Demokrati, et misbrukt ord

 

Grunnen til at historien gjentar seg er at folk flest er historieløse og at de tror at propaganda er synonymt med fakta, og da snakker jeg like mye om både leg og lærd. For det er nemlig ikke slik at jo høyere utdannelse man har jo mer innsikt har man i hvordan verden er og hvorfor den er slik. Svært ofte er det motsatte tilfelle. Her har du et introduksjonkurs i hvorfor historien gjentar seg og de fleste av oss ikke lærer noe av den.

 

“Demokrati er vel et av de ordene samtiden slår aller mest om seg med. Det har en så sterk posisjon i politiske programmer og politisk debatt at vel intet parti i dagens Norge ville våge å unnlate å bruke det i en programerklæring. Ordet har etter hvert  fått en uimotsigelig klang av idealet som om det var synonymt med rettferdighet, det høyeste gode, etc. Å foreslå at en eller annen statsfunksjon bør gjøres mindre demokratisk, synes rett og slett utenkelig.

Jeg tror det vil være en fordel å avlaste en del av følelsesbetoningen ved ordet demokrati, fordi ordet nå er brukt så hyppig og har slik enestående prestisje at andre slagord blir tappet for mye av sin kraft. Så vidt jeg kan forstå vil det gavne diskusjonen at det forekommer en viss variasjon av slagordene, og at ikke noe enkelt ord blir så prestisjemettet at det blir lønnsomt for enhver gruppe å ta det til inntekt for seg.

Enkelte ledende sosiologer har et klart blikk for betydningen av å presisere demokrati, f. eks. C. L. Becker, som uttaler: “Demokrati , likesom frihet, vitenskap og fremskritt, er et ord som vi alle er så kjent med at vi sjelden bryr oss med å spørre om hva vi mener med det. Det er en betegnelse som – slik semantikken sier det – ikke har noe referanse; det er ingen klar eller åpenbar ting som alle tenker på når ordet uttales. Tvert i mot, det er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, et slag semantisk bærenett som med litt manipulering kan ta imot hvilken som helst ansamling sosiale fakta vi ønsker å ha i det.

Vi kan få et diktatur like lett som noen annen type statstyre ned i det. Vi behøver bare strekke begrepet slik at det omfatter hvilken som helst form for styre støttet av flertallet innen folket, uansett beveggrunner og uansett midler man bruker for å fastslå folkets oppfatning, og før vi vet ordet av det  er Napoleons keiserdømme, Stalins Sovjetregime og Hitler og Mussolinis fascistiske systemer trygt plassert i nettet. “

Fra boken Demokratisk styreform  en presiserings-meny, av Arne Næss – utgitt av Universitetsforlaget – 1968

 

“Mange ledende politiske teoretikere vil ha oss til å tro at vestlig demokrati slik vi kjenner det i Norge eller USA i dag, er noe så nær det mest fullkomne systemet som vi feilbarlige mennesker kan håpe på å oppnå her på jorden. Er det noen som tviler radikalt på hvor godt vårt politiske status quo egentlig kan være, vil de bli lett stemplet som <<ekstremister>> av folk som som preker avideolisering.

Noen av disse teoretikerne har nærmest oppgitt demokratiets klassiske idealer, – med ett karakteristisk unntak: lovlighetsidealet. De oppfatter demokratiet som bortimot ensbetydende med forsvar av status quo. For meg er det en fundamental politisk-teoretisk arbeidshypotese at ethvert politisk system vil ha en tendens til å bli mer tyrannisk jo føyligere borgerne er.

Det vestlige demokratiet er neppe noe unntak fra denne regelen. Det er dessuten en eiendommelighet ved demokratiene at borgerne ikke bare gjør hva myndighetene bestemmer, men at de har en tendens til å oppfatte offentlige påbud som ikke bare rettslig, men også moralsk bindene, fordi myndighetene jo sies å representere folkeviljen.

Demokratiske regjeringer prøver i likhet med alle andre regimer å isolere og politisk kastrere de mest radikale opponenter. Om demokratiske regjeringer innad har opptrådt mindre ekstremt og brutalt enn de fleste diktatoriske regimer, skyldes det formodentlig snarere den vanlige stabilitet i de fleste demokratiske land enn noen virkelig anerkjennelse av verdien av opposisjon og dialog om fundamentale politiske spørsmål. Retten til å ha avvikende meninger forkynnes ganske visst som et av de mange politiske fortrinn ved systemet vårt.

Radikale opponenter må i atskillig grad tolereres, men der er mange forholdsregler som hindrer at deres oppfatninger får en fair sjanse til å bli hørt. Som Robert Michels og mange senere forskere har påvist, har alle stater og andre store organisasjoner tendenser i retning av oligarki, og blir lett redskap for sine respektive oligarkier på bekostning av de menige organisasjonsmedlemmer (borgernes) interesser.”

Fra boken “Når lov må brytes. Sivil ulydighet i teori og praksis” av Christian Bay 1968

 

“Det største foræderi er ikke forræderi mot regjeringer, men forræderi mot folket.
Forræderi mot folket blir begått på mange forskjellige måter.
Undertrykkelse gjennom vold, terror og inkvisisjon, utbytting, utplyndring og utarming av millioner av menn og kvinner, despotiske lover og bruk av domstolene som redskaper for repressalier, løgnaktig propaganda og kunstig oppegging av det ene lag av folket mot det andre, igangsetting av kriger og den uhyggelige alkymi som går ut på å forvandle menneskeblod til gull: alt dette er former for forræderi mot folket.
Og felles for dem alle er den desperate viljen hos et priviligert mindretall til å bevare sin makt og øke sine fordeler på bekostning av det store flertall og dets lidelser.


Forræderi mot folket er ingen ny foreteelse i verden. Dets mørke tråd går gjennom all overlevert historie. Men i vår tid, da folket er blitt sterkt som aldri før og dets krav om bedre liv er uavviselig, er de midler som de få bruker for å undertrykke de mange blitt stadig mer hensynsløse og desperate. Fascismen var et produkt av denne hensysløsheten og desperasjonen. Den tyske borger som aktivt satte seg til motverge mot naziregimet, var ikke en forræder, men en sann patriot, det var naziregjeringen som var forrædersk.”


De forbrytelser og sammensvergelser som ble begått i fortiden, det være seg i Nazi Tyskland, kommunist Russland, USA eller her i Norge for den saks skyld, fortsetter i det skjulte i dag. Hvis vi skal ha en mulighet til å opprettholde demokratiet og fred i verden, så avhenger det av at vi forstår denne reelle trusselen, og ikke bare avfeier den som en fantasi.”

Fra forordet til boken Høyforræderi (High treason) av Albert E. Kahn, Falken Forlag 1951.

Boken kan leses i sin helhet her – http://olehartattordet.blogg.no/1485604775_forrderi_mot_folket.html

 

Hvorfor er det sånn at uansett hvor mye intelligens og godhet vi ser i verden, så er det allikevel krig, lidelse og urettferdighet ? Uansett om man har en kreativ plan, ideologi, eller en filosofi som kloke hjerner har utarbeidet, så står vi på stedet hvil eller mer korrekt, jo verre blir tilstanden. Siden tidenes morgen har denne tilstanden gjentatt seg om og om igjen.

Svaret er at sivilisasjon, slik vi kjenner den, for det meste er en konstruksjon skapt av psykopater. All sivilisasjon, vår inkludert, har blitt bygd på slaveri og massemyrderier. Psykopatene har spilt en stor rolle i utviklingen av vår sivilisasjon fordi de er skapt til å lyve, drepe, jukse, stjele, torturere, manipulere, og generelt påføre andre mennesker store lidelser uten å føle anger eller få dårlig samvittighet, og på den måten kan de etablere en egen følelse av sikkerhet/trygghet gjennom dominans.

Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden.

Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.

Marta Stout skriver i sin bok The sociopath next door https://www.adlibris.com/no/bok/the-sociopath-next-door-9780767915823 at psykopatene manipulerer oss ved å bruke vår skyldfølelse. De overbeviser oss om å gi dem en ny sjanse, og får oss til å ikke fortelle andre hva de har gjort. Denne evnen til å kontrollere informasjonsflyten er en av deres viktigste egenskaper.

En annen av psykopatens egenskaper er hva Lobaczewski kaller deres spesielle psykologiske kunnskap om oss ikke-psykopater. De har studert oss på nært hold gjennom hele deres liv, de kjenner oss bedre enn vi selv gjør. De vet hvilke knapper de skal trykke på for å få den reaksjonen de vil ha, slik at de kan bruke våre følelser/emosjoner mot oss. Og det kan også virke som om de har en hypnotisk makt over oss.  Når psykopaten har fått oss i sitt garn, vil vår evne til å tenke rasjonelt avta, ja kansje til og med bli lammet. Det er først senere når vi er ute av deres grep  at tankens klarhet gjenopprettes og vi begynner å lure på hvordan de klarte å trollbinde oss slik de gjorde uten at vi la merke til det.

Det er ikke bare det at de begjærer makt og eiendeler, de føler også at de har rett til det de måtte begjære bare fordi de som individer eksisterer, men de får også en glede av å tilrane seg andre sine eiendeler, stjele æren for andres arbeide, svindle og drive med utpressing. For dem så er dette langt søtere frukter enn det de kan tjene gjennom ærlig arbeide. De lærer også i veldig tidlig alder hvordan deres personlighet kan ha traumatiserende effekt på ikke-psykopater, og hvordan de kan dra nytte av denne roten til terror i den hensikt å oppnå sine mål.

Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.

Vi har allerede den kunnskapen som er nødvendig for å diagnostisere psykopatiske personligheter og holde dem unna posisjoner der de kan få makt. Vi har den kunnskapen som er nødvendig for å demontere de institusjoner der psykopater spesielt blomstrer – militære, etterretningsorganisasjoner, store konserner og hemmelige samfunn. Vi trenger å spre denne kunnskapen og viljen til å bruke den, så bredt og så raskt som mulig.

Fram til kunnskapen og bevissthet om psykopati får den oppmerksomheten den fortjener, og blir en del av den generelle kunnskapen om alle mennesker, er det på ingen måte noen som kan endres effektivt over lengre tid. Hvis halvparten av de som kjemper for sannheten, som kjemper for å stoppe krig eller som vil redde jorden ville fokusert sin innsats, tid og penger på å eksponere psykopati, så ville vi fått utrettet mer enn menneskeheten noen gang tidligere har fått utrettet.

Siden tidenes morgen har det alltid vært vært individer med slike personlighetsforstyrrelser som har kommet til makta og fått kontroll over den. Dvs at alle politiske partier, også de som påstår og være demokratiske ut til fingerspissene, kan infiltreres av slike indivder og på den måten kan de innføre diktauret gjennom et demokratisk dekke https://olehartattordet.blogg.no/i-bakvendtland-der-kan-alt-ga-an.html

 

 

“Uttrykket “En løgn fortalt at én gang er en løgn, men en løgn fortalt tusen ganger blir sannheten” tilskrives den nazistiske propagandisten Joseph Goebbels. Det er ingen konkrete bevis på at han er forfatteren, men det er et godt sammendrag av hva han gjorde under andre verdenskrig. Hans arbeid var så effektivt at det fortsatt er de som i dag forsvarer “sannheten” i det tredje riket.
Goebbels arbeid var så vellykket at mange verdensledere gjentatte ganger har kopiert hans strategier. Mektige sektorer som fortsatt bevisst setter pris på løgner som en måte å manipulere sinnene til de de vil påvirke på. På den måten klarer de å overbevise folk om å akseptere det uakseptable og støtte planene som bare er til fordel for fåtallet.
Takket være den nazistiske erfaringen, innså mektige samfunnssektorer at folk er i stand til å tro på enhver melding, så lenge den er presentert på riktig måte. De måtte bare opprettholde absolutt kontroll over media og alle institusjoner som overfører ideologi. For eksempel, skoler. Det var nok å vifte flammen av frykt, hat og usikkerhet. Når det er gjort, fant de opp en praktisk “sannhet” og gjentok den til døden.
Gjentagelse genererer svært dyp tro. Når hjernen møter en ny situasjon, er det en ubalanse. Etter dette kommer assimilasjon, innkvartering og tilpasning. Det er som når vi kommer til en ny by, og i begynnelsen føler vi oss fortapt. Men litt etter litt, etter at vi ser de samme stedene om og om igjen, begynner vi å bli kjent med byen. Til slutt blir våre nye omgivelser en del av oss. Faktisk lager vi et slags personlig kart over hva vi lærer.
Noe veldig lignende skjer med løgner. Sinnet tilpasser seg å lytte til løgnen, oppfatter den, og inkorporerer den i sin tankegang. Den er kjent, velkjent. Det er det alle andre er enige om. I tilfelle av løgner fra maktsektorer er det også svaret på frykt eller usikkerhet. Eller det kan være en forståelig forklaring på noe vi ikke vet eller ikke kan forstå.
Det nære forholdet mellom makt og media er ikke gratis. I nesten alle land, er de mektige økonomiske gruppene eller politikerne tradisjonelt sett de som har kontroll over pressen. Inntil nylig var uavhengige medier en eksotisk blomst. Med opptreden av sosiale medier, har dette endret seg. Uavhengige stemmer er mye mer vanlige nå, og det er mange alternative måter å bli informert på.
Likevel har sosiale medier sine egne løgner. Til syvende og sist spiller det ingen rolle hvilket medium du får informasjonen din fra, men hva intensjonen er. I tillegg, og viktigst, er spørsmålet om hvor mye leseren eller lytteren bryr seg om sannheten. Som det gamle ordtaket går, “Det er ingen verre blind mann enn han som ikke vil se”. Dette er alltid sant i sfæren av sosiale sannheter og løgner.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html

 

 

Kunnskapsløshet blant folket er grunnen til at historien gjentar seg, fordi man ikke forstår hva som skjer men heller setter sin lit til påstander som media spyr ut og fordi man velger å tro på sosiopatiske statsledere. Alle har muligheten til finne ut hvordan virkeligheten er, men få gjør det, og når katastrofen er et faktum, da vender raseriet seg mot dem som vi får beskjed om å vende raseriet mot, noe vi selvfølgelig også gjør, og derfor gjentar historien seg gang på gang. Vår største kamp er ikke mot hungersnød, krig og lediggang, det er kampen mot hersketeknikker, kunnskapsløshet, manipulering og propaganda. https://olehartattordet.blogg.no/1443555923_kunnskapslshet_blant_.html

 

Hvorfor lærer vi ikke noe av historien? https://olehartattordet.blogg.no/1466373728_hvorfor_lrer_vi_ikke_.html

 

En verden konstruert av psykopater https://olehartattordet.blogg.no/1519070616_en_verden_konstruert_av_psykopater.html

 

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Hvordan psykopater og narsissister snur fornuften på hodet https://olehartattordet.blogg.no/nar-rasisme-og-hykleri-gar-hand-i-hand.html

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg