Det er en stor del av barn i alle land rundt om i hele verden som har gått gjennom mye hardere forhold enn alle krigsveteraner og soldater i krig. Mange av dem ble og blir født inn i forhold som ville fått treningen til navy seals og fremmedlegionen til å virke som søndagskolen, der helvetesuka ikke bare varer en uke, men helt til de kan fri seg fra lenkene til overgriperen(e) enten det gjelder fysisk og psykisk mishandling, seksuelt misbruk, eller alt det forannevnte.
Å leve under slike forhold gjør noe med et barn, ingen vil komme unna slike opplevelser uten at man på en eller annen måte tar skade av det. År med mishandling, psykisk terror, og misbruk ødelegger så uendelig mye. Og de som ikke orker mer, de som bryter sammen, de som velger å ta sine liv, de kan ikke kritiseres, man må bare rett og slett respektere deres valg. De som blir rusmisbrukere eller alkoholikere søker tilflukt i glemselen og kan heller ikke bebreides, med mindre man har gått i deres sko og levd deres liv, ei heller da tror jeg at man ville sett ned på dem, men sannsynligvis forstått dem enda bedre.
De som overlever, som kommer seg opp gang på gang, de som nekter å la seg knekke, som ikke tar livet av seg og ikke ruser seg, de er også endel av disse. Du kan ikke se på dem og si der er en av dem, for det kan være hvem som helst, det kan være deg eller meg som har gjennomgått noe ingen barn burde gå gjennom. De har noe i seg som er vanskelig å definere. Noen har kansje klart å fortrenge, andre ikke. Noen hater, noen hater ikke. Noen har tilgitt andre har det ikke.
De gikk ikke under som de andre, selv om noe i dem et eller annet sted er brukket og amputert, så fortsatte de, og mange av dem er også gode empatiske mennesker med egne barn som de forguder over alt, og som de aldri vil krumme et hår på. Det er de som har brutt ut av den onde sirkelen, som ikke ville videreføre det de selv ble utsatt for, som snudde det vonde de opplevde om til noe godt, som forandret mørke til lys.