Hvordan avsløre en psykologisk operasjon (psyop)

 

 

 

Charles «Chase» Hughes er en ledende atferdsekspert innen militæret og etterretningstjenesten med 20 års erfaring i å utvikle de mest avanserte atferdskursene og taktikkene som finnes på verdensbasis. Hughes underviser elitegrupper, offentlige etater og politiet i atferdsvitenskapelige ferdigheter, inkludert atferdsprofilering, ikke-verbal analyse, oppdagelse av bedrag, avhør og avansert atferdsetterforskning.

 

Han har blitt kåret til en av de 40 beste administrerende direktørene under 40 år i USA i 2020 og en av de 20 beste administrerende direktørene i USA av CEO Weekly, og han har blitt omtalt som verdens ledende ekspert av Dr. Phil. I denne videoen her så beskriver han hvordan man avslører psykologiske operasjoner.

 

 

Kategori       Spørsmål     Eksempel    Poengsum (1-5)

 

 

1. Timing. Kommer timingen mistenkelig eller sammenfallende med andre hendelser? F.eks. en historie om vannforurensning dukker opp under en bedrifts skandale eller politisk skandale.

 

2. Følelsesmessig manipulering. Fremkalles det frykt, raseri eller skyldfølelse uten solide bevis? F.eks. rapporter viser gråtende barn og/eller døende dyreliv, men unngår årsaker.

 

3. Ensrettede budskap.  Er det repeterende nøkkelfraser og/eller ideer som formidles i alle hovedstrøm mediene? F.eks. alle medier bruker uttrykk som «enestående» og «tragedie som kunne vært unngått».

 

4. Mangler det informasjon? Er alternative synspunkter eller kritiske detaljer fraværende? F.eks. få kilder diskuterer tidslinjen og hvem som har gjort hva, eller hva som har skjedd.

 

5. Forenklede fortellinger. Er historien redusert til et rammeverk med «det gode mot det onde»? F.eks. skylder alt på noe eller noen, og ignorerer/utelater andre plausible muligheter.

 

6. Flokkmentalitet. Skapes det en «oss mot dem»-dynamikk? F.eks. uvaksinerte er farlige og en trussel, mens vaksinerte er gode ansvarsfulle individer som har gjort sin borgerplikt.

 

7. Overveldende autoritet. Er det tvilsomme «eksperter» som styrer narrativet? F.eks. kjendiser og individer som blir sett på som autoriteter men som ikke er eksperter på det saken handler om og som fremmer det ønskede budskapet.

 

8. Oppfordring til øyeblikkelig handling. Kreves det umiddelbare beslutninger uten refleksjon? F.eks. kampanjer som  presser på for umiddelbare og raske politiske endringer.

9. Overforbruk av nyhet. Er hendelsen fremstilt som sjokkerende eller enestående? F.eks. så legger mediene vekt på hvor «sjokkerende» og «enestående» krisen er.
10. Er det økonomisk/politisk gevinst inne i bildet. Får mektige grupper uforholdsmessig store fordeler av det som formidles? F.eks. et selskap som tilbyr tjenester innenfor problematkiken/trusselen som det rapporteres om, og som  driver lobbyvirksomhet for å få offentlige kontrakter.

11. Undertrykkelse av meningsmotstandere. Blir meningsmotstandere brakt til taushet eller negativt stemplet? F.eks. motstandere avfeies som «fornektere» eller ignoreres.

 

12. Falske dilemmaer. Presenteres det bare to ekstreme alternativer? F.eks. “Enten støtter du denne politikken, eller så bryr du deg ikke om miljøet.»

 

13. Gruppepress. Er det et press om å tilpasse seg fordi «alle andre gjør det»? F.eks. influensere i sosiale medier legger ut identiske hashtags og oppfordrer følgere til å bli med. Eller at man oppfordres til å legge ut profilbilde på facebook som forteller at man er vaksinert.
14. Følelsesmessig gjentakelse. Er det de samme emosjonelle triggerne som gjentas i alt for stor grad? F.eks. bilder av ødeleggelse og lidelse vises i det uendelige på TV og internett.
15. Utvalgte data. Presenteres statistikk selektivt eller utenfor kontekst? F.eks. Dramatiske tall deles uten at det forklares hvordan de er beregnet.
16. Logiske feilslutninger. Brukes feilaktige argumenter for å avfeie kritikere? F. eks. at kritikerne stemples som konspirasjonsteoretikere uten å gå i rette med poengene deres.
17. Produsert raseri. Virker raseriet plutselig og uten sammenheng med fakta? F.eks. virale memes eskalerer sinne raskt uten at det gis noen kontekst.
18. Innrammingsteknikker. Er historien formet slik at den styrer hvordan du oppfatter den? F.eks at krisen fremstilles som fullstendig forebyggbar, og systemiske faktorer ignoreres.
19. Raske atferdsendringer. Er det grupper som tar i bruk symboler eller handlinger uten klar begrunnelse? F.eks. at sosiale medier plutselig fylles av brukere som legger til vanndråpe-emojier på profilene sine.
20. Historiske paralleller. Speiler historien manipulative hendelser i fortiden? F.eks. at tidligere miljøkriser ble på samme måte brukt til å vedta omfattende, kontroversielle lover.
Poeng instruksjoner 1 = Ikke til stede/Ingen tegn på manipulasjon. 5 = Overveldende til stede. Tydlige, sterke tegn på manipulasjon.
Legg sammen din totale poengsum. Poengsumintervall/Tolkning:
0-25 Liten sannsynlighet for en PSYOP.
26-50 Middel sannsynlighet – se dypere.
51-75 Stor sannsynlighet – manipulasjon sannsynlig.
76-100 Overveldende tegn på en PSYOP.
Anbefalt og relatert lesing:

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg