“Ifølge bankene og deres talspersoner skal kontanter avskaffes fordi de er upraktiske, fordi de åpner for økonomisk kriminalitet og fordi de svekker kontrollen over pengebruken.
Hva er de virkelige argumentene?
Det finnes imidlertid helt andre grunner for at sentralbankene er så ivrige for å avskaffe kontanter akkurat nå. Viktigst er krisa i finanssystemet. Sentralbankene har forsøkt siden 2009 å sparke i gang økonomien ved å holde noe nær nullrente. Det har ikke lykkes. Flere banker har nå i virkeligheten innført negativ rente.
Med negativ rente straffes du for å ha penger i banken. Negativ rente er derfor et sterkt insitament for å ta pengene ut av banken og «putte dem i madrassen». For bankene ville de være katastrofalt om bankkundene skulle gjøre dette, særlig om det skjer på kort tid og i masseomfang. Og det kan det godt gjøre, dersom bankene innfører enda mer negative renter og kundene får følelsen av at pengene deres kvernes ned i sluket.
Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.
Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.
Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.
Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.
Så den neste bankkrisa blir et gigantran.
Total kontroll
Det finnes også andre, mer politiske argumenter. Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida. Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.
Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.” https://steigan.no/2016/02/bankenes-krig-mot-kontanter/
“Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?
Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.
Hva med resten? Resten er bankinnskudd, kontopenger. Hvordan lages de? Det er en godt bevart hemmelighet og et tabubelagt emne. Mange økonomer blir overrasket når de får høre det, og noen av dem nekter å tro det. Antakelig vet de færreste politikere det, for ikke å snakke om folk flest. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen røpte det i et foredrag nylig:
Bankene skaper penger – ut av ingenting!
Hvordan foregår dette? De private bankene – Nordea, DnB, Sparebank1 – skaper penger når de utsteder lån. Hvis du går til banken og får innvilget et boliglån på tre millioner – vips! – med et tastetrykk fører banken tre millioner kroner som innskudd på din konto, og nye penger har blitt til. Etter hvert som du betaler ned lånet, forsvinner pengene ut av sirkulasjon – de tilintetgjøres.
Det er altså ikke slik at lånet overføres fra en annen persons sparekonto, slik mange tror. Bankene kan i praksis lage så mye penger de vil, så lenge folk er villige til å låne, og så lenge banken tror kunden vil være i stand til å betale tilbake. Sentralbanken har ingen direkte kontroll over pengemengden i økonomien, men regulerer renten på lån ved å sette styringsrenten.
I utgangspunktet er ikke innskuddene de private bankene skaper, penger – det er lovnader om penger i form av kroner og mynt. Du må altså ikke tro du har penger i banken, for det har du egentlig ikke! Men du kan konvertere lovnaden om penger til penger om du vil, ved å ta ut kontanter. Siden vi stoler på at bankvesenet vil betale ut kroner og mynt når vi gjør krav på det, bruker vi disse lovnadene om penger (bankinnskudd) som betalingsmiddel ved å overføre dem til hverandres konti. Og hvis man kan bruke noe til å betale for seg – da er det jo penger, likevel.
Er pengene på bankkontoen dermed like gode som kontantene dine? Nei. Noen penger er bedre enn andre. Penger er ordnet i et hierarki, en pyramide. Sedler og mynt og reserver utstedt av sentralbanken troner på toppen, fulgt av kontopenger, som er et krav på kontanter. Lenger nede i hierarkiet har vi «pengeaktige» verdipapirer, som i prinsippet kan veksles inn i høyere former for penger.
Hva er det så som garanterer verdien av kroner og mynt – selve kongen på pengehaugen? Jo, det er det nettopp kongen som gjør. ”I promise to pay the bearer on demand the sum of ten pounds” står det på den britiske 10-pund-seddelen, med bilde av dronningen. Tidligere betød dette at man kunne kreve å veksle sine kontanter inn i gull. I dag kan man si at kongen – det vil si staten – garanterer at du får en viss mengde varer og tjenester for pengene dine.
Hvordan garanterer staten at norske kroner er gangbar mynt i Norge? Ved å kreve at alle betaler norske kroner i skatt – i tillegg til at norske kroner er lovfestet tvungent betalingsmiddel i Norge. Så lenge det er slik, vil norske kroner sirkulere som allment betalingsmiddel i Norge, og sikre at pengepyramiden står støtt.” https://www.dagbladet.no/kultur/ikke-tro-du-har-penger-i-banken/67670812?fbclid=IwAR0HZBYWln5QplkbOc4lEYr3ZFEVaZMaHyyUE8oZ0kNK57H12tvqxnRGUrM
Regjeringen er jo nødt til å ha flere samfunnsøkonomer. Og da undrer jeg meg over hvorfor de ikke har laget en analyse som viser hvor lenge vi har råd til å stenge ned landet. Hvordan skal Norge ta seg av de syke, arbeidsledige og andre sårbare her til lands hvis de ikke har penger til det? Hvis staten eventuelt går konkurs vil de da begynne å inndra våre eiendommer og eiendeler for å holde seg flytende. I så fall hvordan vil det påvirke folk sin helse? Hvordan vil en økonomisk kollaps virke på demokratiet? Hvor mange er villige til å ofre hus, hjem og jobb i kampen mot covid 19? Og hvorfor har ikke opposisjonen stilt spørsmål ved dette? Dette er spørsmål som burde være på alle sine tunger, ikke minst hos media. https://www.uib.no/econ/39522/hva-er-samfunns%C3%B8konomi?fbclid=IwAR0_6CJmAw88kj6Ft52bTCJK13bNUZ4YtYZFyr6RT-wkpZRoi07QPgui92A
“Når økonomien kollapser totalt og folk blir arbeidsløse, mister inntekt og banken beslaglegger huset, da først skjønner folk at de var lurt inn i en ond sirkel og jagde sin egen hale i årevis bare for og gjøre de få enda mektigere.”
Regjeringenhar hjulpet de som er rikest til å holde seg på beina, men det er ikke regjeringens penger som brukes til dette, det er våre penger, dine og mine, regjeringen forvalter disse pengene for deg og meg. Og da burde vi ha noen krav som innfris før våre penger brukes.
For det første så vil jeg ha en liste over hvilke det er som får støtte som ligger ute til offentlig skue, for det andre så vil jeg vite hvor mye de får, og for det tredje så vil jeg vite om disse pengene skal betales tilbake. Vi gir da ikke bort penger?
For det fjerde, så må jo også de som får disse pengene legge ut et offentlig regnskap slik at vi ser om de faktisk har behov for økonomisk støtte.
Og for det femte, de som tar ut utbytte, de sier jo klart i fra at de IKKE har behov for støtte, og hvis regjeringa allikevel gir økonomisk støtte til dem som henter utbytte, så er det jo noe som virkelig skurrer. Man må jo rett og slett være idiot for ikke å forstå at det da dreier det seg om kameraderi og korrupsjon.
Tusenvis av mindre bedrifter har gått konkurs, og de store står igjen som vinnere. Dvs at de kan presse opp prisene, for de har ikke lenger noen konkurrenter.
Selv om vi nå har en krise så betyr ikke det at vi skal legge bort vår evne til å tenke selvstendig.
Når en finanskrise oppstår slik som i 1929 der folk ble stående på bar bakke og ble slengt ut i forferdelig fattigdom, så er det ikke slik at resursene forsvinner.
Mat, drivstoff og alle de tingene som kan produseres de er fremdeles der, men samvittighetsløse parasitter som er totalt blottet for empati har svindelt til seg kontrollen over resursene. Personer som overhodet ikke er villige til å dele med seg, og som heller ikke mister nattesøvnen om deres medmennesker dør i hundre, tusen eller i milliontall rundt dem så lenge de selv har det bra.
Og når en slik tilstand oppstår så er det enkelt å splitte oss og sette oss opp i mot hverandre slik at vi retter fokuset feil vei. Hvis vi, folket står samlet under en slik krise, så kan vi ha tvinge dem som har svindlet til seg disse midlene å gi oss den levestandaren vi har krav på, hvis ikke så vil vi gå tilbake til føydalsamfunnet.
Opp i gjennom historien så har vi blitt lurt til å sparke nedover, til å legge skylda på ofrene i stedet for overgriperne, når skal det ta slutt, når skal vi lære?
Hvis man stiller korona krisa opp mot økonomisk ruin for Norge og hva konsekvensene av det vil bli, hva er da verst? Hvordan vil vi få råd til å opprettholde sykehus og ha råd til utstyr neste gang en slik infuensa kommer når landet er bankrott?
Anbefalt titting:
All Wars Are Bankers’ Wars
RISE UP – Norwegian SUBTITLES