Så når tar de da turen til Libya som de bombet tilbake til steinalderen for å knele foran den traumatiserte befolkningen der for så å be om unnskyldning?
“Hannah Arendt sa altså at forestillinga om at alle hvite er skyldige i hvites undertrykking i fortida er en feilaktig oppfatning, og hun kalte den altså «omvendt rasisme». Det samme var Frantz Fanon inne på da han avviste den tankegangen.:
“Den svarte huden min er ikke et depot for spesifikke verdier. / … / Jeg som en farget mann har ikke rett til å håpe at det i den hvite mannen vil være en krystallisering av skyld overfor fortiden til min rase. Jeg som en farget mann har ikke rett til å søke måter å tråkke ned stoltheten til min tidligere mester på. Jeg har verken rett eller plikt til å kreve erstatning for mine undertrykte forfedre.
Det finnes ikke noe svart kall; det er ingen hvit byrde. /…/ Skal jeg be hvite menn i dag svare for slavehandlerne på det syttende århundre? Skal jeg prøve på alle tilgjengelige måter å få et skyldskompleks til å spire i sjelen deres? / … / Jeg er ikke en slave av slaveriet som dehumaniserte mine forfedre.”
Fanon avviste altså at det skulle finnes noen form for «hvit arvesynd». Det er helt opplagt noe religiøst over woke-tankegangen. Det likner tidligere tiders djevelutdrivelser, og vi får det demonstrert når hele partiledelsen i Det demokratiske partiet i USA kneler – formodentlig for å bekjenne sin skyld for den «systemiske rasismen».”
“Statuer veltes og det reises krav om å fjerne alle spor etter folk som på en eller annen måte har hatt noe å gjøre med slavehandelen i gamle dager. Dette regnes som en viktig kamp. Men hvis man er opptatt av kampen mot slaveri, og det bør man være, hvorfor protesterer man ikke mot dem som hjelper fram slaveriet i dag?
Norges og Natos bomber ryddet vei for slavehandelen i Libya
Da NATO med Norge og den rødgrønne regjeringa i spissen i 2011 bombet Libya sønder og sammen ødela de Afrikas mest velfungerende land. Tallet på ofre har man aldri forsøkt å finne ut av, for det er ikke slik at Black Lives Matter hvis det er Nato som tar dem.
“Politisk korrekte krever at statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheatret skal fjernes fordi han angivelig investerte i slavehandel. De samme menneskene har neppe tenkt så mye over at viktige komponenter i de smarttelefonene de bruker daglig er gravd ut av barneslaver i Kongo. Og de har neppe lest så mye om slavehandelens historie at det gjør noe. Så la oss snakke om slavehandel.
Hvite, svarte og brune tok slaver.
Slaveriet er en del av menneskehetens historie. Det har eksistert på alle kontinenter og alle oldtidskulturene var bygd på slaveri. Når hvite middelklassemennesker nå blir dressert til å knele for å vise sin skam over de hvites skyld, så skulle arabere eller egyptere eller kinesere med samme grunn ha knelt for sine forfedres misgjerninger.”
“Det er oppsiktsvekkende og skremmende at de samme partiene vil forby ytringene de ønsker å bekjempe.
Mona Berger fra SV og hennes allierte foreslår dette vedtaket: «Bystyret ber kommunedirektøren gå i dialog med politiet med den hensikt å kunne forby grupper, partier og organisasjoner å benytte kommunal grunn til markeringer med et rasistisk budskap.» I neste setning følger en henvisning til «rasismeparagrafen».
Med andre ord: De politiske myndighetene skal forhåndssensurere ytringer de anser som «rasistiske». De skal sette politiets voldsmakt inn for å undertrykke slike ytringer så de ikke kan forekomme på «kommunal grunn».
Hvorfor er dette ingen god ide? La meg nevne det første som faller meg inn.
1 Forslaget innskrenker ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, to forutsetninger for demokrati som venstresida og arbeiderbevegelsen har kjempet for i snart 200 år.
Hvis man ikke har evnen til å tenke balansert, så blir man dogmatisk, og da vil man helst kvele de stemmene som utfordrer ens dogmatisme, man er med andre ord ikke interessert i å bruke fornuft, logikk og dokumentasjon for å vise at man har sannheten på sin side, men bruker sensur som et våpen slik at kun de meningene som man selv oppfatter som riktige får lov til å sirkulere.
På den måten vil det aldri bli noe fremskritt, men stagnasjon, og det vil samvittighetsløse individer alltid benytte seg av for å komme i maktposisjoner, der det til slutt kun vil bli deres meninger og “sannheter” som vil være gjeldene.
Og alle som er for sensur er enten individer som forstår dette eller så er de naive hjelpere til oppbyggingen av neste diktatur.
“The answer to bad speech is not censorship, the answer to bad speech is more speech. We have to exercise and spread the idea that critical thinking matters, now more than ever, given the fact that lies seem to be getting more popular.”
Edward Snowden
Mer relatert lesing:
“Dobbeltenkning i romanen 1984:
For det første er en av de viktigste måtene som regjeringen opprettholder kontroll over befolkningen, konseptet med dobbeltenkning. Dobbeltenkning er kraften til å holde to motstridende meninger samtidig. De er to motstridende oppfatninger på samme tid av samme person.
I Oceania er befolkningen utdannet i dobbeltenkning så de vet hvordan man aksepterer motsetninger og forstår deres praktiske eksistens. I det kontrollerte samfunnet i romanen 1984 er ikke tegnene på en totalitær regjering skjult. Totalitarisme blir det undervist om, og folket både godtar og avviser det samtidig. Dette gjenspeiles i regjeringens tre slagord:
«Krig er fred. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.»
Det endelige målet med dobbeltenkning er å få befolkningen til å tenke på denne måten automatisk. Regjeringen vil at folket venner seg til å holde to motstridende tanker i hodet uten å innse at de er motstridende. Skjer dette i virkeligheten?
Mange studier har vist at hjernen vår støtter motstridende ideer. Ideen dreier seg om Festingers teori om kognitiv dissonans. Teorien hans sier at det er mulig for oss å ha dissonante ideer. Festinger sier imidlertid at det er mekanismer i hjernene våre for å ignorere eller løse den dissonansen. Dobbeltenkning vil være en måte å rasjonalisere dissonanser på og være i stand til å eksistere med dem.
I virkeligheten bruker vi dobbeltenkning mer enn vi forestiller oss. Regjeringene utnytter dette og bruker dobbeltenkning til en viss grad. Et klart eksempel er fiendskapet vårt mot terrorangrep. Imidlertid utfører samtidig mange land handlinger av samme art og selger til og med våpen til disse terroristgruppene. Vi må være ekstremt forsiktige. Rasjonaliseringen av motsetninger er en automatisk prosess, og vi kan utføre den prosessen uten å innse det.
Et annet viktig aspekt av regjeringens kontroll i 1984 er kontrollen med tanken. For å oppnå tankekontroll forsøker regjeringen å endre språk slik at tanken blir praktisk i stedet for nyttig som kan brukes til argumentasjon. Faren er at folk tenker for mye, det vil ødelegge dobbeltanken, og dette vil føre til regjeringens ødeleggelse. Hvis vi følger Sapir-Whorf-hypotesen, foreslår Orwell at ved å bytte språk kan vi forandre det menneskelige sinnet.
For å oppnå tankekontroll reduserer Oceania-regjeringen språket til dets enkleste form, og gjør det til et helt pragmatisk språk. På denne måten mister synonymer og antonymer sin betydning. Det er ikke lenger interessant å formidle nyanser av ord som fører til avgjørelser og tolkninger. Antonymer genererer frykt, og konflikt baner vei til rasjonalitet. Et eksempel på dette kan være å fjerne ordet “krig” fra ordlisten og bare snakke om det når det gjelder mer fred eller mindre fred.
Leksen vi kan lære av dette nye språket er at språk kan være farlig i livene våre. Språket er i stand til å forandre oppfatningen og tenkningen vår. En politisk diskurs kan således virke svært forskjellig avhenging av ordene som brukes til å beskrive den. Når en politiker prøver å sette ord som “demokrati,” “konstitusjonell” og “fred” mot ord som “angrep” eller “krig,” forsøker de å få sympati fra borgerne sine. Av denne grunnen er det viktig å utforske begrunnelsen bak hvorfor folk bruker et bestemt språk.
Til slutt, i romanen 1984, ser “Store Bror” alltid på og kontrollerer alt. “Store Bror” ser på innbyggerne overalt, til og med i deres egne hjem. Selv innen familier blir barn utdannet til å vokte foreldrene sine og fordømme dem hvis de begår en forbrytelse. Et viktig aspekt ved kontroll er manipulering av informasjon.
For Oceania kan regjeringen omskrive fortiden for å opprettholde regjeringens stabilitet. I romanen er Sannhetsministeriet dedikert til å forandre alle skrifter, aviser og bøker til fordel for “Store Bror”. Hvis “Store Bror” sa at sjokoladerasjoner skulle gå opp og det er faktisk mindre nå enn før, ville “Store Bror” endre data for å få det til å se ut som om sjokoladerasjonene faktisk økte.
Vi er ikke immune mot manipulering og kontroll av informasjon. Massemedia, inkludert fjernsyn, radio og aviser, har vanligvis partier og regjeringer som endrer informasjon for å påvirke meningene våre. Derfor krever all informasjon vi mottar at vi tenker kritisk om det vi leser.
Til slutt, i romanen 1984 utgjør Orwell et veldig interessant dystopisk samfunn med store paralleller til det nåværende samfunnet vårt. Det er viktig å reflektere over disse parallellene og se de potensielle feilene i samfunnet vårt. Hvis vi ønsker å unngå å utvikle oss mot en orwellsk verden, er det viktig å opprettholde en kritisk holdning mot mekanismene som påvirker og overtaler oss.” https://utforsksinnet.no/romanen-1984-av-george-orwell/
Dette er en utrolig viktig video å se. Her snakker vi virkelig om ett budskap som virkelig promoterer demokratiet og ytringsfriheten på en svært fornuftig og rasjonell måte. Dagens snowflake generasjon står på fascistenes og diktaturets side, de er bare så hinsides historieløse og virklighetsfjerne at det dessverre blir umulig for dem å forstå det.
“Det er åpenbart like dumt å si at rasisme ikke finnes, som å si at alt er rasisme. Mange mennesker har opplevd og opplever fordommer, marginalisering og undertrykkelse. Det er riktig å kjempe for synlighet og likebehandling. Det er prisverdig å stå opp mot urett. Det er heller ikke galt å være stolt av hvem man er.
Men det å være, eller historisk å ha vært, utsatt for urett gir ingen frikort til i neste omgang å sette ytringsfriheten på pause, eller å tildele enkeltindivider historisk skyld basert på deres kjønn, legning eller hudfarge alene.
Det politiske sentrum må samle seg til felles kamp mot de illiberale utslagene av den identitetspolitiske vekkelsen som nå brer seg i Vesten. Det som står på spill, er den demokratiske samtalens overlevelse i et fremdeles åpent samfunn.”
“– Det er en ny, merkelig form for fascisme, mennesker som mener de vet hva du kan si og ikke si, det er underlig (…) Denne trendy myten at folk som ønsker ytringsfrihet kun er ute etter å si grusomme ting hele tiden. Dette er rett og slett ikke sant, ytringsfriheten beskytter alle, sier Gervais i et intervju på talkRadio.
Han kaller alle som forsøker å avskaffe ytringsfriheten ved å snakke om «hatefulle ytringer» for fascister, som skjuler seg bak falsk godhet og sier: Vi er de gode, vi kjemper for sosial rettferdighet, vi ønsker det beste og det vi sier gjelder.
– De forstår ikke hvor korrupt og galt det er (…) Hvis du er litt venstrevridd er du Trotsky, ikke sant? Hvis du er litt konservativ er du Hitler, og hvis du er i sentrum og forsøker å se begge sider av argumentene så er du en feiging.
Ingen land burde ha lover mot ytringer bare fordi noen, et eller annet sted kan bli krenket, for noen, et eller annet sted, vil føle seg krenket av absolutt alt, mener Gervais.
– Bare fordi du er fornærmet, betyr det ikke at du har rett.
Utsagnet «Jeg er fornærmet» har i dagens kultur erstattet behovet for å forme et argument, sier han videre. Det vil dessuten være umulig å straffeforfølge hatefulle ytringer på en rettferdig måte, siden det ikke finnes noen enighet om hva hatefulle ytringer er.
Det farlige som skjer nå er at den ene siden får definisjonsmakt og bestemmer reglene. Disse menneskene som vil redefinere og avskaffe ytringsfriheten er de virkelige fascistene, sier Gervais.
