“Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?
Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.
Hva med resten? Resten er bankinnskudd, kontopenger. Hvordan lages de? Det er en godt bevart hemmelighet og et tabubelagt emne. Mange økonomer blir overrasket når de får høre det, og noen av dem nekter å tro det. Antakelig vet de færreste politikere det, for ikke å snakke om folk flest. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen røpte det i et foredrag nylig:” https://www.dagbladet.no/kultur/ikke-tro-du-har-penger-i-banken/67670812?fbclid=IwAR1gUMvhHgGlz1FwqhklgbXXSHpj31CxLd6wM8XD3gE4rERfpgF_KBD-eYk
“Pengene bankene låner ut finnes ikke fra før – bankene lager pengene når kundene låner. Egentlig er hele prosessen helt motsatt av hva de fleste tror – det er lån som skaper innskudd.
Når en bank innvilger et lån, godskriver den samtidig kundens konto tilsvarende lånebeløpet. Dermed er penger, i form av innskudd, skapt.” https://www.finansavisen.no/nyheter/2019/08/30/6949305/vranglaere-pa-okonomiskolene?zephr_sso_ott=FsTWB2&fbclid=IwAR3YxRCZx6hFahnbdaAnW9zBWCC2Yv4Kkei681yRQa1BKM8U_TtsQ9HpoQw
Når en bank innvilger et lån, godskriver den samtidig kundens konto tilsvarende lånebeløpet. Dermed er penger, i form av innskudd, skapt.” https://www.finansavisen.no/nyheter/2019/08/30/6949305/vranglaere-pa-okonomiskolene?zephr_sso_ott=FsTWB2&fbclid=IwAR3YxRCZx6hFahnbdaAnW9zBWCC2Yv4Kkei681yRQa1BKM8U_TtsQ9HpoQw
“Dagens oljefond er investert med cirka 60 prosent aksjer, cirka 35 prosent obligasjoner og cirka 5 prosent i eiendom. Hovedproblemet med den porteføljen er at den i vesentlig grad er i papirer, ikke realverdier som gull, sølv, mineraler, jernbaneskinner og lignende. Når pengetrykkeregimene til verdens sentralbanker ikke lenger virker og tilliten forsvinner kommer den økonomiske kolapsen. Da er det livsfarlig å ha investeringer i valuta, aksje og obligasjonsmarkedet.
Et betimelig spørsmål er om vi selger et realaktivum som “sort gull” mot oppgjør i nytrykte penger som over tid vil tape sin kjøpekraft. Som Voltaire en gang skrev: “penger vender til slutt tilbake til sin iboende verdi – null.” Sitatet skal stamme i fra 1729, noen få år etter at John Law introduserte papirpenger i Frankrike, og etter at mississippi boblen sprakk i 1720. Utsagnet er like gyldig i dag som da. Historien har gitt Voltaire rett. Gjennomsnittlig levetid på alle verdens papirpenger har vært cirka 35 år. Dagens fiat pengesystem er snart 50 år gammelt og lever på lånt tid.
Av den grunn foregår det i dag i realiteten en valutakrig, der sentralbankene for de fem største valutane (USD, Euro, Pund, Sveitserfranc og Yen) stadig svekker sin egen valuta ved pengeopptrykkking. For Oljefondet er pengetrykkingen av amerikanske dollar, euro, pund sveitserfranc og yen et stort problem, fordi 80 prosent av oljefondets investeringer er nominert i disse valutane.
Oljefondet risikerer at avkastning vannes ut gjennom pengetrykking til det ugjenkjennelige. Alle disse valutane er midt oppe i en valutakrig, det vil si de respektive statmakters desperate kamp for å stimulere til vekst ved hjelp av pengetrykking – derigjennom en kamp seg imellom for å svekke sine respektive valutaer for å forbedre sin konkurransekraft. Alle kan ikke vinne denne kampen – men flere enn en kan tape den, fordi kollaps av en eller flere av valutane kan føre til kollaps hos de andre.
Det er som en smal konkurranse-kajakk hvor sentralbanksjefene fra USA, Europa, Sveits, England og Japan sitter med hver sin padleåre og desperat forsøker å padle i takt slik at kajakken ikke velter.
For Oljefondet er pengetrykkingen av amerikanske dollar, euro, pund, sveitserfranc og yen et stort problem. Avkastningen vannes ut over tid, og går det riktig ille – ved at “Kajakken velter” – da taper Norge alt av verdipapirer som er nominert i den eller de valutane som kollapser – og det kan i verste fall være alle sammen.
Oljefondet har 500 milliarder kroner plassert i yen, 200 milliarder i japanske statsobligasjoner (JGBs) og 300 milliarder i japanske aksjer. Løpende avkastning er imidlertid null – sannsynligvis negativ i realtermer. Hovedbekymringen er knyttet til yen. Bank of Japan trykker 80 000 milliarder yen i året (16 prosent av BNP). De siste 25 årene har Japan vært i deflasjonsmodus med store underskudd på statsfinansene. Denne pengetrykkingen er derfor et stort eksperiment verden ikke har sett maken til.
Risikoen er stor for at man kan få høy inflasjon, med den følge at kjøpekraften for yen faller kraftig. Risikoen er at Oljefondets investering i japanske statsobligasjoner til slutt har en kjøpekraft tilsvarende et sushi-måltid i Tokyo. Et høyt tall multiplisert med null (yen) er fortsatt null. Historisk svak yen.
Så hva kan Norge gjøre for å redde Oljefondet? Ved å flytte fokus fra papir investeringer (valuta, aksjer og obligasjoner) til investeringer i realaktiva – jernbaner, skip, landbrukseiendommer, gull og mineralforekomster – unngår man motpartsrisisko knyttet til disse papiraktivaene. Det er stor risiko forbundet med et oljefond som er investert nesten 100 prosent papirpenger, med mindre store deler er aksjer i selskaper som eier realaktiva.
Verdens totale kredittmengde har vokst fra cirka 10 000 milliarder dollar i 1980 til cirka 285 000 milliarder dollar i 2020. Dette representerer om lag 350 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Denne veksten i kredittmengden har vært kraftigst fra 2008 hvor tallet var 105 000 milliarder dollar. Dette burde bekymre alle som har plassert sparemidlene i papirinvesteringer – med andre ord burde det bekymre den norske stat og Oljefondet. Risikoen er forbundet med tapet av kjøpekraft. Det er et samfunns kjøpekraft som over tid bestemmer velferdsnivået.
I 1962 søkte det amerikanske oljeselskapet Phillips om tillatelse til å utføre seismiske undersøkelser i Nordsjøen. Sommeren 1966 ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel. Den var tørr. Historien vil ha det til at Phillips var i ferd med å gi opp da selskapet høsten 1969 – etter å ha blitt tvunget til å gjennomføre siste del av sitt boreprogram – traff blink. Ekkofiskfeltet ble funnet og det norske oljeeventyret var en realitet.
I dag er Oljefondet på svimlende 8000 milliarder kroner. Samtidig drives landet med store underskudd og vi er forgjeldet “til pipa”. Som mange andre oljeeksporterende land lider Norge av “petromania” – en tilstand av eufori/gigiantomani/hemningsløshet med ubevisst endring av personlighet/mentalitet/tankemønster, samt tap av oversikt/selvinnsikt/dømmekraft som følge av ekstraordinære hydrokarboninntekter. Vi kan fort ende opp “tilbake til start” etter noen generasjoners kjøpefest.
FORDEKT UTBYTTING – Fractional Reserve Lending (FRL).
I mars 2014 innså DnB at banken hadde et problem. Egenkapitalen var for dårlig og eksponeringen i forhold til investeringsporteføljen var for høy. DnB-sjef dengang, Rune Bjerke, skjøv umiddlebart ansvaret over på kundene ved å slå fast at det må et “spleiselag” til for å gjøre bankene mere solide. Bjerke uttalte at “kundene må leve med høyere margin på lån – det vil si økt rente.” Etter rekordresultat for DnB som en følge av økt rentemargin til kundene, tar Bjerke selv i tillegg til sin millionlønn ut bonus på flere millioner kroner.
I dag er den økonomiske situasjonen og likviditeten til DnB og andre norske banker så dårlig at de stadig må ta opp og forlenge kredittlinjene i Norges Bank. Ingen politikere, byråkrater eller bankfolk vil innrømme at DnB og de andre bankene vil gå overende når resten av verdens banksystem snart kneler under sin egen vekt. Derfor leser vi heller ingenting om dette i pressen.
Problemet til DnB og de andre bankene er at de – sammen med politikerne og byråkratene – er skyld i denne situasjonen som følge av ellevill bruk av FRL systemet for å skape stadig større risikable utlån for kundenes midler og risiko, altså:
først “låner” du pengene dine til DnB gjennom faste innskudd til eksempelvis lønnskontoen din. Ditt innskudd er i praksis usikret.
Dernest tar DnB mesteparten av pengene på din lønnskonto og låner disse ut til andre kunder om og om igjen – eller bruker dem på sine egne strukturerte finansprodukter. Dette gjøres elektronisk på en PC. Du og de andre DnB-kundene ser aldri at de samme pengene lånes ut mange ganger til forskjellige formål. Det er dette som kalles “å skape penger ut av tynne lufta”, muliggjort ved å tappe din lønnskonto utallige ganger.
Avkastningen på tappingen av din lønnskonto beholdes av DnB. DnB tar ingen risiko og får fortjenesten – du tar risiskoen og får nærmest null. Når toppsjef Rune Bjerke snakker om å øke rentene slik at du bidrar til “spleiselaget”, foreslår han i realiteten at DnB skal berike seg enda mer på denne gjentatte elektroniske bruken av dine penger.
DnB og andre privatbanker driver egentlig en fordekt form for utbytting eller bedrageri, med sentralbankens og våre politikeres velsignelse. Dette kan sammenlignes med et pyramidespill – et slags moderne Casino. Pyramidespillet gjør oss alle, og spesielt våre barn og barnebarn til permanente gjeldsslaver.
Det er derfor en vanlig lønnsmottaker kunne kjøpe en bolig på 1950-60 tallet og nedbetale denne på 5-6 år, mens “mor var husmor”, mens den samme lønnsmottageren i dag ikke greier å nedbetale boliglånet i sin egen levetid, selv om begge foreldre nå er ute i jobb for å få endene til å møtes. https://www.youtube.com/watch?v=U0t5A1GMbTU
Det er derfor mange unge mennesker ikke kommer seg inn i boligmarkedet. FRL systemet har gjort oss alle til gjeldsslaver, og inflasjon (som ikke er noe annet enn en skjult skatt på vår inntekt), sørger for at pengene våre ikke lenger strekker til, men bokstavlig talt er erstattet av plastkort, dvs. kreditt/gjeld.
LITT HISTORIKK
Dette spillet viste seg tidligere da finanskrisen i 2008 utløste panikk hos banker og finansieringsforetak. Den utløsende faktoren var kollapsen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Det viktigste å forstå med Lehman-kollapsen er at størrelsen på nettogjeld ikke er avgjørende for å utløse en verdensomspennende finanskrise.
Lehman hadde nettogjeld på “bare” 129 milliarder dollar – ubetydelig i det store bildet. Panikken skyldtes at ingen av de andre bankene visste hvor utsatt Lehman egentlig var, ei heller – og enda viktigere – hvor utsatt alle andre ble som følge av Lehman-kollapsen.
Bankmarkedet er stort, og i mangel av slik kunnskap oppsto en dominoeffekt der bankene ble redde for å handle med hverandre – og likviditeten eller kredittilgangen tørket ut, med risisko for at bankene kollapser.
Mens du må stille din bolig og fremtidig lønn som sikkerhet for banklånet ditt, gir banken deg i realiteten en ubetydelig sikkerhet for pengene de “låner” av deg, rettere sagt, tapper elektronisk igjen og igjen med utgangspunkt i din lønn og sparekonto. Bankene kan i realiteten låne ut ubegrenset med nyskapt kreditt med utgangspunkt i din lønnskonto til ymse formål og finansielle tjenester du aldri får ta del i, men likefullt bærer all risiko for dersom/når tapene kommer.
En naturlig følge av panikk i bankmarkedet er at innskyterne forsøker å ta ut pengene sine. Med bankenes reserve – eller egenkapitalkrav på mellom fem og ti prosent kan det imidlertid være bare noen få innskytere som får ut pengene før bankene kollapser. Norges banksikringsfond er til liten hjelp – det dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene. Banksikringsfondet garanterer dekning på inntil to millioner kroner, men har bare midler til å dekke ca 30 000 kroner per innskuddskunde hvis man regner på det.
Dette er få klar over i dag. Selv om grensen på to millioner som garanti på innbyggernes kontoer er vedtatt i lovs form, vil fondet når det ikke strekker til eventuelt måtte hente dekningen gjennom økte skatter, som igjen rammer de samme innskuddskundene som allerede er skatteytere.
Norges finansminsiter Siv Jensen forsøkte lenge å opprettholde en garanti på to millioner kroner for deg og meg med lønns- og sparekontoer i norske banker, til tross for at EU ønsket at Norge skulle tilpasse seg et lavere europeisk nivå på 100 000 euro. I 2018 tilpasset Norge seg EU`s ønske, men det har ingen praktisk betydning fordi garantien ikke er verdt papiret den er skrevet på. Egenkapitalen i bankenes sikringsfond dekker kun snaue tre prosent av ethvert innskudd – det betyr 30 milliarder av totalt cirka 1000 milliarder kroner folk har satt inn i bankene. Dette er alt bankenes eget fond har til rådighet for den enkelte borger ved en mulig kollaps i penge-/kredittmarkedet.
“Av samlede innskudd på 2.448 milliarder kroner i norske banker, er kun 0,1 prosent, eller 2,7 milliarder, tilgjengelig for å veksles til kontanter.” https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2021/01/13/195732610/bankene-har-bare-500-kroner-per-innbygger-i-kontanter?fbclid=IwAR2pkmRhmm44Ql2x1fDKGEnwlJqAfQjvrLsWJbhEkGIDenXQxOitwUzUlJc
UTEN DEKNING
Pyramidespillet med borgernes penger foregår noenlunde likt i alle land. Vi kan se på den amerikanske sentralbanken FED (tilsvarer i denne sammenheng Norges Bank) og US Treasury (tilsvarer i denne sammenhengen Finansdepartementet) som eksempel:
Politikerne lover folket å bruke penger de i utgangspunktet ikke har på velferdsgoder. Treasury utsteder statsobligasjoner (gjeld) som kjøpes av de største bankene. Bankene selger obligasjonene (gjelden) til FED, men heller ikke FED har penger til å betale med. FED skriver ut en dekningsløs sjekk og betaler for obligasjonene til Treasury via bankene. Bankene tjener kommisjoner på overnenvnte handel. Denne øvelsen gjentas hver gang staten trenger penger.
DET SINNRIKE SYSTEMET
Det norske Finansdepartementet og Norges Bank bytter i realiteten gjeldspapirer med hverandre, som må nedbetales av nåtidens og fremtidens skattebetalere. Finansdepartementet bruker “de nye” pengene på velferdsgoder og til å betale statens lønninger. Når din arbeidskjøper overfører lønnen din til DnB, starter pyramidespillet for alvor. Pyramidespillet har et navn – Fractional Reserve Lending (FRL), som forklart tidligere. Når pyramidespillet ramler sammen, redder politikerne DnB først (dvs. banksystemet), og deg sist, dvs, du avkreves midler i form av skatter og avgifter for å holde dette sinnrike plyndrer systemet i livet.
EN MATEMATISK UMULIGHET
Hele den industrialiserte verden befinner seg i denne ukontrollerbare gjeldssituasjonen. Verdens totale gjeld har mer enn fordobblet seg siden finanskrisen i 2008, som en følge av bankenes eksponentielle kredittvekst. I de aller fleste land er det matematisk umulig å betjene eller nedbetale gjelden. Verdens totale derivatmarked har vokst fra om lag 7000 billioner kroner til cirka 17 400 billioner kroner, hvilket tilsvarer mer enn 20 ganger verdens totale BNP.
Trenger verden dette derivatmarkedet for at realøkonomien skal fungere? Selvsagt ikke. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke DnB ledelsen. DnB vil også være med på morroa. Derfor ba Bjerke om “dugnad” i 2014 for å øke egenkapitalen og dermed muligheten for å gamble bort enda mer av andres penger i derivat- obligasjon- aksje- eiendom- og andre markeder hvor finansielle instrumenter gir mulighet for å bruke innskyternes penger for å berike aksjonærene og ledelsen; alt sammen for innskyternes risiko.
Derfor har DnB en brutto derivatportefølje på svimlende 7,4 billioner kroner, hvilket er like stort som Oljefondet. Porteføljen skal angivelig ha en merverdi på 50 milliarder kroner (30 prosent av egenkapitalen), men med en slik eksponering blir det som en “tenk på et tall”- lek.
Trenger DnB en brutto derivatportefølje like stor som Norges oljeformue? Selvfølgelig ikke. Det dreier seg om spekulasjonsinvesteringer med innskyternes penger og for innskyternes risiko; all gevinst til banken og ledelsen, alt tap til syvende og sist til innskyterne.
I tillegg har DnB en egen handel portefølje i aksjer og obligasjoner på 300 milliarder kroner. Dette er finansielle instrumenter for å øke inntjening og dermed egne bonuser, og det er gjort med våre penger og for vår risiko. DnB bedriver regelrett gambling med kundenes innskudd, og tar like gjerne godt betalt for det.
Når du går i banken for å låne penger til ny bolig, er det disse samme “liksom pengene”, dvs. kreditt skapt av banken ut av ingenting som du låner. På et vis låner du pengene av deg selv. Men i forhold til “lånet” banken gir deg har den en helt annen risiko vurdering enn når den bruker opp dine innskuddsmidler på gambling i derivat, obligasjon eller aksjemarkedet.
Om det ikke er nok at det lånet du “får” av banken er skapt med kreditt gjort mulig av dine lønnsinnskudd, så vil banken ha sikkerhet i bolig og grunn for å “låne” deg pengene. Og de vil ha alt tilbake med renter. Det er ikke merkelig at bilprodusenten Henry Ford en gang uttalte at: “Hadde folk forstått hvordan bank- og pengemarkedet fungerer, da hadde det vært revolusjon i gatene i morgen.”
Fra boken “Farvel Menneske” av Hans Eirik Olav, utgitt 2020. Boken kan blant annet kjøpes her https://www.ark.no/boker/Hans-Eirik-Olav-Farvel-menneske-9788230348017?gclid=EAIaIQobChMIxeyOwZyD7wIVjAZ7Ch0M3wDCEAQYASABEgJ9XvD_BwE&gclsrc=aw.ds
Hva vil skje hvis kontantene forsvinner? https://olehartattordet.blogg.no/vet-du-hvor-pengene-dine-kommer-i-fra-og-hva-vil-skje-hvis-kontantene-forsvinner-2.html
Relatert lesing:
0 kommentarer
