“Jeg lever i et samfunn – noe av meg er sett og oppbevart i byråkratenes arkiver. Jeg er et nummer på listen, registrert og kontrollert. Med personnummer og navn. Noe av meg er kodet inn i et datanettverk. Der ved skrankene, fremstår jeg som massemenneske.
I en bank eller på en kundeliste fremkalles den offentlige versjonen av meg selv. Kredittverdighet og lånemuligheter avspeiler min offentlige anstendighet. Jeg er holdt under oppsikt. Jeg er homo politicus. Gjennom rutinemessige skjemaer og rapporter til den offentlige sentraladministrasjonen samkjøres opplysninger om min person og mitt liv over datasystemet. Vi blotter oss selv for å oppnå de fordeler velferdsstaten tilbyr oss. Den sosialteknokratiske staten vokter oss fra fødselsøyeblikket til disseksjonsrapporten.
Med få unntak overgir vi oss selv til den kollektive omsorgshjerne. Vi blir lært opp til en type passivitet der vårt jeg blir modellert av ekspertisen. Spørsmålene om våre liv, våre drømmer, og det grunnleggende, hvorfor, forstummer og erstattes av de instanser som ser det som sin oppgave å forvalte vår skjebne. Vi lever under den konstante risikoen: At den offentlige versjonen av oss selv blir stående, uimotsagt.”
Fra boken Myten om det velintegrerte menneske av Ralph Ditlef Kolnes, utgitt av Genesis forlag- Boken kan leses i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/d3984633bbcf5dbcc0efe1f5ca096c0b?index=4#7