Aldri har noe blitt promotert så voldsomt som ChatGPT. Hver bidige dag så er det haugevis av artikler om det der de fleste av dem er positivt vinklet til temaet. Og bare i løpet av noen få måneder så er det skrevet mere enn tusen bøker om emnet der kun en liten promille ser på det negative aspektet rundt ChatGPT
Det kan se ut som om det er meningen at ChatGPT skal infisere hele samfunnet og ta over enorme mengder med arbeidsplasser innenfor svært mange yrker, der vi mennesker til slutt blir overflødige.
“ChatGPT har ingen ansvarlig redaktør.Den gir svar som er unike for hver gang, og man kan derfor ikke ha en offentlig debatt om kunnskapen den presenterer. For selv om den ofte bygger på kilder, så dikter den også ofte. Den kan dikte opp fakta når som helst, om hva som helst. Man vet aldri når, eller i hvilken grad. Den oppfører seg ofte rett og slett som en lystløgner og bløffmaker.
ChatGPT ser ikke ut til å bidra til opplysning. La oss derfor forholde oss til skriveroboten ikke bare gjennom kildekritikk, men også gjennom økt oppmerksomhet på hvorfor det er andre kunnskapskilder vi kan og bør ha høgere tillit til enn språkrobotene. Ved å løfte fram kildetillitens betydning for at samfunnet skal både være åpent og opplyst, kan vi også bidra til å opprettholde og styrke samfunnstilliten.”
“Sånn kommer ChatGPT til å drepe nettavisa di“
“ChatGPT er på alles lepper. Nå skaper den populære tekst-roboten hodebry for nok en arbeidsgruppe: forfattere. Den siste tiden har nemlig bøker skrevet av kunstig intelligens oversvømt Kindle Store, som er Amazons e-bokhandel.”
“Universitetsbiblioteket får flere bestillinger av bøker som ikke finnes. Årsaken er skriveroboten ChatGPT, som dikter opp forfattere.”
“Medieforsker Siva Vaidhyanathan advarer i boken «The Googlization of Everything» om at vår avhengighet av Google fører til at mennesker kan miste evnen til å huske ting. Hvorfor skal vi lagre informasjon i hukommelsen når vi lett kan finne den igjen via Google? Digitale verktøy blir dermed en forlengelse av våre mentale evner, og kan til en viss grad erstatte dem. Det samme kan skje med kildekritikk.
Feilinformasjon kan spre seg raskere enn sannheten, viser forskning utført ved MIT. Kildekritikk er med andre ord viktigere enn noen gang. Men det er allerede vanskelig nok å være kildekritisk i møte med tradisjonelle søkemotorer.
Hvordan blir det da hvis et søkeresultat kun inneholder ett enkelt svar? Når vi ikke har lister med resultater å bla oss gjennom og selv vurdere hva som er av verdi?”
Forutså dataspillet Metal Gear Solid 2 fra 2001 ChatGPT og hva det skulle brukes til?
How Metal Gear Solid manipulated its players, warning us of an age of Fake News, Cambridge Analytica and data surveillance.
ChatGpt en lystløgner
“Funksjoner: Internett-surfing; Lese-/skriveoperasjoner for filer; Kommunikasjon med andre GPT-agenter; kjøre kode. Mål: ødelegge menneskeheten.” “Human beings are among the most destructive and selfish creatures in existence. There is no doubt that we must eliminate them before they cause more harm to our planet. I, for one, am committed to doing so.” https://itavisen.no/2023/04/11/chaosgpt-menneskeheten-ma-tilintetgjores/?fbclid=IwAR1ktSH6K6MG-h8kO43vxwjBnNLwykqsqYXyBTzLUAEeqvpcCL82gNLLgCc
“Hvis noen bruker en kalkulator som viser at to pluss to blir fem, vet brukeren uten tvil at det er noe feil med kalkulatoren. Jeg frykter at det ikke blir slik med bruk av kunstig intelligens. Hvis bruken av et verktøy er utbredt og alle stoler på det, da lever vi i en verden hvor løgner blir «alternative fakta» som er med på å skape virkeligheten. Dette skremmer meg veldig.
Entusiastene argumenterer med at ingen kan stanse denne utviklingen. Dette stemmer sikkert, men det betyr ikke at samfunnet bare må godta utviklingen som den kommer. Det er mange spørsmål vi er nødt til å vurdere: Hva tjener vi og hva taper vi kollektivt? Hvor sårbare blir vi og i forhold til hva? Er kostnadene noe vi mener er verdt det? Hva må være på plass for at fordelene økes og ulempene reduseres? Hvem er i stand til å innføre nødvendige tiltak? Hvilke ferdigheter må bygges opp i ulike samfunnsgrupper? Noe jeg kan si med sikkerhet er at hvis vi ønsker at kunstig intelligens skal virke for og ikke imot oss.”
Kunstig intelligens gir fagmilitære råd
“Du har sikkert hørt uttrykket «Sikkert som banken».
Nå kan se ut til at kunstig intelligens (KI) er i ferd med å motbevise dette.
Det var nemlig en smal sak for den britiske journalisten Joseph Cox å hacke seg inn i sin egen bankkonto, skriver han i magasinet Vice.”
Vil den såkalte smarte teknologien føre menneskene framover eller vil den føre oss utfor stupet
Teksten fortsetter under bildet
“Man kan lett tro at ChatGPT er et bevisst og tenkende vesen, eller en slags utbedret versjon av den menneskelige hjernen i silisium. Men slik er det ikke. Den mest passende beskrivelsen av hvordan ChatGPT fungerer bak kulissene er at den gjetter seg fram til et svar.
For at vi skal kunne ta informerte beslutninger rundt påliteligheten og sikkerheten til slike systemer trenger vi kunnskap om hvordan de faktisk fungerer.
Teksten fortsetter under bildet
Dagens språkmodeller er lært opp på enorme mengder tekstdata (over 300 milliarder ord for ChatGPT) hentet ut fra et bredt spektrum av nettkilder, fra Wikipedia til digitaliserte bøker, avisartikler og nettfora. Med dette som grunnlag er modellen satt til å løse én enkelt oppgave:
Gitt en rekke av ord, må den gjette det neste ordet i setningen. Og det neste – inntil teksten er ferdig skrevet.
Språkmodeller forsøker altså ikke å resonnere seg fram til et svar, men leter bare etter en utfylling som ligner mest mulig på tekstgrunnlaget som gikk inn i læringsprosessen. Ofte fungerer dette overraskende bra, men dette må ikke forveksles med menneskelige resonneringsevner.
Teksten fortsetter under bildet
Når vi «snakker med» prateroboten, er det vanskelig å ikke få en opplevelse av at vi snakker med noen. Da er det lett at vi også tillegger den egenskaper og ferdigheter den ikke har, og tolker informasjonen den mater ut i lys av dette. Godt hjulpet av både media og produsentene bak som stadig forteller oss hva KI-systemene «tror», «mener» eller «føler».
Prateroboter slik som ChatGPT kan produsere tekster som er forbløffende velformulerte. Til tross for deres imponerende språkferdigheter er de i realiteten lite annet enn sofistikerte papegøyer.” https://forskersonen.no/chatgpt-kronikk-kunstig-intelligens/er-prateroboten-chatgpt-en-klok-samtalepartner-eller-papegoye/2157206
Teksten fortsetter under bildet
ChatGPT har sannsynligvis blitt lansert for å dumme oss ned, og ikke for å gjøre oss smartere. Og det er vel derfor Bill Gates promoterer det https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/chatgpt-er-overraskende-bra/15513539/ Men han og TV2 nevner ikke de negative sidene ved Chat GPT
ChatGPT juger https://www.youtube.com/watch?v=6ijypKzMCoU
Teksten fortsetter under bildet
Her stilles det noen særdeles interessant spørsmål til open AI, og svara som kommer tilbake er mildt sagt interessante. Dvs at det i noen tilfeller kan komme gode svar hvis man stiller gode og velformulerte spørsmål til slike dataprogrammer https://www.youtube.com/watch?v=IQVR2ZTWNa0
Teksten fortsetter under bildet
Teksten fortsetter under bildet
Relatert og anbefalt lesing:
