Det som blir sagt til oss mens vi er barn og under oppveksten vår, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og ikke gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut, hva vi kan forvente oss av livet, hva vi skal tro på og hvordan vi skal oppføre oss.
På denne måten lærer vi å akseptere det andre sier til oss, og vi lærer å tro på det. Hvis man står overfor en ny tanke eller et nytt mentalt bilde, et man aldri har forestilt seg tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten , som den nye informasjonen kan knyttes til, slik at det nye får en mening som det er lettere å forstå.
Hver eneste ny tanke man tenker må ha en gammel tanke å binde seg til så man kan komme til en konklusjon (dette er det man kaller å danne en zynapse). Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner .
Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt man tenker på til noe man allerede tror på eller vet noe om. Dvs at jo lengre man har ansett noe noe som en sannhet, desto vanskeligere blir det å forandre denne oppfatningen.
Jo lengre man har godtatt en tanke, jo sannere blir den. Alt som går i mot en oppfattet sannhet blir forkastet. Vi sørger for å være lykkelig uvitende uten at vi selv vet det. Adferd er det samme som handling og alle våre handlinger filtreres først gjennom våre følelser. Det vi føler vil alltid påvirke våre handlinger .
Følelser skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av våre holdninger. Holdningene er perspektivet man ser livet i. Man blir ikke født med holdninger, de kommer ikke av seg selv og de skyldes ikke tilfeldigheter. De skapes og påvirkes helt og holdent av våre oppfatninger.
Oppfatninger om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre føleleser og dirigerer våre handlinger. Oppfatningen vi har om noe kan være så mektig at det til og med kan få et eller annet til å fortone seg som noe annet enn det virkelig er . En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant, den forutsetter bare at vi tror det er sant.
Det innebærer at storparten av det virkeligheten er, for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etter hvert har fått som oppfatninger, enten de stemmer med den egentlige virkeligheten eller ikke. Så blir da spørsmålet hvordan får vi bestemte oppfatninger ? De kommer ikke bare plutselig dukkende opp fra ingensteds fra og de er ikke medfødte.
Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår hjernes programmering. Alt begynner med programmeringen av den ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt igang en naturlig årsak og virkning reaksjon.
Dvs. at programmeringen skaper oppfatninger, oppfatninger skaper holdninger, holdninger skaper følelser, følelser bestemmer handlinger og handlinger skaper resultater. Med dette i bakhodet, burde det være en enkel sak å forstå at menneskets natur er at vi er programmerbare, at vi kan velge om vi vil la oss programmere av andre eller om vi vil programmere oss selv.
Mark Passio Human Nature Is Programmable: