“Trond Giskes oppførsel har vært tema i årevis. Det har vært en snakkis i partiet, i pressen, i kulturlivet og i andre partier. Vi i pressen må spørre oss hvorfor vi ikke har skrevet om det før. Det er en kombinasjon av at vi har vært varsomme med å omtale overtramp i denne sjangeren som ikke har vært kriminelle, at det har vært så å si umulig å få noen til å stå frem med en historie, og fordi folk i partiet tilsynelatende ikke har regnet dette som et problem.” https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/a2Pmbd/Stores-julesjokk–Trine-Eilertsen
Veldig bra og modig når folk står frem og varsler om slikt, det står det respekt av, men det jeg veldig gjerne skulle visst når det gjelder slike varslinger er hva slags kriterier journalistene bruker for å undersøke sannhetsgestalten i de vitnemålene varslerne gir. Hva slags metoder bruker journalistene for å finne ut om det som noen forteller dem er sant eller ikke ? Bruker de samme metoder som politiet ? Jeg går ut ifra de har noen retningslinjer som de bruker hvis det er den objektive sannheten de er ute etter ? Hvor kan vi si såfall finne de retningslinjene, og hvordan kan vi vite at journalisten(e) har fulgt dem ? Kan ikke journalistene legge ved dokumentasjon på at deres historier er sanne, så kommer jo også de kun med påstander.
For det kan ikke være slik at vi bare skal tro på noen fordi de virker troverdige, for gjør vi det da går vi ned en tidligere opptrådd vei som er veldig lite hyggelig:
“Middelalderens hekseinbillning er det fryktligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.
Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent:
Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen.
Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom. Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.
De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.
Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabatten.
Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser.”
Og når avisene serverer slikt som dette under her, da er de ikke lenger ytringsfrihetens voktere og forkjempere, nei da har de skrudd tiden tilbake til den mørke middelalder og gått inn i inkvisisjonens rolle der påstander er mer enn nok for å “brenne noen på bålet:
“Kvinnen som mottok SMS-er fra Trond Giske i 2011 tar nå bladet fra munnen.
Til Dagbladet forteller 25-åringen – som ønsker å forbli anonym – at hun aldri oppfattet SMS-ene fra Giske som krenkende.
– Jeg har aldri mottatt en upassende SMS fra Trond Giske, slår kvinnen fast.
SMS-ene var tema i en artikkel VG publiserte i går, og ble koblet til intern konflikt i Ap av avisa. Kvinnen beskylder nå VG for ufin og uryddig oppførsel overfor henne mens de har arbeidet fram saken. Hun hevder VG har fratatt henne retten til å eie sin egen historie og kaller VGs journalistikk misbruk av #metoo-kampanjen.
– Det eneste upassende og krenkende jeg har opplevd i denne «saken» er at journalister, i sin jakt på drittsaker overkjører meg og fratar meg retten til selv å eie, og definere, min egen historie, forteller hun videre.
– Krenkende og provoserende
Hun reagerer spesielt på at VGs journalister kontaktet mor, venner og tidligere kolleger etter hun fortalte VG at SMS-ene fra Trond Giske var en ikke-sak for henne, siden hun aldri følte SMS-ene som upassende.
Hele opplevelsen beskriver kvinnen som «krenkende».
– I nesten tre uker har jeg fått kjenne på kroppen hvor krenkende og provoserende det er å bli fratatt definisjonsmakt over meg selv og min egen opplevelse. Hvor langt enkelte journalister er villig til å gå for å få, det de kaller, en god historie. VG har ringt tidligere kollegaer, venner og til og med min egen mor. Og det etter jeg har fortalt at jeg ikke har vært utsatt for noe. Det har rett og slett vært svært ubehagelig. Spesielt fordi det har ført til at folk som er glad i meg, faktisk har trodd at jeg har vært utsatt for noe alvorlig, sier kvinnen.” https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-har-aldri-mottatt-en-upassende-sms-fra-trond-giske/69153101
