Skrevet av gjesteblogger Hovard Widding
“På en dag som i dag den 8 mars, skal man vokte seg vel for «politisk ukorrekte» skriverier, men jeg kan ikke la være, for mange har ingen anelse om hvem som lanserte «kvinnedagen», og slettes ikke hva som ligger bak.
Det snakkes stadig om «kvinnefrigjøring», men hva er det kvinnene skulle frigjøres fra?, eller skal man omformulere spørsmålet å skrive hva skulle de frigjøres til?
Svarene på dette spørsmålet er de klassiske, de skulle frigjøres fra mannen, de skulle ikke være økonomisk avhengig av sin mann, de skulle frigjøres fra de klassiske oppgaver i hjemmet som husstell, matlaging og barneoppdragelse, som om disse oppgavene ble borte bare kvinnen ble «frigjort»?
Det var FN som kom med ideen om en kvinnedag, og det var dessverre ikke for å «frigjøre» kvinner, men for at STATEN skulle få utvidet sitt skattekveg i antall skattebetalere. Det samme FN har plassert verdens mest kvinnefientlige nasjon i førersetet for FNs menneskerettskomite, Saudi Arabia, så det alene burde vel egentlig vise at FN hadde helt andre motiver enn «kvinnefrigjøring» med hensyn til kvinnedagen den 8.mars.
Den gangen kvinner normalt var hjemmeværende, levde familier utmerket på kun en inntekt, det er ikke mulig i dag, og selv nå som det normale er at begge er ute i arbeide, har de fleste mer enn nok med å få de økonomiske endene til å møtes, for ikke snakke om tiden til det som stadig skal gjøres der hjemme, for ingen har jo tatt over de oppgavene, de er der stadig, vi har bare mindre tid i døgnet til å utføre de.
Barn har ikke lenger en trygg oppvekst, de har staten pålagt oss å avlevere til sin daglige oppdragelse, selvsagt mot rikelig betaling, og mangel på konformitet straffes hårdt, gjerne ved at Barnevernet griper inn og overtar «omsorgen» for barn der foreldre ikke har tilstrekkelige «omsorgsevner» sett med BVs øyne. At det kan være en konsekvens av den samme «kvinnefrigjøringen» er et politisk ukorrekt tema å ta til debatt.
Likestilling er godt, like muligheter for begge kjønn, ja det er av det gode, det samme at vi menn har forstått at både matlaging, husstell og barneoppdragelse er noe vi skal være en naturlig del av, vis ikke var det jo teknisk umulig å få tidskabalen til å gå opp.
Men, vi fikk altså ingen «kvinnefrigjøring», kvinner ble til det samme som menn var i forveien, skatteslaver for staten, så var frigjøringen og likestillingen reel, kunne den av partene som ville ta hånd om det der hjemme gjøre det, mens den andre sto for inntektene. Sånn ble det ikke, og sånn var det heller ikke meningen at det skulle bli, men tenk litt over hvilke muligheter det ville gitt?
Når så de som har stått på parolene for kvinnesaken de siste 35-40 år på dagens 8 mars ikke har annet å fare med en kritikk av plastisk kirurgi, så har de glemt sine medsøstre som er importert i tusentall til våre land, og der frigjøring virkelig var på sin plass, men det er også politisk ukorrekt å fremme den saken til debatt i de samme «kvinnesakskretser.»
Dagen har derfor ingen mening, den har utspilt sin rolle om det var likestilling som var målet for de som sloss dette frem, men se tilbake på det som en gang var, og hvor vi havnet som resultat etter 40 år, og spør om det virkelig var det vi ville, eller om det mulig er på tide å justere kursen om litt her, for det som kom ut av det hele var slettes ikke godt alt sammen, så der er stadig mye ugjort før man kan snakke om «frigjøring”, for nå er både barna og de voksne slaver i statens system.
Om DET var målet, ja da må jeg oppriktig gratulere med dagen!”
Hovard Widding
Den religiøse feminismen – https://dagfallet.com/2018/03/07/den-religiose-feminismen/
