Her er åtte realistiske filmer som viser hvordan narsissister og psykopater idealiserer og forkaster.
To die for 1995:
“Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer.”
The Last Seduction 1994:
Deception 2008:
“Are you free tonight”? Det er et enkelt spørsmål, men svaret vil endre Jonathan McQuarrys liv for alltid. Møtet med den karismatiske Wyatt Bose og den dekadente sexklubben The List fører Jonathan inn i en kompleks mordgåte og et spill om millioner av dollar? Megastjernen Hugh Jackman (Wolverine fra X-Men) har produsert en sofistikert og sexy thriller og spiller selv hovedrollen mot Ewan McGregor (Star Wars) og supertalentet Michelle Williams (Brokeback Mountain).”
Great expectations (Store forventninger) 1998:
“Den 8-årige kreative – men fattige – Finn Bell bor hos søsteren og “onkelen” sin i florida hvor de lever av å selge de vakre akvarellene som Finn maler. Barndommens tilllit får sitt første knekk da en rømt fange tvinger Finn til å hjelpe seg. Ikke før han har kommet seg over forskrekkelsen blir han buden på visitt til den rike fru Dinsmoore. Der forelsker Finn seg i 11 årige Estella. Men da Estella en dag reiser ut i verden uten engang å si adjø, ramler verden sammen rundt ham. Alle de store planene blir skrinlagt, men flere år senere mottar han overraskende en stor sum penger fra en anonym velgjører. Finn drar til New York og oppnår endelig den kunstnerkarrieren han en gang drømte om. Men en dag møter han atter sitt livs kjærlighet.”
Man in the iron mask (Mannen med jernmasken) 1998:
“Det er flere år siden musketerene Aramis, Athos, Porthos og d’Artagnan kjempet side om side, som de modigste og beste i kongens garde og med en lidenskap og trofasthet som er legendarisk.
Athos (John Malkovich) lever nå et enkelt liv sammen med sin sønn Raoul (Peter Sarsgaard). Porthos (Gérard Depardieu) har beholdt sin livsglede, men savner fortidens kamper. Aramis (Jeremy Irons) fulgte sin tro og ble prest. Det er bare d’Artagnan som fortsatt tjener kongen. Han er kaptein for musketerene.
Året er 1660 og Frankrike sulter. Louis XIII er død og etterfulgt av sin arrogante og onde sønn Louis XIV (Leonardo DiCaprio). D’Artagnans lojalitet ovenfor Kong Louis XIV blir testet, da kongen legger sine øyne på vakre Christine (Judith Godrèche). Hun er forlovet med Raoul, sønnen til d’Artagnans gode venn Athos. Raoul er med i Kongens Garde og Louis sender ham avgårde i krig slik at han får Christine for seg selv.
Det blir opprør i Frankrike og de tidligere musketerene slår seg sammen igjen for å redde nasjonen. Av alle oppdrag de har hatt i sin tid som musketerer er dette det aller farligste: de vil frigjøre en fange i jernmaske og avsløre hans identitet. Kun gjennom denne handlingen kan de oppfylle sitt ønske – å atter en gang tjene en ærefull og rettferdig konge. De gjør det for seg selv, for hverandre og for kongedømmet. En for alle, alle for en.
Da Bastillen ble stormet i 1789 ble det oppdaget en mystisk fange: Nr. 64389000: Mannen med jernmasken. Fangens identitet har i alle år vært et mysterium og det er i årenes løp fremsatt mange teorier om hvem mannen med jernmasken var. Denne filmen er basert på Alexander Dumas’ roman fra 1850 “The Man in the Iron Mask” som er del av en triologi om de tre musketerer. Han lanserte en teori om at fangen var Kong Louis’ tvillingbror, som ble bortført for å unngå en arvekrangel. Denne teorien er antatt å være lite sannsynlig. Sannheten, derimot, får vi nok aldri. Det eneste man vet om denne fangen er at han ble satt i fengsel i 1669 og døde i 1703.”
“Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans.”
Wicked as they come (Hunedderkoppen) 1956:
“Filmen handler om en fabrikkpike som hele livet lider etter en tragisk hendelse, da hun i begynnelsen av tenårene ble mishandlet av en gjeng rampegutter. Frykten for fysisk kontakt med menn og trangen til å hevne seg på alle menn ligger til grunn for hennes hensynsløse beslutning om å utnytte menn for å oppnå den luksus og trygghet hun ønsker seg.
Helt fra hun bløffer sitt første offer , en eldre leder for en skjønnhetskonkurranse som han “fikser” til hennes fordel, baner hun seg fram mot målet med sitt med kaldblodig ukuelighet. Hun ødelegger livet til en fremgangsrik fotograf, bringer sjefen for et reklamebyrå til randen av skilsmisse og vanære, og forårsaker uaktsomt døden til den rike forretningsmannen hun gifter seg med. Bare en mann (spilt av Phil Carey) beveger hennes følelser og står ved hennes side da tragedien til slutt innhenter henne.”
Filmen kan sees I sin helhet her
Psykopater i fire skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i tre av dem http://olehartattordet.blogg.no/1512918696_psykopater_i_fire_skrekkfilmer_der_psykopatene_fr_som_fortjent_i_tre_av_dem.html
Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html
I romantiske forhold spesielt, fremstiller de seg selv ikke bare som kompatibel med deg, men også som en sjelefrende. Som et tilsynelatende kompliment til deg, presentere de også seg selv som ditt speilbilde. De hevder å dele dine interesser og følelser. Denne psykologiske bindingen fester seg på og utnytter din indre personlighet, gir et løfte om større dybde og muligens intimitet, og tilbyr et forhold som er spesielt og unik og evigvarende.
Fordi psykopater er gode manipulatorer og overbevisende løgnere, har vi sett at mange av deres ofre ikke enser faresignaler. Under de tidlige fasene av et romantisk forhold, vil folk generelt ha en tendens til å bli altfor blendet av eufori og forelskelse til å fokusere på og legge merke til røde flagg. I denne innledende fasen, viser psykopater seg frem med sin beste atferd. Generelt sett går de lei altfor lett til å være i stand til å opprettholde masken av tilregnelighet konsekvent veldig lenge.
Bryllupsreise-fasen av forholdet varer vanligvis inntil psykopaten intuitivt føler at han/hun har deg på kroken eller inntil han/hun er blitt lei av forholdet og flytter til andre mål. Han/hun viser sitt sanne jeg, når han/hun ikke har noen grunn til å late som lenger. Når psykopater har tømt et offer for all verdi, det vil si når offeret ikke lenger er nyttig, forlater de offeret og går videre til noen andre.
Dette reiser spørsmålet om hvorfor en psykopat idealiserer sine ofre i begynnelsen. Hvorfor investerer psykopater så mye krefter, tid og energi på å gi en illusjon av intimitet og mening i et forhold, gitt at de egentlig aldri knytter seg ordentlig til andre mennesker i første omgang? Et opplagt svar vil være at de gjør det for moro skyld og utfordringen. De nyter både å jakte og drepe, forførelse og svik.
Det ekstra krydderet er å skape illusjonen av at de er noe de ikke er. De liker også å observere hvordan de lurer andre til å tro denne illusjonen de har skapt. Dessuten, når en psykopat uttrykker beundring, smiger eller viser entusiasme for noen, er det alltid fordi han ønsker noe fra denne personen.
Deres tap av interesse vises som en degradering. Fra å være sentrum i psykopatens liv, blir man plutselig bare et hinder for deres neste jaktstart. Siden psykopater er intuitivt dyktige på «dosering», gir de deg akkurat nok validering og oppmerksomhet til å holde deg på kroken, slik at du ikke umiddelbart merker degraderingen. Det er som om psykopaten intuitivt vet når han skal være sjarmerende igjen (for ikke å miste deg) og når du skal presse dine grenser, lenger og dypere.
Din degradering skjer gradvis, jevnt og trutt. En dag legger du endelig merke til det, og lurer på hvordan du har tillatt deg selv å synke så dypt. Av og til kaster han/hun deg et bein og tar deg med ut, planlegger en romantisk kveld, sier snille og kjærlige ting for å avlede deg til å avfeie din sunne intuisjon på at du blir mishandlet.
Hvis psykopaten tillater seg å behandle deg verre og verre er det ikke bare fordi du er mye mindre spennende i hans/hennes øyne. Det er også fordi han/hun har programmert deg til å tenke mindre godt om deg selv, og akseptere hans/hennes tvilsomme oppførsel. Fordi du ønsker å holde på fantasien om det ideelle forholdet han/hun dyrket, går du inn i fornektelse. Du aksepterer hans/hennes usannsynlige unnskyldninger.
Psykopater projiserer ofte sine egne feil på andre. Hvis de forteller deg at de ble forført, var det mest sannsynlig det motsatte. Hvis de forteller deg at deres tidligere kjærester mishandlet dem, var utro mot dem, gikk lei av dem, forlot dem, hør godt etter for det er nok det de selv gjorde mot disse kvinnene. Deres løgner tjener en dobbel funksjon. De bidrar til å etablere troverdighet hos deg, så vel som å gi dem den ekstra spenningen ved å lure deg enda en gang.
Så hvorfor ble du kastet, lurer du kanskje på? Du ble degradert og kastet fordi du aldri ble virkelig verdsatt for den du er. Som vi har sett er relasjoner med psykopater midlertidige avtaler, eller rettere sagt svindel. Analogt, for dem representere andre mennesker objekter for avledning og kontroll. Den mest flatterende og trivelig fasen av deres kontroll, den eneste som føles euforisk og magisk, er forførelsen- / idealiserings fasen.
Det er når de bøtter på sjarmen og gjør alt de kan for å overbevise deg om at du er den eneste for dem, og at de er perfekt for deg. Det er veldig lett å forveksle denne fasen for ekte kjærlighet eller lidenskap. Men det som uunngåelig følger i intime forhold med en psykopat er verken behagelig eller flatterende.
Når de blir lei av deg fordi spenningen med den første erobringen har forsvunnet, opprettholder de kontrollen over deg gjennom bedrag, isolasjon, misbruk, gaslighting og ved å undergrave din selvtillit.
Det viser seg at han/hun har helt glemt de kvaliteter han/hun en gang så i deg. Hvis og når han/hun snakker om deg til andre, er det som om han skammer seg over deg. Det er ikke bare fordi han mistet interessen for deg. Det er også det instinktive og strategiske trekket til et rovdyr.
Hvis og når han/hun gjør noe fint, er det alltid for å oppnå noe: et middel som helliger hans mål eller for å styrke hans/hennes falske gode ansikt utad. Dr. Jekyll er i virkeligheten alltid Mr. Hyde på innsiden. Og selv om du kan være i stand til kjærlighet, er du ikke forelsket i den virkelige ham/henne, men bedrageren, løgneren, manipulatoren, spilleren, den hule, hjerteløse mannen/kvinnen han/hun er, men som den sjarmerende illusjon han/hun skapte og som du først trodde, som blir stadig mer usannsynlig å tro over tid.
Fra begynnelse til slutt, er det eneste dette falske forholdet kan tilby deg, en giftig kombinasjon av falsk kjærlighet og reell mishandling. Han/hun lager den psykopatiske bindingen gjennom bedrag og manipulasjon. Du opprettholder den gjennom selvoppofrelse og fornektelse.
Etter idealiseringsfasen er over, er det ingen måte å behage en psykopat. Du taper, han vinner. Men husk at hans/hennes kritikk er enda mindre sann enn hans/hennes opprinnelige overdrevet smiger. Når alt er sagt og gjort, er den eneste sannhet igjen, at hele forholdet var et rent bedrag.
Prosessen med den psykopatiske bindingen er programmatisk. Den er utrolig elegant og enkel gitt kompleksiteten av menneskelig atferd. Idealisere, degradere og kaste. Hvert trinn er fornuftig når du tar tak i den psykologiske profilen til en psykopat, et (u) menneske som lever for gleden av å kontrollere og skade andre.
For deg, er denne prosessen ulidelig personlig. Det kan ha kostet deg din tid, ditt hjerte, dine venner, din familie, din selvfølelse eller din økonomi. Du kan ha satset alt du hadde og gitt alt du kunne for dette forholdet. Det kan ha blitt hele livet ditt. For psykopaten, er imidlertid hele prosessen ikke helt personlig. Han/hun kunne ha gjort det samme med omtrent alle som tillot ham inn i deres intime liv. Han/hun vil gjøre det igjen og igjen med alle han/hun forfører.
Det handler ikke om deg. Det handler ikke om den andre kvinnen/mannen eller kvinnene/mennene som ble satt opp mot deg for å konkurrere om ham/henne og validere hans/hennes ego, for å gi ham/henne nytelse, for å møte hans/hennes ustadige behov. Han/hun var ikke sammen med dem fordi de er bedre enn deg. Han/hun var sammen med dem av samme grunn som han/hun var sammen med deg.
For å bruke dem, kanskje for ulike formål enn han/hun brukte deg, men med den samme ødeleggende effekten. Han/hun vil alltid behandle andre på en lignende måte som han behandlet deg. Idealisere, degradere og kaste. Skyll og gjenta. Denne prosessen, dette forholdet var, er og vil alltid bare handle om psykopaten, så lenge du bor hos eller er sammen med ham/henne.” https://psychopathyawareness.wordpress.com/2010/12/22/the-psychopaths-relationship-cycle-idealize-devalue-and-discard/