sexisme/60361856
«Spørsmålet mange stiller seg er: Hva i alle dager har rørt seg i hodene på de meddommerne som frifant? Hvilket holdninger har de til kjønn, seksualitet og rus? Det får vi antagelig aldri vite.
De tre dommerne som stemte for frifinnelse var svært sparsommelige med redegjørelsen for sin konklusjon. I forsøket på å forstå har vi kun dommen å henvende oss til. Den har mange lest, uten å finne samsvar mellom bevisene, redegjørelsen og frifinnelsen. Dette kan skyldes at dommerne har vektlagt forhold som ikke fremkommer i dommen. I så fall er det tvilsom praksis.» – http://www.dagbladet.no/kultur/dommen-som-ryster-norge/60360199
«Det gjør nesten fysisk vondt å lese det avgjørende mindretallets vurdering: «Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at [jenta] opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.»
Det finnes nemlig mobilbilder der hun ifølge mindretallet «opptrer aktivt» i handlingene. Men det hjalp ikke at hun framsto som fullstendig passiv heller: «Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i.»
HVA SKAL MAN SI? Det er vanskelig å forstå hvilken tilstand mindretallet var i, da de kom fram til at en kvinnes tilstand skulle være uforståelig for dem som bar henne som en potetsekk. Kanskje vi likevel må tematisere kjønnsynet til meddommerne ? synet på menn.
Vi kan innføre et nytt begrep: De lave forventningers sexisme: Er du mann? Ok. Dop ned ei jente til hun ikke kan gå. Si etterpå at du oppfattet henne som «den aktive parten» i gruppesex. Du går fri. – http://www.dagbladet.no/kultur/de-lave-forventningers-sexisme/60361856
«Det er ulike grader av skyld i straffeloven. Flertallet av dommerne mener de tre burde dømmes for forsett, altså at de visste hva de gjorde og ønsket det slik. Mindretallet, som avviser at det var forsettlig, drøfter ikke en gang om det var grovt uaktsomt, altså at de burde ha forstått at jenta ikke ville, og at de tvang seg på henne mot hennes vilje.
Dette er en svakhet ved dommen. Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ble i sin tid innført nettopp for å dekke de sakene der offeret har vært så ruset at det er vanskelig å gjøre motstand, men det burde være åpenbart at hun ikke ønsket å ha sex.
Dette burde vært drøftet av de tre lekdommerne, mener både jusprofessor Hans F. Marthinussen og en av Norges tyngste forsvarere, John Christian Elden. Denne mangelen kan ses som en klar saksbehandlingsfeil, og Elden og Marthinussen mener at statsadvokaten ut fra dette kunne anket saken videre til Høyesterett. I så fall kunne vår høyeste domstol gått inn i saken. Et mulig utfall kunne vært at Høyesterett opphevet dommen og sendte den tilbake til lagmannsretten igjen for en ny behandling. Nå er det for sent. Riksadvokaten har godtatt dommen, og den er rettskraftig.» – http://www.vg.no/nyheter/meninger/voldtekt/voldtektssaken-som-opproerer-norge/a/23758565/
“Eg har følgd denne saka sidan byrjinga. Eg skreiv den aller første nyheitsartikkelen den gongen saka vart kjent, og eg følgde forhandlingane i Hallingdal tingrett. Berre få meter frå meg sat tre menn tiltalt for gjengvaldtekt. Overgrep mot ei forsvarslaus tenåringsjente som var neddopa og utan moglegheit til å motsetje seg sex?en som desse mennene tydelegvis var ute etter.
I tingretten som i lagmannsretten erkjente dei å ha hatt seksuell omgang med jenta. Men dei hevda sjølvsagt at det var frivillig frå hennar side. Ho var neddopa av partydopet MDMA, som ho hadde vorte tilbode av ein av mennene. Mengda var så stor at den kunne ha vore farleg for henne. Sjølvsagt visste ho likevel kva ho var med på, viss me skal tru retten. Er det mogleg?
Ein av mennene er ingeniør, forlova og har ei dotter. Kameraten er fagpedagog og har sambuar og ein son. Kva slags tankar har eigentleg slike? Saman med ein ugift grunnarbeidar, også frå Oslo, gjekk dei på dop i Hemsedal i denne helga i 2014. Dei inviterte ei tenåringsjente, som var på ferie i Hemsedal saman med mora og veslesystera, på nachspiel, gav henne dopet for så å ha seksuell omgang med henne etter tur. Det var heilt greitt, ifølgje lagmannsretten. Der er det meddommarane, vanlege kvinner og menn, som i to omgangar har frifunne mennene. Og eg spør: Korleis er det mogleg at dommarane i tingretten og i lagmannsretten ser saka på heilt forskjellig måte?
Mennene er frie i dag. Tilbake sit ei jente som har fått store problem. Ho har ifølgje ekspertane som behandlar henne, fått ein diagnose som har gjort at ho har fått ei varig endring av personlegdommen. Ho har søvnproblem og mykje angst, og er framleis ikkje i stand til å gå på skulen. Diagnosen ho har fått er ei liding som blir forårsaka av alvorlege hendingar. Det er eit ungt liv som er øydelagt, eit liv som i staden kunne ha sprudla av glede og livsgnist. Lagmannsrettens fleirtal er ikkje i tvil om at overgrepa er årsaka til at livet hennar er endra. Rettens mindretal er i tvil om det.” – http://hallingdolen.no/article/20160802/ARTIKKLER/160809992/1001#.V6BJd6a4Ltc.facebook
«Det sies aldri at det er en manns egen feil om han drikker seg full og blir slått ned og ranet. Det vurderes aldri om det er ?tilstrekkelig bevist at han var ute av stand til å forsvare seg?. Med kvinner og voldtekt er det annerledes. Hemsedalsaken viser det.
Offeret i den mye omtalte og omdiskuterte saken, Andrea Voll Voldum, gjorde noe ingen har gjort før henne: hun slo tilbake i full offentlighet. Hele landet kan nå ha fått med seg hvem de tre tiltalte mennene, som altså ble frifunnet for gjengvoldtekt, er. Den verbale knock-outen på de tre spredte seg som ild i tørt gress på Facebook . Det kan vise seg – med tiden – å bli kanskje enda mer belastende for dem enn en dom ville vært.
Før i tiden var ofre som Andrea (hun er et offer, ettersom hun er tilkjent erstatning etter de skadene hun ble påført), henvist til å krype ned i offerrollen med traumene og skammen sin, uten noen mulighet til å ta til motmæle. Sosiale medier har endret på dette. For første gang, i en så alvorlig sak, ser vi offeret opponere mot gjerningsmennene, og mot rettsvesenets fortolkning av hennes troverdighet.
Ja, det kan være dumt for ei ung jente å gå på fest og drikke store mengder alkohol, sammen med menn hun ikke kjenner. Og ja, det er definitivt dumt å ta imot narkotiske stoffer av de samme folkene. Men det betyr ikke at man er fritt vilt. Det betyr ikke at man kan voldtas.
Men nå har offeret tatt hevn. Og det hun har gjort er ikke ulovlig. Jeg ser at det rasles med sablene fra noen av de avslørte, de vurderer politianmeldelse eller søksmål. Uklokt. Det vil bare gi ytterligere flere treff på navnene deres på Google i framtiden.» – http://www.nordnorskdebatt.no/article/nar-offeret-slar-tilbake-0
«La en ting være klart: Jeg bryr meg ikke om at jenta drakk, frivillig. Og jeg bryr meg ikke om at hun tok dop, frivillig. Hun sier hun ble overtalt til å ta en stor dose MDMA, en substans hun ikke hadde erfaring med. Jeg tror henne. Og det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som ba om dopet. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som hadde med seg dopet og foreslo at de skulle ta det, sammen. Det som fulgte er like utilgivelig, like kriminelt og like ondt og menneskefiendtlig uansett hva som skjedde i forkant ? på nasjet. Du voldtar ikke en jente sammen med to kompiser, filmer overgrepene og ødelegger henne for livet. Du gjør det bare ikke. Vi har lover mot slikt. Vi lever i en rettstat.
Før jeg går videre vil jeg likevel understreke at både jenta som ble voldtatt av tre menn i Hemsedal, og andre som har vært utsatt for disse tre beistene, forteller samme historie: De doper jenter med forsett om å voldta. De har gjort det før. De kommer sannsynligvis til å gjøre det igjen. Det er andre jenter der ute som ikke har stått fram ennå. Som kanskje ikke tør gjøre det. Det norske rettssystemet har vist disse jentene det de mistenkte hele tiden: Det hjelper ikke å anmelde.
Meddommere er en god tanke. En god plan, dømt til å feile. Meddommere dømmer ikke ut fra kunnskap. Meddommere dømmer ut fra egne fordommer. Kvinner, viser det seg, er raskere til å mene en jente skyldig i egen ulykke når det kommer til festvoldtekter. De mener hun får ta ansvaret selv, som ikke visste å verne dyden sin bedre. Og da ser det ut til at meddommere, og i alle fall meddommerne i saken om voldtekten i Hemsedal, er i utakt med sin egen samtid.
Det nye Norge, det unge Norge, er ikke enige i at gamle dagers moralske grums skal bli med oss videre. Det unge Norge, slik du møter det i sosiale medier, er rasende over dommen i Hemsedalsaken. Sosiale medier koker snart over ? og trangen til selvtekt er sterk. Det er i ferd med å danne seg en lynsjemobb av gammelt merke. Og mobben vil voldteksmennene til livs. Navnene til voldtektsmennene er for lengst gjort offentlige i sosiale medier. Navnene til meddommerne som frikjente voldtekstmennene, sirkulerer fritt. Oppfordringen er entydig: Ta dem! Det er en livsfarlig situasjon!
Selvtekt er ikke veien. Men jeg kjenner den selv, trangen til å vite hvem de er, til å sende dem meldinger, til å dele navnene deres, til å ta en tur bortom huset deres og fortelle dem hvilke nidinger de er. Jeg kjenner på et avmektig, nesten avsindig raseri. Jeg gjør ikke det jeg har lyst til å gjøre, men jeg forstår de som gjør det. De gjør det fordi systemet har sviktet. Ikke bare jenta som ble utsatt for et grusomt overgrep i Hemsedal, men oss alle sammen. Systemet har ikke gjort det vi ga systemet makt og mandat til å gjøre: de har ikke beskyttet oss, dømt de skyldige, tatt dem ut av samfunnet, vist at det er makt bak loven. Systemet lot dem gå. Og det er utilgivelig.» https://www.facebook.com/notes/berit-bertling/voldtatt-sa-du/1232826513436995
Aftenposten: – 99 av 100 voldtekter straffes ikke – Kun én prosent av alle voldtektssaker i Norge ender i at gjerningsmannen blir dømt. – http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/aftenposten—99-av-100-voldtekter-straffes-ikke/3422778496.html
Høyesterett mener samfunnsstraff er tilstrekkelig for en 21-åring som var idømt ett års fengsel for en voldtekt i Stavanger. – https://www.nrk.no/rogaland/samfunnsstraff-for-voldtekt-1.11708752
Og man kan jo også begynne å lure når man ser hva slags holdninger enkelte politimenn har: «Hannes sjef i politiet ville skjenke henne og «ta henne i toeren» Hanne Finanger fikk kjenne på kroppen hva det innebærer å melde fra om seksuell trakassering i politiet. ? Kvinner i politiet må tørre å si fra, selv om det betyr at vi blir kalt pripne.» – https://www.nrk.no/norge/hannes-sjef-i-politiet-ville-skjenke-henne-og-_ta-henne-i-toeren_-1.12374659
